Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplassert Schæfer hannhund knurrer på sambo


Blush
 Share

Recommended Posts

Hei.

Har hatt hunden i ett halvt år nå, han er snart 2 år. Jeg har hatt flere av samme rase, men dette er første hannhund. Med meg er alt mellom oss fryd og gammen. Vi går på dressurkurs, går fine turer, koser mye. Han sliter litt med å være alene hjemme, samt å passert andre hunder på tur, men vi trener og håper å få det til bedre til etterhvert. 
Han har siden vi overtok vist at han er litt nervøs, skvetten og «mørkredd». Litt etter litt har han begynt å knurre mot samboer…. Særlig hvis han plutselig kommer fra ett rom, opp trappen e.l. Han knurrer svakt, og går vekk - eller unna. Dette er ikke gøy, og jeg synes det er ubehagelig. Samboer er ikke redd, og prøver på oppfordring å ikke stirre, men kaste godbiter når han ellers er i nærheten. 

Noen som har opplevd noe liknende, og kan komme med innspill på hva dette er -  eller hvordan vi kommer videre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst: Knurring er et avstandssøkende signal, og det er kjempeviktig at dere ALDRI straffer hunden for det. Når jeg sier straff, så inkluderer det streng stemme, "fy!" og den slags. Det er også viktig at samboer respekterer knurringen, og lar han være i fred når hunden knurrer og trekker seg unna.

Er dette noe nytt, eller har hunden vært sånn mot samboer i 6 mnd? Er han sånn både inne og ute? I alle situasjoner? Hvordan er han rundt andre menn? Eller fremmede mennesker generelt sett? Er hunden sånn enten du er hjemme, eller om det bare er samboer og hunden som er sammen? Er samboer høylytt, brå i bevegelsene, røyker eller bruker hygieneprodukter med sterk lukt, spiller høy musikk, er veldig streng i stemmen når han korrigerer, eller har han lekt litt for røft med hunden?

Det aller beste er å finne ut hva som plager hunden, og ta det derfra. Kanskje er det behov for veterinærsjekk, kanskje trenger dere adferdskonsulent, men da er det lurt å kartlegge litt først.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei og takk for fyldig svar.

Jeg er klar over at knurring ikke skal straffes (men det er vanskelig å ikke si nei når det skjer?). Sambo går ikke etter han. Han er tidvis også flink til å belønne øyekontakt med godbit. 

Dette med knurring var ikke der i starten, men kom for 3-4 måneder siden, og det er svak knurring - og han går alltid unna. Det har bare skjedd inne. Det er i enkelt situasjoner det skjer, og mer på kveldstid enn ellers. Jeg er stort  sett tilstede når det skjer, tror nok han passer litt på meg. De få gangene det har skjedd uten meg, har han ligget utenfor soverommet når jeg har lagt meg.

Han er litt tilbakeholden med menn generelt, og jeg vet han hadde en negativ episode med en mann før han kom til meg. Da jeg hentet han var han helt fin mot meg, men da sambo kom ut av bilen gjødde han mot han. 
 

Tror nok at forrige eier ikke har vært helt ærlig med  hva som har kommet frem.

Samboer har ikke lekt røft, han prøver å mildne stemmen, bruker ikke sterk duft, spiller ikke høy musikk og røyker ikke. 

Forøvrig virker hunden litt shisofren, for disse episodene kommer dann og vann, og hunden er nysgjerrig på sambo. 
 

Vurderer å oppsøke hjelp (adferd), men tror ikke det er noe feil med han annet enn at han er litt nervøs…. Men det er ille nok…. En knurrende stor Schæfer er ikke noe særlig….. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis tidligere eier har fortalt at han har hatt en negativ episode med en mann før han kom til deg, så ligger det nok der. Jeg ville kontaktet dem å bedt om mer informasjon i tilfelle det kan hjelpe samboer å forutse situasjonene bedre, men det er ikke sikkert at de har så mye å fortelle. Da er det egentlig bare en ting dere kan gjøre: prøv å snu de negative assosiasjonene til å bli positive.

Det er kjempeviktig at dere slutter helt å ai "nei" til han når han knurrer! Jeg vet at det kanskje ikke føles så viktig ut, men du VIL at hunden skal si tydelig i fra når han er engstelig. I tillegg fører det bare til enda en negativ assosiasjon. Samboer kommer opp trappa = angst + at du gir hunden en negativ reaksjon. 

Når det gjelder å endre følelsene til hunden, så ville jeg lagt opp til at samboer tar over så mye positivt som overhode mulig. Måltider er det enkleste og ofte mest effektive verktøyet dere har, så jeg latt samboer lage/gi alle hundens måltider. Utover det er jeg usikker på hvor mye de kjenner hverandre? Når du sier han er nysgjerrig på samboer, så er det ord jeg bruker når en hund er usikker på en ny gjest. Er det såpass stor avstand mellom de at samboer aldri bare er en vanlig hundeeier som tar hunden ut for å tisse, går tur, koser på sofaen og den slags? 

I såfall så ville jeg startet med at dere går tur sammen alle hver dag. Hvis det er vanskelig å få til at hovedturen er med alle 3, så ville jeg hatt minimum en 10 minutters tissetur sammen hver eneste dag. Hvis hunden allerede bruker å være sammen med dere begge på tur, så ville jeg sendt samboer ut med hunden alene. Det høres ut som at du trener en del med hunden nå, men jeg ville overlatt så mye som mulig av mating/turgåing til samboer til hunden blir trygg.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Igjen takk for fyldig tilbakemelding. 
Noe mer fra tidligere eier kan jeg glemme å få, så her må vi nok prøve å snu de negative assosiasjonene han har.

Sambo har faktisk vært sammen med hunden i flere timer enn meg da han har hjemmekontor. Men de er ikke «aktivt sammen» slik hunden og jeg er.

Mye av utfordringen er at sambo ikke er er en «hundeperson». Han liker ikke turer, hund er liksom min greie. Jeg har vansker med å mase på han at han skal blande mat/gi mat, gå turer, trene eller kose for den slags skyld… 

Før jeg fikk han her hjem, hadde jeg en gsd tispe han kjente - som var ferdig oppdratt da sambo kom inn i mitt liv. De var bestevenner. 

Men, dette med å mate, mildne stemme, gi godbiter har han hørt fra meg i ukevis, og jeg har fått han til å lese hundens dempede signaler - deler av den i alle fall. Nå har jeg fått han til å lese dine kommentarer også - og du høres jo ut som meg…. 
 

Jeg skal unngå å si nei i enda større grad når situasjonen m knurring oppstår. Og fortsette kosing og trening. Sambo får stå for mating i større grad enn til nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Blush said:

Igjen takk for fyldig tilbakemelding. 
Noe mer fra tidligere eier kan jeg glemme å få, så her må vi nok prøve å snu de negative assosiasjonene han har.

Sambo har faktisk vært sammen med hunden i flere timer enn meg da han har hjemmekontor. Men de er ikke «aktivt sammen» slik hunden og jeg er.

Mye av utfordringen er at sambo ikke er er en «hundeperson». Han liker ikke turer, hund er liksom min greie. Jeg har vansker med å mase på han at han skal blande mat/gi mat, gå turer, trene eller kose for den slags skyld… 

Før jeg fikk han her hjem, hadde jeg en gsd tispe han kjente - som var ferdig oppdratt da sambo kom inn i mitt liv. De var bestevenner. 

Men, dette med å mate, mildne stemme, gi godbiter har han hørt fra meg i ukevis, og jeg har fått han til å lese hundens dempede signaler - deler av den i alle fall. Nå har jeg fått han til å lese dine kommentarer også - og du høres jo ut som meg…. 
 

Jeg skal unngå å si nei i enda større grad når situasjonen m knurring oppstår. Og fortsette kosing og trening. Sambo får stå for mating i større grad enn til nå.


Jeg skjønner veldig godt at det blir vanskelig når en av dere ikke er hundemenneske, og gikk med på å få av hensyn til partneren. Det kan være hardt, og er dessverre en ganske vanlig årsak til konflikt. Det er så lett å bli frustrert og skylde på hverandre. Det er ingen sin feil at hunden er engstelig, men du trenger at samboer hjelper deg nå.

Men jeg tror ikke dette kan fikses med at samboer bidrar litt halvhjertes nå og da. Hunden må forvente at samboer skal gi mat og tur, og for at hunden skal forvente det, så må det bli fast rutine. Det er ikke snakk om at han skal gjøre det hele hundens liv, det er snakk om noen måneder for å skape bånd mellom han og hunden. Hvis hundens problemer er dypere enn at dere ser bedring da, så er adferdsspesialist neste skritt.

Når det gjelder spesialisthjelp, så anbefaler jeg at dere snakker sammen først. Det er dumt å bruke penger på det hvis ikke samboer er villig til å følge opp, og jeg blir overrasket hvis en adferdsspesialist stiller lavere krav til samboer enn mine små tips.  ?

 

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutes ago, Blush said:

Tusen takk for innspill - mange gode verktøy her! Får jobbe med å motivere sambo først og fremst….. finnes det btw ett kurs for å snu ikke hundemennesker,  til det motsatte?

Nei, ikke noe kurs, men noen ganger skjer det av seg selv. Dere får ha lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...

Vi sliter fortsatt med dette vi,  og sambo er passe lei.. Knurring har nok eskalert noe - og innsatsen til sambo gått mye ned.

Men, jeg har fått tid til mentaltest og noe prat (tot. 3 timer) mandag foørstkommende.

Er sliten av hele greia - og dødsglad i hunden som heller ikke kan ha det helt bra...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
    • Wow, det er så flott å se at de får selvtillit av arbeidet. Gratulerer med debuten!
    • I helgen deltok Lilje på sin aller første blodsporprøve, etter å ha gått to-tre treningsspor 😅 Her har vi virkelig skyhøye ambisjoner Vi deltok egentlig mest for turen sin del, hun er en utrolig usikker hund både når det gjelder fremmede mennesker og andre hunder, og jeg tenkte en sånn setting kunne være en fin trening for henne. Det jeg var mest redd for var at hun skulle utagere på dommer og sporlegger, men hun kunnen virkelig ikke brydd seg mindre. Når sporsela kommer på er hun på jobb, og å gå spor er tydeligvis morsommere enn usikkerheten på fremmede. Virkelig morsomt å se selvtilliten komme frem i sporet, og vanskelig terreng er heller ingen hindring, selv om hun er en ganske liten hund. Hun brøyter seg frem gjennom tette kratt og nærmest svømmer over myr for å få følge sporet 😅 Treningssporene har bare vært rundt en time gamle, 50-100 meter uten vinkel og opphold, så et prøvespor ble som forventet litt i vanskeligste laget for henne. Men super trening, og fine kritikker: Kritikk lørdag: "Trivelig hund med stor motor. Dessverre går ekvipasjen av sporet i blodoppholdet." Kritikk søndag: "Meget god start. Følger sporet godt frem til vinkel. Tempo fint innledende, men øker gradvis. Ekvipasjen brytes av dommer når de går av og ikke finner tilbake."  Så her er det absolutt noe å jobbe videre med  Søndag var det for så vidt ingen andre i åpen klasse som kom til sporslutt heller, så vi var i godt selskap 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...