Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplassert Schæfer hannhund knurrer på sambo


Blush
 Share

Recommended Posts

Hei.

Har hatt hunden i ett halvt år nå, han er snart 2 år. Jeg har hatt flere av samme rase, men dette er første hannhund. Med meg er alt mellom oss fryd og gammen. Vi går på dressurkurs, går fine turer, koser mye. Han sliter litt med å være alene hjemme, samt å passert andre hunder på tur, men vi trener og håper å få det til bedre til etterhvert. 
Han har siden vi overtok vist at han er litt nervøs, skvetten og «mørkredd». Litt etter litt har han begynt å knurre mot samboer…. Særlig hvis han plutselig kommer fra ett rom, opp trappen e.l. Han knurrer svakt, og går vekk - eller unna. Dette er ikke gøy, og jeg synes det er ubehagelig. Samboer er ikke redd, og prøver på oppfordring å ikke stirre, men kaste godbiter når han ellers er i nærheten. 

Noen som har opplevd noe liknende, og kan komme med innspill på hva dette er -  eller hvordan vi kommer videre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst: Knurring er et avstandssøkende signal, og det er kjempeviktig at dere ALDRI straffer hunden for det. Når jeg sier straff, så inkluderer det streng stemme, "fy!" og den slags. Det er også viktig at samboer respekterer knurringen, og lar han være i fred når hunden knurrer og trekker seg unna.

Er dette noe nytt, eller har hunden vært sånn mot samboer i 6 mnd? Er han sånn både inne og ute? I alle situasjoner? Hvordan er han rundt andre menn? Eller fremmede mennesker generelt sett? Er hunden sånn enten du er hjemme, eller om det bare er samboer og hunden som er sammen? Er samboer høylytt, brå i bevegelsene, røyker eller bruker hygieneprodukter med sterk lukt, spiller høy musikk, er veldig streng i stemmen når han korrigerer, eller har han lekt litt for røft med hunden?

Det aller beste er å finne ut hva som plager hunden, og ta det derfra. Kanskje er det behov for veterinærsjekk, kanskje trenger dere adferdskonsulent, men da er det lurt å kartlegge litt først.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei og takk for fyldig svar.

Jeg er klar over at knurring ikke skal straffes (men det er vanskelig å ikke si nei når det skjer?). Sambo går ikke etter han. Han er tidvis også flink til å belønne øyekontakt med godbit. 

Dette med knurring var ikke der i starten, men kom for 3-4 måneder siden, og det er svak knurring - og han går alltid unna. Det har bare skjedd inne. Det er i enkelt situasjoner det skjer, og mer på kveldstid enn ellers. Jeg er stort  sett tilstede når det skjer, tror nok han passer litt på meg. De få gangene det har skjedd uten meg, har han ligget utenfor soverommet når jeg har lagt meg.

Han er litt tilbakeholden med menn generelt, og jeg vet han hadde en negativ episode med en mann før han kom til meg. Da jeg hentet han var han helt fin mot meg, men da sambo kom ut av bilen gjødde han mot han. 
 

Tror nok at forrige eier ikke har vært helt ærlig med  hva som har kommet frem.

Samboer har ikke lekt røft, han prøver å mildne stemmen, bruker ikke sterk duft, spiller ikke høy musikk og røyker ikke. 

Forøvrig virker hunden litt shisofren, for disse episodene kommer dann og vann, og hunden er nysgjerrig på sambo. 
 

Vurderer å oppsøke hjelp (adferd), men tror ikke det er noe feil med han annet enn at han er litt nervøs…. Men det er ille nok…. En knurrende stor Schæfer er ikke noe særlig….. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis tidligere eier har fortalt at han har hatt en negativ episode med en mann før han kom til deg, så ligger det nok der. Jeg ville kontaktet dem å bedt om mer informasjon i tilfelle det kan hjelpe samboer å forutse situasjonene bedre, men det er ikke sikkert at de har så mye å fortelle. Da er det egentlig bare en ting dere kan gjøre: prøv å snu de negative assosiasjonene til å bli positive.

Det er kjempeviktig at dere slutter helt å ai "nei" til han når han knurrer! Jeg vet at det kanskje ikke føles så viktig ut, men du VIL at hunden skal si tydelig i fra når han er engstelig. I tillegg fører det bare til enda en negativ assosiasjon. Samboer kommer opp trappa = angst + at du gir hunden en negativ reaksjon. 

Når det gjelder å endre følelsene til hunden, så ville jeg lagt opp til at samboer tar over så mye positivt som overhode mulig. Måltider er det enkleste og ofte mest effektive verktøyet dere har, så jeg latt samboer lage/gi alle hundens måltider. Utover det er jeg usikker på hvor mye de kjenner hverandre? Når du sier han er nysgjerrig på samboer, så er det ord jeg bruker når en hund er usikker på en ny gjest. Er det såpass stor avstand mellom de at samboer aldri bare er en vanlig hundeeier som tar hunden ut for å tisse, går tur, koser på sofaen og den slags? 

I såfall så ville jeg startet med at dere går tur sammen alle hver dag. Hvis det er vanskelig å få til at hovedturen er med alle 3, så ville jeg hatt minimum en 10 minutters tissetur sammen hver eneste dag. Hvis hunden allerede bruker å være sammen med dere begge på tur, så ville jeg sendt samboer ut med hunden alene. Det høres ut som at du trener en del med hunden nå, men jeg ville overlatt så mye som mulig av mating/turgåing til samboer til hunden blir trygg.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Igjen takk for fyldig tilbakemelding. 
Noe mer fra tidligere eier kan jeg glemme å få, så her må vi nok prøve å snu de negative assosiasjonene han har.

Sambo har faktisk vært sammen med hunden i flere timer enn meg da han har hjemmekontor. Men de er ikke «aktivt sammen» slik hunden og jeg er.

Mye av utfordringen er at sambo ikke er er en «hundeperson». Han liker ikke turer, hund er liksom min greie. Jeg har vansker med å mase på han at han skal blande mat/gi mat, gå turer, trene eller kose for den slags skyld… 

Før jeg fikk han her hjem, hadde jeg en gsd tispe han kjente - som var ferdig oppdratt da sambo kom inn i mitt liv. De var bestevenner. 

Men, dette med å mate, mildne stemme, gi godbiter har han hørt fra meg i ukevis, og jeg har fått han til å lese hundens dempede signaler - deler av den i alle fall. Nå har jeg fått han til å lese dine kommentarer også - og du høres jo ut som meg…. 
 

Jeg skal unngå å si nei i enda større grad når situasjonen m knurring oppstår. Og fortsette kosing og trening. Sambo får stå for mating i større grad enn til nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Blush said:

Igjen takk for fyldig tilbakemelding. 
Noe mer fra tidligere eier kan jeg glemme å få, så her må vi nok prøve å snu de negative assosiasjonene han har.

Sambo har faktisk vært sammen med hunden i flere timer enn meg da han har hjemmekontor. Men de er ikke «aktivt sammen» slik hunden og jeg er.

Mye av utfordringen er at sambo ikke er er en «hundeperson». Han liker ikke turer, hund er liksom min greie. Jeg har vansker med å mase på han at han skal blande mat/gi mat, gå turer, trene eller kose for den slags skyld… 

Før jeg fikk han her hjem, hadde jeg en gsd tispe han kjente - som var ferdig oppdratt da sambo kom inn i mitt liv. De var bestevenner. 

Men, dette med å mate, mildne stemme, gi godbiter har han hørt fra meg i ukevis, og jeg har fått han til å lese hundens dempede signaler - deler av den i alle fall. Nå har jeg fått han til å lese dine kommentarer også - og du høres jo ut som meg…. 
 

Jeg skal unngå å si nei i enda større grad når situasjonen m knurring oppstår. Og fortsette kosing og trening. Sambo får stå for mating i større grad enn til nå.


Jeg skjønner veldig godt at det blir vanskelig når en av dere ikke er hundemenneske, og gikk med på å få av hensyn til partneren. Det kan være hardt, og er dessverre en ganske vanlig årsak til konflikt. Det er så lett å bli frustrert og skylde på hverandre. Det er ingen sin feil at hunden er engstelig, men du trenger at samboer hjelper deg nå.

Men jeg tror ikke dette kan fikses med at samboer bidrar litt halvhjertes nå og da. Hunden må forvente at samboer skal gi mat og tur, og for at hunden skal forvente det, så må det bli fast rutine. Det er ikke snakk om at han skal gjøre det hele hundens liv, det er snakk om noen måneder for å skape bånd mellom han og hunden. Hvis hundens problemer er dypere enn at dere ser bedring da, så er adferdsspesialist neste skritt.

Når det gjelder spesialisthjelp, så anbefaler jeg at dere snakker sammen først. Det er dumt å bruke penger på det hvis ikke samboer er villig til å følge opp, og jeg blir overrasket hvis en adferdsspesialist stiller lavere krav til samboer enn mine små tips.  ?

 

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutes ago, Blush said:

Tusen takk for innspill - mange gode verktøy her! Får jobbe med å motivere sambo først og fremst….. finnes det btw ett kurs for å snu ikke hundemennesker,  til det motsatte?

Nei, ikke noe kurs, men noen ganger skjer det av seg selv. Dere får ha lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...

Vi sliter fortsatt med dette vi,  og sambo er passe lei.. Knurring har nok eskalert noe - og innsatsen til sambo gått mye ned.

Men, jeg har fått tid til mentaltest og noe prat (tot. 3 timer) mandag foørstkommende.

Er sliten av hele greia - og dødsglad i hunden som heller ikke kan ha det helt bra...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...