Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Vi har en staffetispe på litt over 1 år, som har virkelig nådd unghund-fasen fullstendig. For 1 mnd siden var hun en rolig fin frøken som hørte på oss og oppførte seg fint. Helt ut av det blå har hun blitt et troll som bare driver ugagn og velger selv når hun vil høre på det vi har å si. 

Vi har forsøkt å holde oss konsekvent til de treningsrutinene vi har hatt hele veien, og med mye ro-trening, da hun er en turbo uten like. Hun hopper på folk, småbiter hendene til de som forsøker å klappe henne i forsøk på lek. Hun vil alltid leke! Hun kan bite i klærne til folk når de ikke hilser på henne pg bjeffer. Hun drar i båndet når hun vil hilse på folk (da stopper vi opp så hun ikke får hilse) hopper i sofaen som hun hadde tidligere lært at hun ikke fikk lov til. Listen begynner å bli lang. Og dette var ikke oppførsel hun hadde for 1 mnd siden, hun kunne finne på et par ting en gang i blant, men ikke i den skalaen vi ser nå. Vi har bedt folk om å ignorere henne når hun oppfører seg slik, men vi sliter med at mange ikke respekterer det vi sier, og forsøker uansett å klappe henne, selv om tennene kommer lekent frem. De er vant til hund, så da er jo ikke det er problem mener de... men jeg er ikke komfortabel med den oppførselen hun viser. Det er ikke alle som liker når hunden oppfører seg slik.

Jeg blir så redd for at dette blir oppførsel vi ikke blir kvitt om hun fortsetter å holde på slik. Vi forsøker å tilrettelegge og sette opp situasjoner som ikke skaper at hun gjør "feil" og skaper mestring. Men det er veldig vanskelig når man har flere personer i bildet som ikke følger samme taktikk (venner på besøk o.l.). 

Er det noen som har noen råd? Eller gode ord om at det faktisk vil gå over etter en stund? ?  Blir litt fortvilet når det blir så mange stunder med "feil på feil". 

Skrevet

Helt vanlig unghund-adferd dette. ? Det meste går nok over av seg selv når hormonene roer seg og hun blir "voksen", senest 3 år. Min 4-åring var som unghund helt propell, hoppet etter ansiktet på besøkende, kastet seg over dem i sofaen og spiste tapet av veggene i ubevoktede øyeblikk. I dag gjør hun ingenting av dette, har absolutt ingen interesse for hærverk og hilser så vidt på folk før hun går sin vei igjen.  det har gått over av seg selv og kan ikke tilskrives trening fra min side.

Mitt tips er å være proaktiv, prøv å unngå at hun havner i situasjoner der hun får gjøre rampestrekene sine. Fjern henne fra stiuasjonen, om så sperr henne bort fra besøkende. Sett lave krav, ta henne heller i bånd og styr henne slik. Ikke forvent at dere skal kunne kommandere henne verbalt når det bare blir en kjip kamp hver gang. Problemet til unghunder er ikke at de har glemt alt de har lært, men at de går gjennom en pubertet som kan skape en del kaos i hodet.

  • Like 2
  • Thanks 1
Skrevet

Helt vanlig og slitsomt når det står på som verst, men det går over. Prøv å legge til rette for at ting skal gå bra, men ikke stress. Det viktig å huske på at hunden ikke blir "ødelagt" av å gjøre feil.

Selvfølgelig bør dere fortsette å trene, for hun lærer selv når det ikke ser sånn ut, men når det kommer mennesker du vet at bryter reglene, så glem det. Enklere å trene hund enn mennesker, og din frustrasjon og stress vil bare gjøre henne mer gira. Tren heller når hun oppfører seg sånn mot deg/familien, tren når hun oppfører seg sånn mot venner som vil samarbeide med deg, tren når dere møter fremmede som hører etter. Og når "regelbryterne" kommer på besøk, så gi litt ****. 

Treningsresultatene vil sikkert vente litt på seg uansett, for selv om hun skjønner reglene du lærer henne, så betyr det ikke at hun har selvkontroll nok til å følge dem akkurat nå. Og det kan også hende at hun ikke VIL følge regler i dag, for ramp-o-meteret er på max!

Kos deg med tenåring i hus, prøv å slapp litt av i sommer, og tenk på at det går bra til slutt. ?

  • Thanks 1
Skrevet
20 hours ago, Iselinse said:

Tusen hjertelig takk for gode råd og ord ❤️  det hjelper virkelig på. 

Min unghund på 1.5 år tok seg en jafs av bordkledningen en av dagene vi satt på verandaen i finværet. Selv midt i verste tannfellinga har hun ALDRI satt en tann i et møbel eller lignende, men i puberteten må man jo prøve seg litt fram! Det kom helt ut av det blå for meg. Jeg forventer mye pøbling fra den fronten, men det der var så langt så utenfor hennes interesseområder og normale oppførsel at jeg ble helt paff. ?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...