Gå til innhold
Hundesonen.no

Krevende unghund


Tuppen92
 Share

Recommended Posts

Hei! Vi har en staffetispe på litt over 1 år, som har virkelig nådd unghund-fasen fullstendig. For 1 mnd siden var hun en rolig fin frøken som hørte på oss og oppførte seg fint. Helt ut av det blå har hun blitt et troll som bare driver ugagn og velger selv når hun vil høre på det vi har å si. 

Vi har forsøkt å holde oss konsekvent til de treningsrutinene vi har hatt hele veien, og med mye ro-trening, da hun er en turbo uten like. Hun hopper på folk, småbiter hendene til de som forsøker å klappe henne i forsøk på lek. Hun vil alltid leke! Hun kan bite i klærne til folk når de ikke hilser på henne pg bjeffer. Hun drar i båndet når hun vil hilse på folk (da stopper vi opp så hun ikke får hilse) hopper i sofaen som hun hadde tidligere lært at hun ikke fikk lov til. Listen begynner å bli lang. Og dette var ikke oppførsel hun hadde for 1 mnd siden, hun kunne finne på et par ting en gang i blant, men ikke i den skalaen vi ser nå. Vi har bedt folk om å ignorere henne når hun oppfører seg slik, men vi sliter med at mange ikke respekterer det vi sier, og forsøker uansett å klappe henne, selv om tennene kommer lekent frem. De er vant til hund, så da er jo ikke det er problem mener de... men jeg er ikke komfortabel med den oppførselen hun viser. Det er ikke alle som liker når hunden oppfører seg slik.

Jeg blir så redd for at dette blir oppførsel vi ikke blir kvitt om hun fortsetter å holde på slik. Vi forsøker å tilrettelegge og sette opp situasjoner som ikke skaper at hun gjør "feil" og skaper mestring. Men det er veldig vanskelig når man har flere personer i bildet som ikke følger samme taktikk (venner på besøk o.l.). 

Er det noen som har noen råd? Eller gode ord om at det faktisk vil gå over etter en stund? ?  Blir litt fortvilet når det blir så mange stunder med "feil på feil". 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt vanlig unghund-adferd dette. ? Det meste går nok over av seg selv når hormonene roer seg og hun blir "voksen", senest 3 år. Min 4-åring var som unghund helt propell, hoppet etter ansiktet på besøkende, kastet seg over dem i sofaen og spiste tapet av veggene i ubevoktede øyeblikk. I dag gjør hun ingenting av dette, har absolutt ingen interesse for hærverk og hilser så vidt på folk før hun går sin vei igjen.  det har gått over av seg selv og kan ikke tilskrives trening fra min side.

Mitt tips er å være proaktiv, prøv å unngå at hun havner i situasjoner der hun får gjøre rampestrekene sine. Fjern henne fra stiuasjonen, om så sperr henne bort fra besøkende. Sett lave krav, ta henne heller i bånd og styr henne slik. Ikke forvent at dere skal kunne kommandere henne verbalt når det bare blir en kjip kamp hver gang. Problemet til unghunder er ikke at de har glemt alt de har lært, men at de går gjennom en pubertet som kan skape en del kaos i hodet.

  • Like 2
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt vanlig og slitsomt når det står på som verst, men det går over. Prøv å legge til rette for at ting skal gå bra, men ikke stress. Det viktig å huske på at hunden ikke blir "ødelagt" av å gjøre feil.

Selvfølgelig bør dere fortsette å trene, for hun lærer selv når det ikke ser sånn ut, men når det kommer mennesker du vet at bryter reglene, så glem det. Enklere å trene hund enn mennesker, og din frustrasjon og stress vil bare gjøre henne mer gira. Tren heller når hun oppfører seg sånn mot deg/familien, tren når hun oppfører seg sånn mot venner som vil samarbeide med deg, tren når dere møter fremmede som hører etter. Og når "regelbryterne" kommer på besøk, så gi litt ****. 

Treningsresultatene vil sikkert vente litt på seg uansett, for selv om hun skjønner reglene du lærer henne, så betyr det ikke at hun har selvkontroll nok til å følge dem akkurat nå. Og det kan også hende at hun ikke VIL følge regler i dag, for ramp-o-meteret er på max!

Kos deg med tenåring i hus, prøv å slapp litt av i sommer, og tenk på at det går bra til slutt. ?

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 hours ago, Iselinse said:

Tusen hjertelig takk for gode råd og ord ❤️  det hjelper virkelig på. 

Min unghund på 1.5 år tok seg en jafs av bordkledningen en av dagene vi satt på verandaen i finværet. Selv midt i verste tannfellinga har hun ALDRI satt en tann i et møbel eller lignende, men i puberteten må man jo prøve seg litt fram! Det kom helt ut av det blå for meg. Jeg forventer mye pøbling fra den fronten, men det der var så langt så utenfor hennes interesseområder og normale oppførsel at jeg ble helt paff. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...