Gå til innhold
Hundesonen.no

Pendlergjengen


Titovn
 Share

Recommended Posts

Hei og hopp, her er det lenge siden jeg har tittet innom. Ikke at jeg var så fryktelig aktiv tidligere heller, jeg syns nemlig forum var (og fortsatt er kanskje i liten grad), litt skummelt. Hjelper ikke at det er over nettet, dere er fortsatt fremmede for meg ?

Litt har selvsagt skjedd den siste tiden. Det er 8 år siden jeg skrev noe om hundene mine her inne, og jeg har fortsatt schäferhund-tispa Kiska - da var hun 1 år, så nå er hun blitt hele 9 år! Sjelevennen min Elvis (BC/Picard blanding) måtte jeg ta farvel med i 2018. Kiska har hatt sine utfordringer, så vi har dessverre ikke vært aktiv med hundetrening og konkurranser på mange år, men jeg har gått litt ulike kurs allikevel trass i.

Sånn ellers har jeg omskolert meg, blitt kontorrotte, kjøpt hus, funnet kjæreste på andre siden av fjorden og har altfor mye pågående på en gang akkurat nå, men det er jo gøy også da? Huset mitt pusses opp, og vi jakter på et småbruk sammen, og siden vi bor et par timer unna hverandre, inkludert ferge (Vestfold/Østfold) på ruta, så pendler jeg spesielt jeg mye mellom de to stedene - derav tittelen. For det er ikke bare hunder som blir med på pendlingen, det er en håndfull kaniner og. Men det er ikke de jeg skal presentere her ?

I 2021 fikk kjæresten en hund, og i år var det jaggu min tur til å få en ny liten tass, og nå satser jeg på å komme tilbake til både hundetrening og konkurranser igjen etter mange år!! Også havnet jeg tilbake her da, og selv om aktiviteten her er blitt laber med åra ser jeg, så tenkte jeg det kunne være gøy å skrive om dem allikevel ?

Haru - Border Collie

Lille Haru har bare vært hos meg i noen dager, men en etterlengtet drøm om renraset BC har endelig gått i oppfyllelse! Det var ikke helt planlagt at jeg skulle ha valp helt enda, jeg skulle liksom gjøre meg ferdig med mye andre greier som studier og oppussing. Jeg har riktignok lengtet tilbake til hundetrening i mange år, men det har ikke vært aktuelt å kvitte seg med Kiska bare pga. det. Men så dukket denne muligheten opp, og alle fibrene i kroppen min skrek "JA" og magefølelsen var ikke i tvil. Så jeg sa shit au, det ordner seg, også tror jeg kjæresten innså hva slags galskap han har begitt seg utpå, stakkars ? Haru kommer fra en oppdretter på Østlandet som driver med gjetning, men jeg kommer til å bruke han til sport og konkurranse. Skal dog ikke nekte for at det hadde vært gøy å prøve seg på gjeting og, men det er først og fremst agility jeg lengter tilbake til. Akkurat nå lærer vi å bli kjent alle mann, og jobber med de nye rutinene. Og siden jeg har en fantastisk arbeidsplass, har jeg det veldig fleksibelt med hjemmekontor, og jobber derfor hjemmefra den første perioden. Noen fordeler må det være å ha blitt kontorrotte da ? Gleder meg veldig til fremtiden med lille kålliputt!

Smàri av Alvedans "Logi" - Islandsk Fårehund

Logi er kjæresten sin hund, men også en stor del av hverdagen og livet mitt. Han er født i desember 2020. Logi sliter dessverre litt med mild seperasjonsangst (ingenting med at han er "koronahund" å gjøre, det var faktisk helt tilfeldig), og vi har derfor den siste tiden (nærmer seg kanskje året nå faktisk), byttet på å ha både Logi og Kiska hos oss. Litt sånn anna hver uke opplegg, hvor vi reiser å henter/leverer dem ved ferga. Veldig tungvidt selvfølgelig, men sånn er det. Det jobbes selvsagt med, men det går i veldig små museskritt, og han har det helt klart bedre sammen med Kiska. Logi har ikke noe spesielle planer, men kommer fra en oppdretter i Vestfold som også driver med agility. Jeg har ikke ønsket å gjøre særlig med han da han ikke er min hund og vi ikke bor sammen, men jeg har lånt han til et Hundetrenerutdannelse jeg tok i vinter. Og fort mulig Logi også blir med meg på treninger og konkurranser etter hvert som jeg kommer i gang igjen, det tror jeg han vil like! Men det blir nok lettere å få til akkurat det når vi flytter sammen, så i mellomtiden storkoser han seg som aktiv "familiehund" og friluftshund! Logi er en glad og herlig type som er med på alt, midt mellom all bråkingen hans. Det trenes også på ?

Kveåhagen's Ciska "Kiska" - Schäferhund

Kiska er så vidt nevnt i den gamle tråden min vet jeg, for den lagde jeg når hun også var valp og hadde akkurat flyttet inn. Kiska har slitt mye med usikkerhet mot folk, og har derfor fungert dårlig som trenings- og konkurransehund. De første årene i livet hennes gjorde vi det, og vi gikk ett år på FHS sammen hvor vi lærte mye. Men etter det året og tapet av Elvis, gikk ting gærent for meg personlig, av flere grunner. Jeg tok derfor et valg i 2019 å legge hundeplaner på hylla, og fokusere på meg og mitt, slik at jeg forhåpentligvis kunne komme meg på bena igjen. Jeg tror jeg helt klart kunne gjort mye aktivt med Kiska, men jeg innså at det ville kreve enormt av meg, og jeg ville ikke ha tid til noe annet, som ville sikre meg en utdanning, jobb og boplass (alt dette som jeg stod uten den gangen). Det var både vondt å kjipt å gi slipp på dette, jeg hadde jo drevet med hund i mange år. Men det var helt klart det riktige, for både meg og Kiska. Vi har kost oss masse på turer istedenfor, og blitt veldig glad i friluftslivet! Kiska har vært med på telt- og hengekøyeturer, vi har gått Skrimfjellet, Hardangervidda, Romsdalseggen, feriert i Norge både Vest, Øst, Midt og Nord. Vi har opplevd masse og ikke ligget på latsiden, selv om det ikke har vært konkurranser på oss. Nå er hun som sagt 9 år, men folk spør enda hvor ung hun er, for eneste som gir en indikasjon på alderen er de grå håra på snuta, hehe. Hun har gitt meg mange grå hår, og det har vært tøft en periode med alle utfordringene. Men ting ble heldigvis litt bedre når jeg og kjæresten traff hverandre - da fant nemlig Kiska sin sjelevenn, og de to sammen er så innmari flott å se ❤️ Og det har helt ærlig også avlastet meg en god del - jeg elsker hunden min, men det har vært slitsomt å ha et hundehold hvor mesteparten må tilrettelegges på ulike måter.

Oppsumert

Vi har da for tiden en flott trio, med ulike personligheter. Det er et hundehold som krever en del, men det går. Planen fremover å jobbe med Haru selvsagt, og vi starter opp på valpekurs snart. Logi og Kiska forblir "familiehunder" litt til, også får vi se hva Logi blir med på etter hvert når ting faller litt på plass. Haru vil være mitt største fokus, men både Kiska og Logi er som sagt en aktiv del av hverdagen og livet. Også satser vi på at småbruksdrømmen blir en realitet om ikke så altfor lenge - i mellomtiden så får pendlingen med både logrende haler og langører fortsette ?

rsz_1snapchat-1390179015.jpg

Logi-Sea (1).jpg

Kiska-Sun-Heather (2).jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

I helga som var var jeg og venninnen min ute på campingtur, sammen med alle 3 bikkjene. Det ble Haru sin første natt ute, hvilket han tok kjempefint ? Turen i seg selv ble ikke så lang ettersom han bare er valpen enda, men en ca 1-1,3 km til og fra. Utsikt utover byen, og med lyd fra festivalen som var den helgen (hvem trenger billetter når man er lokalfolk si). Gjorde ikke så mye annet enn å slappe av med god mat og la hundene få herje fra seg. Haru brukte litt lang tid på å roe seg, veldig spennende og gøy på tur, men han sovnet til slutt i fanget mitt. Han fikk også ligge i hengekøya med meg, mens de andre hundene lå på bakken på sine egne underlag (ja, for jeg tar med meg ikke bare 1 men 2 underlag på korte turer, prinsesse Kiska må tross alt ha noe bra å ligge på ?). Veldig fint tur, men herregud så mye flått!! Vi sprayet oss og bikkjene også (de voksne får bravecto), men det var helt vilt. Verst på lille Logi stakkars, jeg plukket av han 37(!!) stk når vi kom hjem, levende og de som satt fast. Det er LENGE siden jeg har vært borti så ille med flått. Tok noen på både Kiska og Haru og, men ikke så ille mange.

Forøvrig går det bra ellers, men det er jaggu slitsomt med valp. Spesielt med en som ikke er så flink til å si i fra når han må på do bestandig ? Men det kommer seg vel etterhvert.

Haru hengekøye.JPG

Trioen.JPG

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Dagene rusler og går, og det er mye å henge fingrene i om dagen, med masse ulike ting som skal gjøres! Med Haru er det fokus på hverdagstrening, og rensligheten går mye bedre, og vi fortsetter å lære oss om det sosial og utforske ulike miljøer. Vi var innom en utstillingen i Moss forrige helg og fikk en smakebit på dette (stevnemiljøet, vi skal nok ikke på utstilling hehe), samt hilst på et par "tanter". Vi trener ellers på å gå pent i bånd, passering og bygger oss opp mot hjemme alene trening - han takler fint å være alene med hundene inne i huset litt mens jeg ordner litt raske ting ute i hagen, så dette lover godt! Jeg jobber ut denne uka og tar så ferie i 3 uker - da skal vi på en liten roadtrip på Sørlandet, før vi skal fortsette med oppussingen i huset, og da er planen å gå litt videre med hjemme alene treningen ?

Sånn ellers har Haru fått prøvd seg på sin første kajakk-tur, noe som gikk kjempebra! Han ble introdusert for den i hagen for litt siden, og nå var dte bare rolig frem og tilbake i vannet. Tror han vil takle det kjempefint, men vi bygger opp tryggheten. Jeg personlig er ikke noe fan av kajakk, ganske redd faktisk ? Så vi får se om jeg som eier også får jobbet med den tryggheten, haha. Kjæresten derimot liker å dra på kajakk-tur, så derfor viktig for oss at Haru forhåpentligvis liker og vil bære med på dette ?

Slenger med et par bilder, men ikke verdens beste kvalitet da de er tatt med telefonen min som begynner å bli gammel og har vært igjennom litt av hvert nå ?

IMG_20230730_150104.jpg

IMG_20230730_150143.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Heisannsveisann, liten stund siden nå det var noe lyd fra oss. Jeg tenker titt og ofte på det, men finner liksom ikke helt tiden altid til å skrive å være så aktiv. Er så mye som skjer i livet og merker at tiden med mye PC-sitting liksom er forbi, hehe.

Siden sist har vi vært på sommerferie, roadtrip på Sørlandet. Da hadde vi med oss bare Kiska og Haru, og lot Logi være hjemme på pass. Det ble slik litt av ulike årsaker i år, ettersom det er begrenset med plass i bobilen, Haru som var valp og krevde en del samt at Kiska er en hund som rett og slett også krever en del. Neste år satser vi på at alle 3 kan være med! Men Logi led ingen nød og storkoste seg hos "besteforeldre".

Ellers går mye av tiden til oppussing. Jeg bor i et gammelt hus og vi totalrenoverer stua, så det krever sitt (+ enkel oppussing ellers i huset), og jeg får ikke gjort så mye alene heller (noe selvsagt) så det tar litt ekstra tid fordi det må passe for de som hjelper og. Men ja, da er det ikke så mye tid å ta av igjen, haha.

Jeg og Haru jobber med grunnleggende øvelser imellom slaga, samt det hverdagslige som må trenes på selvsagt. Han har rukket å bli 7 måneder nå, og tiden går fort! Blitt en real pøbel også, så er veldig spent på tenåringsfasen kjenner jeg, nå den kicker inn for fult. 

Nå går det jo fort mot jul, men etter nyttår skal vi legge inn mer gir på treningen også, så 2024 tror jeg blir et bra hundeår - jeg gleder meg! Deler noen bilder fra den siste tiden:

Haru på tur i sommer hvor han fikk smake på bringebær og blåbær:

 

1905930475_Haruogbr.thumb.JPG.974a69b31b5187b81fecfa39fac95e63.JPG

Her er vi på tur i sommer og går Tømmerrenna i Vennesla:

33267969_Haruogtunnel.thumb.JPG.049f5f1e96bc00c6e8264c1b89b96aca.JPG

Også fra i sommer hvor vi gikk en relativt kort men noe småkrevende tur opp til et utsiktspunkt ved Månafossen. Kiska poserer!

406631867_KiskaogFoss.thumb.JPG.005d7ef4151c52788c500158727be467.JPG

Haru og Logi går godt overens og deler gjerne plass:

1510267343_HaruogLogi.JPG.8e21b5fe5c831723525f0d64374b6cb0.JPG

Haru med bestevennen sin Olli (Finsk Lapphund) som er 1,5 måned yngre enn han. Her fra da Olli var på overnattingsbesøk, til deres store glede!

1666477040_HaruogOlli.thumb.JPG.3b16dceaaa03dd93916b120afb90abfb.JPG

Har har også blitt så stor nå at han har arvet det gamle halsbåndet til Elvis, min gamle hund. Med sin egen navntag selvsagt. Litt for stort enda sånn sett, men nå drukner han ikke helt i den hehe. Han kler den veldig godt også! Og veldig fint å kunne la slikt gå i arv og kjenner jeg.

1580807096_Haruhalsbnd.thumb.JPG.18f3ea287cd0c7db5624394105d28c3d.JPG

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Hvilken landsdel? 
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...