Gå til innhold
Hundesonen.no

Pendlergjengen


Titovn
 Share

Recommended Posts

Hei og hopp, her er det lenge siden jeg har tittet innom. Ikke at jeg var så fryktelig aktiv tidligere heller, jeg syns nemlig forum var (og fortsatt er kanskje i liten grad), litt skummelt. Hjelper ikke at det er over nettet, dere er fortsatt fremmede for meg ?

Litt har selvsagt skjedd den siste tiden. Det er 8 år siden jeg skrev noe om hundene mine her inne, og jeg har fortsatt schäferhund-tispa Kiska - da var hun 1 år, så nå er hun blitt hele 9 år! Sjelevennen min Elvis (BC/Picard blanding) måtte jeg ta farvel med i 2018. Kiska har hatt sine utfordringer, så vi har dessverre ikke vært aktiv med hundetrening og konkurranser på mange år, men jeg har gått litt ulike kurs allikevel trass i.

Sånn ellers har jeg omskolert meg, blitt kontorrotte, kjøpt hus, funnet kjæreste på andre siden av fjorden og har altfor mye pågående på en gang akkurat nå, men det er jo gøy også da? Huset mitt pusses opp, og vi jakter på et småbruk sammen, og siden vi bor et par timer unna hverandre, inkludert ferge (Vestfold/Østfold) på ruta, så pendler jeg spesielt jeg mye mellom de to stedene - derav tittelen. For det er ikke bare hunder som blir med på pendlingen, det er en håndfull kaniner og. Men det er ikke de jeg skal presentere her ?

I 2021 fikk kjæresten en hund, og i år var det jaggu min tur til å få en ny liten tass, og nå satser jeg på å komme tilbake til både hundetrening og konkurranser igjen etter mange år!! Også havnet jeg tilbake her da, og selv om aktiviteten her er blitt laber med åra ser jeg, så tenkte jeg det kunne være gøy å skrive om dem allikevel ?

Haru - Border Collie

Lille Haru har bare vært hos meg i noen dager, men en etterlengtet drøm om renraset BC har endelig gått i oppfyllelse! Det var ikke helt planlagt at jeg skulle ha valp helt enda, jeg skulle liksom gjøre meg ferdig med mye andre greier som studier og oppussing. Jeg har riktignok lengtet tilbake til hundetrening i mange år, men det har ikke vært aktuelt å kvitte seg med Kiska bare pga. det. Men så dukket denne muligheten opp, og alle fibrene i kroppen min skrek "JA" og magefølelsen var ikke i tvil. Så jeg sa shit au, det ordner seg, også tror jeg kjæresten innså hva slags galskap han har begitt seg utpå, stakkars ? Haru kommer fra en oppdretter på Østlandet som driver med gjetning, men jeg kommer til å bruke han til sport og konkurranse. Skal dog ikke nekte for at det hadde vært gøy å prøve seg på gjeting og, men det er først og fremst agility jeg lengter tilbake til. Akkurat nå lærer vi å bli kjent alle mann, og jobber med de nye rutinene. Og siden jeg har en fantastisk arbeidsplass, har jeg det veldig fleksibelt med hjemmekontor, og jobber derfor hjemmefra den første perioden. Noen fordeler må det være å ha blitt kontorrotte da ? Gleder meg veldig til fremtiden med lille kålliputt!

Smàri av Alvedans "Logi" - Islandsk Fårehund

Logi er kjæresten sin hund, men også en stor del av hverdagen og livet mitt. Han er født i desember 2020. Logi sliter dessverre litt med mild seperasjonsangst (ingenting med at han er "koronahund" å gjøre, det var faktisk helt tilfeldig), og vi har derfor den siste tiden (nærmer seg kanskje året nå faktisk), byttet på å ha både Logi og Kiska hos oss. Litt sånn anna hver uke opplegg, hvor vi reiser å henter/leverer dem ved ferga. Veldig tungvidt selvfølgelig, men sånn er det. Det jobbes selvsagt med, men det går i veldig små museskritt, og han har det helt klart bedre sammen med Kiska. Logi har ikke noe spesielle planer, men kommer fra en oppdretter i Vestfold som også driver med agility. Jeg har ikke ønsket å gjøre særlig med han da han ikke er min hund og vi ikke bor sammen, men jeg har lånt han til et Hundetrenerutdannelse jeg tok i vinter. Og fort mulig Logi også blir med meg på treninger og konkurranser etter hvert som jeg kommer i gang igjen, det tror jeg han vil like! Men det blir nok lettere å få til akkurat det når vi flytter sammen, så i mellomtiden storkoser han seg som aktiv "familiehund" og friluftshund! Logi er en glad og herlig type som er med på alt, midt mellom all bråkingen hans. Det trenes også på ?

Kveåhagen's Ciska "Kiska" - Schäferhund

Kiska er så vidt nevnt i den gamle tråden min vet jeg, for den lagde jeg når hun også var valp og hadde akkurat flyttet inn. Kiska har slitt mye med usikkerhet mot folk, og har derfor fungert dårlig som trenings- og konkurransehund. De første årene i livet hennes gjorde vi det, og vi gikk ett år på FHS sammen hvor vi lærte mye. Men etter det året og tapet av Elvis, gikk ting gærent for meg personlig, av flere grunner. Jeg tok derfor et valg i 2019 å legge hundeplaner på hylla, og fokusere på meg og mitt, slik at jeg forhåpentligvis kunne komme meg på bena igjen. Jeg tror jeg helt klart kunne gjort mye aktivt med Kiska, men jeg innså at det ville kreve enormt av meg, og jeg ville ikke ha tid til noe annet, som ville sikre meg en utdanning, jobb og boplass (alt dette som jeg stod uten den gangen). Det var både vondt å kjipt å gi slipp på dette, jeg hadde jo drevet med hund i mange år. Men det var helt klart det riktige, for både meg og Kiska. Vi har kost oss masse på turer istedenfor, og blitt veldig glad i friluftslivet! Kiska har vært med på telt- og hengekøyeturer, vi har gått Skrimfjellet, Hardangervidda, Romsdalseggen, feriert i Norge både Vest, Øst, Midt og Nord. Vi har opplevd masse og ikke ligget på latsiden, selv om det ikke har vært konkurranser på oss. Nå er hun som sagt 9 år, men folk spør enda hvor ung hun er, for eneste som gir en indikasjon på alderen er de grå håra på snuta, hehe. Hun har gitt meg mange grå hår, og det har vært tøft en periode med alle utfordringene. Men ting ble heldigvis litt bedre når jeg og kjæresten traff hverandre - da fant nemlig Kiska sin sjelevenn, og de to sammen er så innmari flott å se ❤️ Og det har helt ærlig også avlastet meg en god del - jeg elsker hunden min, men det har vært slitsomt å ha et hundehold hvor mesteparten må tilrettelegges på ulike måter.

Oppsumert

Vi har da for tiden en flott trio, med ulike personligheter. Det er et hundehold som krever en del, men det går. Planen fremover å jobbe med Haru selvsagt, og vi starter opp på valpekurs snart. Logi og Kiska forblir "familiehunder" litt til, også får vi se hva Logi blir med på etter hvert når ting faller litt på plass. Haru vil være mitt største fokus, men både Kiska og Logi er som sagt en aktiv del av hverdagen og livet. Også satser vi på at småbruksdrømmen blir en realitet om ikke så altfor lenge - i mellomtiden så får pendlingen med både logrende haler og langører fortsette ?

rsz_1snapchat-1390179015.jpg

Logi-Sea (1).jpg

Kiska-Sun-Heather (2).jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

I helga som var var jeg og venninnen min ute på campingtur, sammen med alle 3 bikkjene. Det ble Haru sin første natt ute, hvilket han tok kjempefint ? Turen i seg selv ble ikke så lang ettersom han bare er valpen enda, men en ca 1-1,3 km til og fra. Utsikt utover byen, og med lyd fra festivalen som var den helgen (hvem trenger billetter når man er lokalfolk si). Gjorde ikke så mye annet enn å slappe av med god mat og la hundene få herje fra seg. Haru brukte litt lang tid på å roe seg, veldig spennende og gøy på tur, men han sovnet til slutt i fanget mitt. Han fikk også ligge i hengekøya med meg, mens de andre hundene lå på bakken på sine egne underlag (ja, for jeg tar med meg ikke bare 1 men 2 underlag på korte turer, prinsesse Kiska må tross alt ha noe bra å ligge på ?). Veldig fint tur, men herregud så mye flått!! Vi sprayet oss og bikkjene også (de voksne får bravecto), men det var helt vilt. Verst på lille Logi stakkars, jeg plukket av han 37(!!) stk når vi kom hjem, levende og de som satt fast. Det er LENGE siden jeg har vært borti så ille med flått. Tok noen på både Kiska og Haru og, men ikke så ille mange.

Forøvrig går det bra ellers, men det er jaggu slitsomt med valp. Spesielt med en som ikke er så flink til å si i fra når han må på do bestandig ? Men det kommer seg vel etterhvert.

Haru hengekøye.JPG

Trioen.JPG

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Dagene rusler og går, og det er mye å henge fingrene i om dagen, med masse ulike ting som skal gjøres! Med Haru er det fokus på hverdagstrening, og rensligheten går mye bedre, og vi fortsetter å lære oss om det sosial og utforske ulike miljøer. Vi var innom en utstillingen i Moss forrige helg og fikk en smakebit på dette (stevnemiljøet, vi skal nok ikke på utstilling hehe), samt hilst på et par "tanter". Vi trener ellers på å gå pent i bånd, passering og bygger oss opp mot hjemme alene trening - han takler fint å være alene med hundene inne i huset litt mens jeg ordner litt raske ting ute i hagen, så dette lover godt! Jeg jobber ut denne uka og tar så ferie i 3 uker - da skal vi på en liten roadtrip på Sørlandet, før vi skal fortsette med oppussingen i huset, og da er planen å gå litt videre med hjemme alene treningen ?

Sånn ellers har Haru fått prøvd seg på sin første kajakk-tur, noe som gikk kjempebra! Han ble introdusert for den i hagen for litt siden, og nå var dte bare rolig frem og tilbake i vannet. Tror han vil takle det kjempefint, men vi bygger opp tryggheten. Jeg personlig er ikke noe fan av kajakk, ganske redd faktisk ? Så vi får se om jeg som eier også får jobbet med den tryggheten, haha. Kjæresten derimot liker å dra på kajakk-tur, så derfor viktig for oss at Haru forhåpentligvis liker og vil bære med på dette ?

Slenger med et par bilder, men ikke verdens beste kvalitet da de er tatt med telefonen min som begynner å bli gammel og har vært igjennom litt av hvert nå ?

IMG_20230730_150104.jpg

IMG_20230730_150143.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Heisannsveisann, liten stund siden nå det var noe lyd fra oss. Jeg tenker titt og ofte på det, men finner liksom ikke helt tiden altid til å skrive å være så aktiv. Er så mye som skjer i livet og merker at tiden med mye PC-sitting liksom er forbi, hehe.

Siden sist har vi vært på sommerferie, roadtrip på Sørlandet. Da hadde vi med oss bare Kiska og Haru, og lot Logi være hjemme på pass. Det ble slik litt av ulike årsaker i år, ettersom det er begrenset med plass i bobilen, Haru som var valp og krevde en del samt at Kiska er en hund som rett og slett også krever en del. Neste år satser vi på at alle 3 kan være med! Men Logi led ingen nød og storkoste seg hos "besteforeldre".

Ellers går mye av tiden til oppussing. Jeg bor i et gammelt hus og vi totalrenoverer stua, så det krever sitt (+ enkel oppussing ellers i huset), og jeg får ikke gjort så mye alene heller (noe selvsagt) så det tar litt ekstra tid fordi det må passe for de som hjelper og. Men ja, da er det ikke så mye tid å ta av igjen, haha.

Jeg og Haru jobber med grunnleggende øvelser imellom slaga, samt det hverdagslige som må trenes på selvsagt. Han har rukket å bli 7 måneder nå, og tiden går fort! Blitt en real pøbel også, så er veldig spent på tenåringsfasen kjenner jeg, nå den kicker inn for fult. 

Nå går det jo fort mot jul, men etter nyttår skal vi legge inn mer gir på treningen også, så 2024 tror jeg blir et bra hundeår - jeg gleder meg! Deler noen bilder fra den siste tiden:

Haru på tur i sommer hvor han fikk smake på bringebær og blåbær:

 

1905930475_Haruogbr.thumb.JPG.974a69b31b5187b81fecfa39fac95e63.JPG

Her er vi på tur i sommer og går Tømmerrenna i Vennesla:

33267969_Haruogtunnel.thumb.JPG.049f5f1e96bc00c6e8264c1b89b96aca.JPG

Også fra i sommer hvor vi gikk en relativt kort men noe småkrevende tur opp til et utsiktspunkt ved Månafossen. Kiska poserer!

406631867_KiskaogFoss.thumb.JPG.005d7ef4151c52788c500158727be467.JPG

Haru og Logi går godt overens og deler gjerne plass:

1510267343_HaruogLogi.JPG.8e21b5fe5c831723525f0d64374b6cb0.JPG

Haru med bestevennen sin Olli (Finsk Lapphund) som er 1,5 måned yngre enn han. Her fra da Olli var på overnattingsbesøk, til deres store glede!

1666477040_HaruogOlli.thumb.JPG.3b16dceaaa03dd93916b120afb90abfb.JPG

Har har også blitt så stor nå at han har arvet det gamle halsbåndet til Elvis, min gamle hund. Med sin egen navntag selvsagt. Litt for stort enda sånn sett, men nå drukner han ikke helt i den hehe. Han kler den veldig godt også! Og veldig fint å kunne la slikt gå i arv og kjenner jeg.

1580807096_Haruhalsbnd.thumb.JPG.18f3ea287cd0c7db5624394105d28c3d.JPG

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg hadde to veldig dyre runder med min. Først fikk hun livmorbetennelse, og det kom på godt over 100k. Deretter fikk hun kreft, og det ble en god sum der også med CT, operasjon, rehab osv. Jeg har tatt ut mye mer på forsikringen enn jeg betalte inn i løpet av hundens levetid. Det sagt, så kommer du knapt inn døra i en akutt situasjon med 20-30k. Jeg ville gått for høyest mulig dekning, og heller valgt høy egenandel for å få ned prisen. Jeg tenker at forsikring er for de tilfellene det virkelig går til h*lvete, ikke for "småting".
    • Har konsultert Twitter/X sin AI Grok3(*) om håndtering av Edes stressproblemer. Deler fordi jeg selv aldri har blitt informert om at kronisk forhøyet kortisol kan bli et problem med vintervalp i nordlige områder. Om dette har gått meg hus forbi, så er det sikkert flere som ikke vet dette fra før.  https://x.com/i/grok/share/kn2sCPvPbS7vXho8lO9zSJbtH     *)Som Simira ved en tidligere anledning påpekte, så skal en ikke sluke alt fra en AI rått, men jeg synes Grok3 er god på kildekritikk, ekstraksjon og presentasjon av informasjonen den har vurdert som essensen fra gode kilder. Internettet er stort og inneholder mye tull. Grok3 navigerer det godt og svarer vettugt og on case. 
    • Vi har kranglet i dag. Kjøkkenbenken. "No go zone!" mener Muttern. "Su casa, mi casa!" mener Ede. Det er steile fronter og lite håp om en fredlig løsning. Hver gang Ede "gir opp" blir det hard rock emo konsert i forsøk på å påkalle PETAs oppmerksomhet. Han har ingen frykt for kniver og varme plater. Lukter det mat trenger muttern forstå at han holder på å sulte ihjel, stakkars, og det er grove brudd på dyrevelferdslover og krigsforbrytelser og hele pakka å ikke tillate ham å forsyne seg selvstendig.  At han not even once har fått annet enn løk og sitron fra den benken har ikke drept håpet hans om å en dag få melk, yoghurt, fisk, kjøtt og kylling derfra. Lot som jeg ikke så det da han knabba en hel vårløk og struttet ekstatisk til plassen sin for å fortære byttet. Ble litt lang i maska først, for han gnagde og tygde og viste ingen tegn til discomfort først. Det tok mange lange sekunder før han oppdaget at det der ikke var doggie treatos. Tenkte jeg skulle være snill og bytte den til meg med vann og tørrfor, men ikke **** om han ville gi den fra seg. Samme hvor hoggorm den der smakte, så var den en massiv triumf, et krigsutbytte, og han voktet den som den hadde større verdi enn noe annet han har vært i besittelse av tidligere. Selv oppvasksvamper — også fra kjøkkenbenken, en location hvis dramatisk hever verdien av whatever, crap consistens og såpesmak betyr ingenting, beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet — selv faktisk god mat lå lavere i kurs enn den vårløken der.  Jeg lot ham beholde den. Han tygde trassig på den mens han så på meg med DET blikket og forsøkte overbevise oss begge om at han hadde vunnet, mens han gren på nesen av den vemmelige smaken. Blikket var en blanding av påtatt triumf og disgust han ikke klarte skjule. Et dårlig skuespill.  Han kom til sansene sine, realiteten overvant stoltheten og ønsket om triumfere. Smaken av vårløken ble for mye. Ede sluttet projisere Hitler på meg og ble igjen en liten gutt som oppsøkte mamsen sin for hjelp. Han fikk nytt tilbud om vann og tørrfor og tok takknemlig i mot noe å døyve "Fysjom, pføy!" fra vårløken med.  Lærte han? Neeei.  Nye runder. Duften av stekt kylling overgikk ethvert ønske om fred. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg vekslet mellom Dr. Jekyll som roste ham med blid stemme og ga ham tørrforkuler med ujevne mellomrom og Mr. Hyde som med sinnastemme og sinnaansikt bryskt dyttet ham ned for så å umiddelbart bli Dr. Jekyll igjen. Ingen effekt. Han tror somehow at han skal få fri tilgang til den benken der om han bare prøver mange nok ganger.  Konsertene han holder mellom approachene er på et volum ment å presse meg til overgivelse vha naboklager fra nabokommunen. ..men han ga (midlertidig) opp til slutt(en av denne runden). Litt over midtveis i måltidet mitt, etter å ha holdt på i mer enn 30 min fra jeg begynte lage mat, så seg han sammen på gulvet med et tungt sukk og tidde stille. Han forventet ikke den kyllingbiten han fikk et par minutter senere, derfor fikk han en.  Senere på kvelden har han hentet vårløken igjen flere ganger og gitt den juling på sengen sin. Det handler bare om å vinne NOE fra den benken der, og han er sint på den ***** vårløken fordi det er alt han har fått tak i og den har nerver til å smake vondt: "GRRRR!"  Han er bare en liten gutt. Begge ballene er på plass, men de har ikke begynt å virke ennå. Det skal bli en bra festlig tid når jingle bellsa begynner blande seg i personligheten hans. Jeg fikk spørsmål, relatert til valget av kjønn og rase: "Du kommer ikke til å angre da?" Jeg svarte som sant er: "Selvsagt kommer jeg til å angre innimellom." Innimellom hadde det vært mer behagelig med en chihuahua tispe, no doubt.  ..men så hadde vi en nyyydelig treningsøkt hvor Ede var SÅ motivert og glad og jobbet IVRIG og med innlevelse for eneste tørrforkule. Som om lønna bare var en bonus, og ikke main reason for å gjøre det.  "Do what you love, you never have to work a day in your life!" Søteste, snilleste, nuskesnuske kosemose dansepartneren synes heelwork i alle andre posisjoner enn i LP  er KJEMPEGØY. Han viser også kreativitet ved å kombinere ting vi nylig har gjort. La uoppfordret på en "haka på target" på alle "targets" han syntes bød seg for anledningen i nesten alt jeg ba ham om hvor det lot seg gjøre, og oste en aura av: "Se på meg nå! Se så flink jeg er!"  Ble nødt til å belønne ham ekstra pga måten han la sjelen sin i det. Den haka på alt var så naivt forventningsfull og så helhjertet, jeg hadde knust hjertet hans om jeg ikke hadde gitt den positive feedbacken han håpet på for det der.  Han er så søt 🥰 .. selv når han er pøbel og rakker. 
    • Det er... råfôr uten kylling?
    • Er det noen som har prøvd den nye varianten av vom og hundemat; vom zero chicken? Ute etter erfaringer  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...