Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp! Fôring valp


VOMintator
 Share

Recommended Posts

Hei! Vi fikk oss en valp for 2 uker siden på dagen, per dags dato. Han er en tervuren på 15 måneder.

Oppsumert har han vært gjennom noen interessante 4 uker for en liten valp. Fra å reise bort fra en midlertidig for vært, tilbake til oppdretter i 2 uker. Hvor han stod ute blandt andre hunder i egen binge og full tilgang til for. Før vi plukket han opp for 2 uker siden. På de to ukene har vi drevet å flyttet og det var mye frem og tilbake sist uke, men han var på samme sted så og si hele tiden utenom miljøtrening.. Denne uken har vi fullført alt og egentlig kommet til ro. 

Ett gjennomgående problem er at han har generelt spist lite. Har fôret han med vom og tørfor 3 ganger daglig. Hvorav han av og til spiser opp vommen å lar tørrfôr ligge.

Har lest masse om meninger til fôring, rutiner med store måltider har endt opp i lite spising så for vår del har vi latt matskålen stå framme etter han har spist opp slik han går småsåist litt når han føler for det ila dagen. 

I dag ble han veid og hadde gått ned 1 kg. De er litt frustrerende og stressende. Innledende tanker er at han må bare finne roen etter måneden han har hatt. Så kommer matlysten etter vært, men hvis det er noen tips eller kommentarer dere kan komme med aksepterer vi gledelig. 

Mvh litt engstelige eiere og Garm 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville latt maten stå fremme i 5 minutter, tatt den vekk, og servert den igjen til neste måltid ? og hvis du mener 15 uker så ville jeg gjort det 3-4 ganger om dagen. Du kan eventuelt gi fiskeolje ol for å tilsette mer smak og fett? Men pass på å ikke gå i fella med å servere bedre og bedre mat. Da skaper du en kresen hund. En frisk hund vil ikke sulte seg selv, og han får sikkert mer matlyst når han slår seg mer til ro hos dere som du sier. 

Ville også foret en halvtime etter en liten tur eller aktivitet så han kanskje er mer sulten. 

Du kan eventuelt kjøpe tørrfôr med mer kalorier? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke fôret Vom og tørt samtidig, men heller vekslet på måltidene. Og kanskje et måltid til, så det blir mindre mengde hver gang.

Trikset med begge mine småspiste har vært å gi dem så lite at de faktisk spiser opp, og så sakte øke mengden. Da setter jeg frem maten og lar den stå i 5 minutter før den tas bort igjen.

Håper det hjelper med mer ro også, men du har en rase som kan være litt typisk småspist også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et annet triks kan også være å gjøre maten mer interessant. Noen hunder liker bedre, og får mer matlyst, av å måtte jobbe for maten, fremfor å bare få den servert rett foran seg. Selv hunder som spiser godt med å få maten servert, kan ha godt av å måtte jobbe for maten.

Nå er jeg stor fan av VOM o.l. mat, fremfor tørrfòr generelt. Med VOM kan det være lurt å prøve f.eks slikkematte, skål som har mønster i seg (oftest brukt for hunder som spiser for fort, men vi har hatt suksess med øking av matlyst også). Fryst kong er jo også noe å prøve.

Med tørrfòr hadde jeg prøvde å hive det ut som en lite søkeoppgave i hagen (eller annet sted med plen). Tørrfòr kan også gjemmes i ulike leker (eller andre, trygge ting hunder kan styre med) slik at de må jobbe for å få dem ut.

Jeg hadde nok også dog sett på muligheten til å gå over til VOM helt, men det er en preferanse og individuell sak, både for hund og eier. Men det virker jo til at han liker det godt siden han pleier å spise opp det og la det andre ligge. Når det gjelder å blande VOM og tørrfòr, har jeg ikke hatt noe problem med dete selv på mine hunder. Men igjen, dette er også selvsagt en individuell sak man må se an hunden på.

Å ikke gi for mye er også et lurt triks som har funket her i noen situasjoner hvor matlysta ikke har vært på topp.

Og det er som du sier, at den kanskje kommer igjen når han har roet seg også, slik har helt klart en faktor.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med svaret over! Du har jo en rase som er gla i å jobbe, vanligvis. Så bruk feks vanlig kvalitets tørrfôr som belønning når du lærer inn enkle lydighets øvelser, eller tren søk på plen ? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...