Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Min håpefulle på snart 9mnd har en ugrei uvane vi sliter med å bli kvitt. Hun spiser bæsjen til vår andre hund. Da hun var mindre spiste hun også sin egen, noe hun heldigvis har gitt seg med.

Begge hundene har hatt fri tilgang på en stor inngjerdet hage som vi nå har laget et avgrenset område på slik at vi lettere kan fange opp om gamlefar må nummer to. Vi følger med så godt vi kan og plukker selvfølgelig opp med en gang vi ser noe. Hun er helt desperat og det blir et kappløp mellom ei drittspisende bikkje og meg med bæsjeposen i hånd.

Noen som har vært borti dette? Noe håp om at det gir seg når hun blir eldre?

Noe mer vi kan gjøre enn å fysisk hindre henne i å få fatt i det?

Kan legge til at hun er frisk og rask og godt stimulert på alle vis.

Håper noen har tips!

Skrevet

Koprofagi heter det vel. Det kan være at hun er syk på et el annet vis, eller at det er blitt en uvane. Hvordan sluttet hun å spise egen avføring? 

Tenker fysisk hindring er vel det beste. Ikke la henne få fri tilgang til etegilde? Ta gamlefar ut på do først, før de får være ute sammen.

Skrevet
12 minutter siden, Tallyho skrev:

Koprofagi heter det vel. Det kan være at hun er syk på et el annet vis, eller at det er blitt en uvane. Hvordan sluttet hun å spise egen avføring? 

Tenker fysisk hindring er vel det beste. Ikke la henne få fri tilgang til etegilde? Ta gamlefar ut på do først, før de får være ute sammen.

Sin egen sluttet hun å spise helt av seg selv. Virker som hun rett og slett fikk smaken på kameratens variant i stedet ?

Hun feiler ingenting fysisk og spiser godt når hun blir foret 3 ganger om dagen. 
Håper virkelig hun vokser av seg dette. Noe ekkelt å sitte med morgenkaffen mens hun forsøker å forsyne seg med en varm en rett fra «krana».

Skrevet

En av ungdommene  mine drev på sånn, koste seg med dritten fra resten av flokken. I vårt tilfelle var løsningen veldig enkel, jeg byttet for. Da  avtok problemet, og i voksen alder var det nesten slutt på denne grisete uvanen.

 

Skrevet
2 timer siden, patricia skrev:

En av ungdommene  mine drev på sånn, koste seg med dritten fra resten av flokken. I vårt tilfelle var løsningen veldig enkel, jeg byttet for. Da  avtok problemet, og i voksen alder var det nesten slutt på denne grisete uvanen.

 

Så bra at det løste seg! 
Her spiser de to forskjellig for. Han eldste er 13år og spiser senior lavkalori for mens bæsjsgomleren, hun spiser valpefor.

Hvem bør jeg forsøke å bytte på? Hans?

Skrevet
11 timer siden, Quickstep skrev:

Så bra at det løste seg! 
Her spiser de to forskjellig for. Han eldste er 13år og spiser senior lavkalori for mens bæsjsgomleren, hun spiser valpefor.

Hvem bør jeg forsøke å bytte på? Hans?

Jeg byttet for på alle, sånn for sikkerhets skyld. Og det funket.

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja det er pga. stress og frustrasjon. Tror hunden vil opp i rang og finner ikke ut av det. Hunden reagerer ikke på alle hunder. Hvis det hadde skjedd så hadde jeg tatt den med til Vetrinær. Men er usikker på om det er noe fysisk når den kun reagerer på noen av hundene.?
    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...