Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Min håpefulle på snart 9mnd har en ugrei uvane vi sliter med å bli kvitt. Hun spiser bæsjen til vår andre hund. Da hun var mindre spiste hun også sin egen, noe hun heldigvis har gitt seg med.

Begge hundene har hatt fri tilgang på en stor inngjerdet hage som vi nå har laget et avgrenset område på slik at vi lettere kan fange opp om gamlefar må nummer to. Vi følger med så godt vi kan og plukker selvfølgelig opp med en gang vi ser noe. Hun er helt desperat og det blir et kappløp mellom ei drittspisende bikkje og meg med bæsjeposen i hånd.

Noen som har vært borti dette? Noe håp om at det gir seg når hun blir eldre?

Noe mer vi kan gjøre enn å fysisk hindre henne i å få fatt i det?

Kan legge til at hun er frisk og rask og godt stimulert på alle vis.

Håper noen har tips!

Skrevet

Koprofagi heter det vel. Det kan være at hun er syk på et el annet vis, eller at det er blitt en uvane. Hvordan sluttet hun å spise egen avføring? 

Tenker fysisk hindring er vel det beste. Ikke la henne få fri tilgang til etegilde? Ta gamlefar ut på do først, før de får være ute sammen.

Skrevet
12 minutter siden, Tallyho skrev:

Koprofagi heter det vel. Det kan være at hun er syk på et el annet vis, eller at det er blitt en uvane. Hvordan sluttet hun å spise egen avføring? 

Tenker fysisk hindring er vel det beste. Ikke la henne få fri tilgang til etegilde? Ta gamlefar ut på do først, før de får være ute sammen.

Sin egen sluttet hun å spise helt av seg selv. Virker som hun rett og slett fikk smaken på kameratens variant i stedet ?

Hun feiler ingenting fysisk og spiser godt når hun blir foret 3 ganger om dagen. 
Håper virkelig hun vokser av seg dette. Noe ekkelt å sitte med morgenkaffen mens hun forsøker å forsyne seg med en varm en rett fra «krana».

Skrevet

En av ungdommene  mine drev på sånn, koste seg med dritten fra resten av flokken. I vårt tilfelle var løsningen veldig enkel, jeg byttet for. Da  avtok problemet, og i voksen alder var det nesten slutt på denne grisete uvanen.

 

Skrevet
2 timer siden, patricia skrev:

En av ungdommene  mine drev på sånn, koste seg med dritten fra resten av flokken. I vårt tilfelle var løsningen veldig enkel, jeg byttet for. Da  avtok problemet, og i voksen alder var det nesten slutt på denne grisete uvanen.

 

Så bra at det løste seg! 
Her spiser de to forskjellig for. Han eldste er 13år og spiser senior lavkalori for mens bæsjsgomleren, hun spiser valpefor.

Hvem bør jeg forsøke å bytte på? Hans?

Skrevet
11 timer siden, Quickstep skrev:

Så bra at det løste seg! 
Her spiser de to forskjellig for. Han eldste er 13år og spiser senior lavkalori for mens bæsjsgomleren, hun spiser valpefor.

Hvem bør jeg forsøke å bytte på? Hans?

Jeg byttet for på alle, sånn for sikkerhets skyld. Og det funket.

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ah perfekt! Takk skal du ha for heads up! Hadde litt guffen magefølelse. Takk for tips, sjekker ut disse nærmere  
    • Nydelig puddel! Selv om du var uheldig med denne så finnes det nok stabile og roligere puddler av begge kjønn. Det handler mye om gener og litt om trening. Men jeg tenker med en gang standard labrador av beskrivelsen din. Det er sjelden mye lyd, de er arbeidssomme, men (som alle raser) tåler en rolig dag så lenge de ellers får det de trenger av aktivisering både mentalt og fysisk. Ellers ville jeg kanskje tatt en titt på springer spaniel, men de kan ha litt lyd. Faktorer som spiller inn er hvor mye aktivitet du ser for deg i hverdagen, og hvor mye pelsstell som er ok. Med puddel er du jo litt vant til pelsstell, så jeg antar det går fint?  Puddel med litt bedre research både på oppdretter og linjer kan jo også være en mulighet. De er flotte arbeidshunder, og det er jo en grunn til at de er brukt som servicehunder - da skal de tåle det meste av ulike situasjoner i ulike omgivelser. Hvis det kun var stresset hos denne hunden du ikke likte med puddelen så ville jeg dratt på noen puddeltreff og snakket med noen oppdrettere.
    • Fine puddelen som var min, for å få litt farge inn her 💚
    • Det er sikkert mer enn nok folk som stiller slike spørsmål, men den som intet våger intet vinner 😇 Jeg skal i løpet av de neste par årene få meg en ny hund, men sitter veldig fast når det kommer til valg av rase.. tidligere har jeg hatt Cardigan Welsh Corgi (fikk henne da hun var nesten 10, så ikke full erfaring her) og Storpuddel fra en oppdretter jeg ikke var helt fornøyd med (jeg ba om en rolig og stabil hund jeg kanskje kunne bruke som besøksvenn, fikk en stresset type som hun ville jeg skulle bruke til agility. Da det viste seg at jeg ikke kunne tilby ham en rik nok hverdag som enslig person i leilighet var hennes råd "legg ham ut på Finn). Jeg har noen ønsker til hund:  * Ikke en utpreget varsler. Vi blir to som er relativt sensitiv for lyd, så mye piping og bjeffing inne orker vi ikke.  * Lettrent hund som jeg kan trene lydighet med. Storkoste meg med puddelen og han ga meg mye suksess og mestring, dette vil jeg ha mer av.  * Stabil mentalitet med mulighet til å sitte i ro ute. Dette hadde ikke puddelen. Han er nå snart 6 år gammel og i nytt hjem, men kan fremdeles ikke stå i ro ute uten å få meltdown. Inne var han helt nydelig.  * Energi til trening, men tåler noen dager innimellom med mindre aktivitet. * Ok størrelse, helst rundt medium/"normal" størrelse et sted. Ønsker lydighet og kanskje sykling innimellom, men ikke så stor at den ikke kan være med overalt ellers (som ut i kajakk, kanskje). * Mulighet for å bo med katt uten at det skal være en reell risiko for at jaktinstinkt tar over.. Har vurdert å gå over til tispe etter dramaet med puddelen. Det virket som det slettes ikke var uvanlig med disse litt høyspente guttene som endte opp med å omplasseres fordi de ble "for mye" og jeg har ikke lyst til å gi gjennom det igjen. Har vurdert puddeltispe, feks. Corgien min elsket jeg, men de beina var utrolig upraktisk innimellom..
    • Ingen av dem. Oslo Hundeskole har veldig mange instruktører, og de velger selv metode. Det betyr at du ikke vet på forhånd om de bruker straff og gammeldagse metoder eller 100% positivt med bare belønning. Norges Hundeskole har jeg ikke noen nyere erfaring eller kunnskap med. De har pleid å være helt ok, men også hatt bruk av straff og korreksjon. Hvis du er på den siden av byen kan jeg anbefale Smarthund som har kurs på Fornebu, eller Din Beste Venn på Høvik. De har flinke instruktører og bruker bare positive metoder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...