Gå til innhold
Hundesonen.no

Ungund som spiser avføring


Quickstep
 Share

Recommended Posts

Min håpefulle på snart 9mnd har en ugrei uvane vi sliter med å bli kvitt. Hun spiser bæsjen til vår andre hund. Da hun var mindre spiste hun også sin egen, noe hun heldigvis har gitt seg med.

Begge hundene har hatt fri tilgang på en stor inngjerdet hage som vi nå har laget et avgrenset område på slik at vi lettere kan fange opp om gamlefar må nummer to. Vi følger med så godt vi kan og plukker selvfølgelig opp med en gang vi ser noe. Hun er helt desperat og det blir et kappløp mellom ei drittspisende bikkje og meg med bæsjeposen i hånd.

Noen som har vært borti dette? Noe håp om at det gir seg når hun blir eldre?

Noe mer vi kan gjøre enn å fysisk hindre henne i å få fatt i det?

Kan legge til at hun er frisk og rask og godt stimulert på alle vis.

Håper noen har tips!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Koprofagi heter det vel. Det kan være at hun er syk på et el annet vis, eller at det er blitt en uvane. Hvordan sluttet hun å spise egen avføring? 

Tenker fysisk hindring er vel det beste. Ikke la henne få fri tilgang til etegilde? Ta gamlefar ut på do først, før de får være ute sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Tallyho skrev:

Koprofagi heter det vel. Det kan være at hun er syk på et el annet vis, eller at det er blitt en uvane. Hvordan sluttet hun å spise egen avføring? 

Tenker fysisk hindring er vel det beste. Ikke la henne få fri tilgang til etegilde? Ta gamlefar ut på do først, før de får være ute sammen.

Sin egen sluttet hun å spise helt av seg selv. Virker som hun rett og slett fikk smaken på kameratens variant i stedet ?

Hun feiler ingenting fysisk og spiser godt når hun blir foret 3 ganger om dagen. 
Håper virkelig hun vokser av seg dette. Noe ekkelt å sitte med morgenkaffen mens hun forsøker å forsyne seg med en varm en rett fra «krana».

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, patricia skrev:

En av ungdommene  mine drev på sånn, koste seg med dritten fra resten av flokken. I vårt tilfelle var løsningen veldig enkel, jeg byttet for. Da  avtok problemet, og i voksen alder var det nesten slutt på denne grisete uvanen.

 

Så bra at det løste seg! 
Her spiser de to forskjellig for. Han eldste er 13år og spiser senior lavkalori for mens bæsjsgomleren, hun spiser valpefor.

Hvem bør jeg forsøke å bytte på? Hans?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Quickstep skrev:

Så bra at det løste seg! 
Her spiser de to forskjellig for. Han eldste er 13år og spiser senior lavkalori for mens bæsjsgomleren, hun spiser valpefor.

Hvem bør jeg forsøke å bytte på? Hans?

Jeg byttet for på alle, sånn for sikkerhets skyld. Og det funket.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...