Gå til innhold
Hundesonen.no

Samboer bryr seg ikke om hunden har vondt


Recommended Posts

Skrevet

Hadde en episode tidligere i dag der hunden vår fikk vondt etter vi kastet ball. Det som skjedde var at hunden sprang etter ballen, og plutselig bråstoppet og begynte å pipe veldig og haltet på ene bakfoten. hunden klarte ikke å gå som før og var utrolig forvirret stakkars, men samboer nekter å ta med hunden til vet, da han mener at det vil gå over av seg selv, og at hun sikkert bare har strekt noe. Hunden piper ikke nå, og har ikke vondt når jeg undersøker beinet, men haltinga er der, og hun har halen mellom beina og er veldig rolig. jeg mener vi bør dra til vetrinær, men samboer mener vi har brukt nok penger til dyrlegen i det siste

Skrevet

Halting er det som regel greit å se an en dag eller to, og samboer har rett i at det kan være en strekk. Det går som regel over av seg selv, men ville uansett tatt det litt med ro et par dager. Blir ikke hunden bedre i løpet av et par dager drar dere selvsagt til veterinær.

  • Like 2
Skrevet
14 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Halting er det som regel greit å se an en dag eller to, og samboer har rett i at det kan være en strekk. Det går som regel over av seg selv, men ville uansett tatt det litt med ro et par dager. Blir ikke hunden bedre i løpet av et par dager drar dere selvsagt til veterinær.

Selfølgelig, har bare aldri opplevd at hun har slik smerte, grusomt… hun klarer ikke å stå på baklabben sin.. 

Skrevet

Min hovedregel når det gjelder småskader eller ting som sannsynligvis går over av seg selv er at jeg venter et par dager, med mindre jeg ser at hunden har så store smerter at den trenger smertestillende. Hvis hunden ikke viser tegn til smerte når hun ligger/sitter/blir undersøkt, så tenker jeg at så lenge hun får være i ro så trenger hun ikke smertestillende. Vi halter også når vi har fått en strekk, uten at vi nødvendigvis drar til legen eller tar noe for det.  

Men det er selvfølgelig hvis almenntilstanden hennes er god, og at hun er typen som viser smerte. Siden hun har vært hos dyrlegen en del, så kjenner du kanskje til hvordan hun reagerer når hun har vondt? Jeg håper uansett at hun har det bedre etter en god natts søvn!
 

  • Like 1
Skrevet

Jeg hadde også sett an i et par dager i situasjonen du beskriver over. Det skjedde noe lignende med hunden min i sommer, han skulle hoppe opp på en steinmur i ganske stor fart, satset ikke høyt nok og fikk seg en skikkelig kræsj. Hylte i kræsjen og haltet etterpå og det virket ganske dramatisk med en gang, men det gikk fint over av seg selv og han ble undersøkt litt ekstra nøye neste gang vi var hos veterinæren. 

Det betyr ikke at jeg ikke bryr meg om at han har det vondt, men at jeg etterhvert har innsett at man ikke må løpe ned døra til veterinæren for hver minste ting (som jeg definitivt gjorde mine første par år som hundeeier) :)  

Skrevet

Jeg har en hund som av og til haltet og klynket, før hun var tilbake til normalen.

Da jeg tok henne med til veterinæren, mente de det var en sene eller noe som hoppet ut av sporet i kneet hennes, og det var først når hun haltet at hun fikk rettet ut beinet såpass at det kunne sprette på plass. Husker ikke hva det het, men det var visst en ganske enkel rutineoperasjon å få gjort noe med det.

I samråd med veterinæren skulle jeg se det an over litt tid, om det vedvarte eller skjedde oftere, men det har vel bare skjedd en eller to ganger på de to årene siden da.

Skrevet
6 minutes ago, Johammed said:

Jeg har en hund som av og til haltet og klynket, før hun var tilbake til normalen.

Da jeg tok henne med til veterinæren, mente de det var en sene eller noe som hoppet ut av sporet i kneet hennes, og det var først når hun haltet at hun fikk rettet ut beinet såpass at det kunne sprette på plass. Husker ikke hva det het, men det var visst en ganske enkel rutineoperasjon å få gjort noe med det.

I samråd med veterinæren skulle jeg se det an over litt tid, om det vedvarte eller skjedde oftere, men det har vel bare skjedd en eller to ganger på de to årene siden da.

Det høres ut som patellaluksasjon, og er ganske vanlig på en del små raser (og noe man prøver å avle bort).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...