Gå til innhold
Hundesonen.no

redd hund


Gjest
 Share

Recommended Posts

Heisann! jeg trenger virkelig hjelp, skjønner ingenting! hunden min på 7 år er plutselig blitt kjemperedd for egentlig hele kjøkkenet, men spessielt ved matskålen. vi har prøvd å flytte matskålen, vaske matplassen og matskålen, gå rundt med henne på kjøkkenet med godbiter så hun blir tryggere.. men hun er fortsatt like redd. skjønner virkelig ikke! jeg holdt henne i hendene mens jeg prøvde å finne ut hva hun var redd for, og pulsen hennes gikk superfort når vi var med matskålen. hun vil heller ikke spise mat som har vært oppi matskålen (eller drikke fra vannskålen rett ved siden av, like redd for den) uansett hvor godt jeg har skrubbet den ren og bytta for. hun har vært redd i 2-3 dager nå (startet fredag morgen). kan det ha noe med syklus å gjøre? eller kanskje mareritt? ingen i familien har sett noe til at det har skjedd noe der som har traumatisert henne eller noe? hadde leverpostei stående på den helt tomme matplassen hennes i hele dag, hun spiste aldri av det fordi hun ikke turte å nærme seg. nå får hun mat og vann i stua. dette går jo sannsynligvis over etter en liten stund, ettersom hun bor her liksom. vet noen hva dette kan skyldes? hva kan jeg gjøre for å gjøre henne trygg? hun blir virkelig LIVREDD når jeg bærer henne dit. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være hva som helst. Kanskje fikk hun vondt i en tann en dag når hun spiste, kanskje hund plutselig fikk smerter i nakke/rygg når hun lente seg ned, eller at hun ble skremt av en lyd akkurat når hun spiste. Da kan hun fort tro at smerten er koblet til skålen eller maten. 

Jeg ville tatt henne med til dyrlegen for en grundig sjekk, spesielt av munn/tenner, nakke og rygg. Også ville jeg byttet skåler til en helt annen type og latt henne spise i stua. Etter hun har blitt sjekket hos dyrlege og fått avstand til hendelsen, så ville jeg gradvis flyttet skålen nærmere kjøkkenet, kanskje en halvmeter om dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
    • Hva med vanlig cocker? Eller amerikansk cocker? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...