Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en hund som er "all inn" når vi konkurrerer. Av og til kan det bli for mye, og vi feiler.

Hvis jeg søker opp på nettet om hvordan trene en hund som "koker", så er alltid svaret ro-trening.

På kurs jeg har gått på har jeg fått maaaaaange tips til hvordan jeg skal roe han ned, men jeg tror det er bare tull (ut fra erfaring) At jeg f.eks går saktere og roligere, gjør at vi kommer i en slags konflikt. Han kan gå sakte, men blir egentlig bare mer stresset av dette.

Jeg har en hund som vil og kan jobbe under stress, så nå vil jeg vil trene mer på å jobbe riktig under stress. Dvs utnytte hans iver. Jeg har fått med meg at enkelte hundetrenere sier at det er ikke feil at hunden stresser, det kan faktisk være noe en hundefører kan utnytte. Som når en hund skal løpe et agility-løp; den trenger ikke være rolig da, akkurat som at en sprinter ikke skal være rolig før han løper 100 meteren

Ved innlæring kan jo ikke hunden stresse, for da blir det dårlig innlæring. Men når ting sitter, og vi skal lære oss å bruke stresset/iveren til noe nytte; Hvordan? Er det noen her som har sett tips og råd om dette noen sted på nettet? Skriftlig eller videoer? 

Skrevet

Jeg tenker det er forskjell på "god" og "dårlig" stress, og det er dette de snakker om når det ikke er feil å være stresset eller bruke stress. Stress som gjør at hunden blir ufokusert og utilgjengelig er problematisk om man skal løpe en ag-bane, mens mye energii kropp og bevegelser er ikke noe problem så lenge hunden greier å holde fokus. Det "gode" stresset tror jeg ikke er noe problem i innlæring heller, fordi det er den modusen hunden jobber i. Jeg ser ikke noen grunn til å skille mellom trening og konkurranse i så måte, tvert i mot er jeg for å trene slik du vil konkurrere.

Jeg er helt med på å jobbe med stresset heller enn mot det, men da tenker jeg også at det er superviktig å ha en "av-knapp", alså "nå jobber vi ikke"-funksjon. Om det er å ligge på en matte, en snuse-kommando eller annet må være opp til hver enkelt. Det er nok det jeg ville hatt mest fokus på.

En annen viktig ting er å lære seg å lese hunden. Selv om de jobber bra og lenge, tror jeg det er lett å dra øktene for langt med hunder som er høyt i stress fordi det er vanskelig å se når de er forbi "toppen". Jeg har sett det litt selv på min egen dsg, når vi holder på for lenge sitter stresset i etter trening og han greier ikke å koble av og roe ned, eller det tar lengre tid. Og han er ikke akkurat noen malle.

Jeg tror også at egen holdning er viktig. At man greier å slappe av, puste med magen, og ha en rolig holdning i hele kroppen. Er man spent som en stålfjær vil det påvirke hunden også. Jeg har bruker ofte dype pust og øyekontakt/blinking, noen ganger i kombinasjon med fysisk kontakt, med urolige dyr. Særlig å lære hunden dype pust/risting og andre avspennende øvelser kan hjelpe.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har en hund som fort går i negativt stress, særlig på prøver. Min trener sier at jeg må være veldig obs på hva jeg selv gjør. Ha så rolig, naturlig og bestemt kroppspråk som mulig. Ikke ta unødvendige steg eller vendiger. Ikke nøle, bare gå selvsikkert. Passe på hvordan jeg tar på hunden når jeg tar på henne, at det er en rolig kontakt og ikke urolig så hun får mer stress. Og under trening, ikke belønne hunden nor den er i negativt stress, og begynner å gjøre feil. Men prøve å roe ned, puste med magen og belønne når hunden lander litt og gjør riktig. Veldig mange belønner jo når hunden gjør noe riktig, men er i høyt stress. Da blir jo stresset belønna/ forsterka. Men jeg har ikke klart å få det ordentlig til enda, så ? finner du på noe lurt, let me know! ?

  • Like 1
Skrevet

Takk for svar begge to ?

Egentlig så elsker jeg denne utfordringen. Om vi kommer i mål, tviler jeg på. Men for en utfordring, så spennende ? Jeg tror dette vil bli lærerikt.

Guttungen er godt voksen (snart 7 år), og det er bra. Han har heldigvis en god «av-knapp», når han tas ut av stress-situasjonen. Jeg har fått tips om å følge hans tempo, ikke prøve å roe han ned ved å sette ned tempo. Jeg må selvfølgelig bevege meg med selvsikkerhet og ro (det er nok at en av oss stresser)

Jeg får prøve meg frem. Se hva jeg finner av gode råd og tips. Og så håper jeg å finne en god instruktør som jeg kan gå for…

ps skal gi dere fasiten hvis jeg finner den ??

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...