Gå til innhold
Hundesonen.no

Atferdsproblemer mot barn?


Puddel2år
 Share

Recommended Posts

Hei! 
Jeg er ute etter folks erfaringer/råd/tips. 
Har en dvergpuddel på 2år som tidligere har dårlige opplevelser med et familiemedlem (barn). Familiemedlemmet har lugget, kløpet og løpt etter han. Etterhvert har han blitt mer usikker og redd - på folk flest, men spesielt barn. Vi fikk en datter for 9mnd siden. Det har i grunnen gått greit til nå, men… I går løpte han mot baby og bjeffet henne i ansiktet (to ganger). Han lå i sofaen, hun krabbet mot sofaen, han spratt ned og bjeffet hun i ansiktet. Han takler barn så lenge de ikke beveger seg brått og/eller er høylytte. Har vært til dyrlege (anbefalte kastrering, noe vi ikke har gjort) og skal få hundeinstruktør på hjemmebesøk. Jeg er livredd for at han en dag skal angripe. 
 

Erfaringer? Råd? Hva hadde du gjort?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må i alle tilfelle ha barn og hund fysisk adskilt, sett opp grinder så de ikke kommer til hverandre.

Dette er en jobb, og hvis hunden skal bli trygg på barn bør den trenes og forsiktig sosialiseres med barn, helst hundevante. Hvis dere ikke har mulighet til å ta den jobben ville jeg omplassert først som sist. Barn og hund er krevende.

Om dere vil ta jobben med å trene hunden og få den tryggere på barn så ville jeg tatt kontakt med en instruktør som er flink på adferd til å komme hjem til dere. Du finner en oversikt over adferdskonsulenter her: https://www.atferdskonsulenter.no/

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Simira.

Jeg vil også legge til at testosteron er et hormon som fører til økt mot og selvtillitt, så det å kastrere en hund som allerede er engstelig av seg og viser tegn til fryktaggresjon kan være skadelig. Skjønner ikke helt hva dyrlegen tenkte når de anbefalte det, med mindre de er av den skolen som tror hunden viser dominans mot barnet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 4/12/2023 at 10:04 PM, Puddel2år skrev:

Hei! 
Jeg er ute etter folks erfaringer/råd/tips. 
Har en dvergpuddel på 2år som tidligere har dårlige opplevelser med et familiemedlem (barn). Familiemedlemmet har lugget, kløpet og løpt etter han. Etterhvert har han blitt mer usikker og redd - på folk flest, men spesielt barn. Vi fikk en datter for 9mnd siden. Det har i grunnen gått greit til nå, men… I går løpte han mot baby og bjeffet henne i ansiktet (to ganger). Han lå i sofaen, hun krabbet mot sofaen, han spratt ned og bjeffet hun i ansiktet. Han takler barn så lenge de ikke beveger seg brått og/eller er høylytte. Har vært til dyrlege (anbefalte kastrering, noe vi ikke har gjort) og skal få hundeinstruktør på hjemmebesøk. Jeg er livredd for at han en dag skal angripe. 
 

Erfaringer? Råd? Hva hadde du gjort?

Først, godt at du ikke hørte på dyrlegen i dette tilfellet. Som Pingeling sier, å kastrere en usikker hund er en dårlig ide!
 

Jeg tror i dette tilfellet at jeg ville gått for å finne et godt hjem til hunden uten barn. En hund som har blitt plaget av barn og har blitt redd/usikker på barn , er ikke bare, bare å ‘snu’. Jeg tror at for både hunden og deres egen del vil et godt hjem uten barn medføre minst stress og usikkerhet fremover.

Til sist, dette illustrerer bare hvor utrolig viktig det er at barn IKKE skal få mulighet til å plage hunden, skaden kan være uopprettelig og det vil som godt som alltid gå ut over hunden til syvende og sist.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...