Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp med fôrallergi?


AnneAndrea
 Share

Recommended Posts

Hei. Er det noen som har vært borte i ung valp med fôrallergi? 

Jeg låner en 12 uker gammel valp (miniatyr pincher og pomeranian), denne helgen for å se om det fungerer hjemme, har litt tørr hud, oppdretter har sagt at det kommer pga fôret. Valpene som ligner mest på far (miniatyr pincher) og derfor er korthåret har ikke dette problemet, men vet at to andre hunder, samme blanding (mer pomeranian gener med tykk pels) har samme problem og dette løser eier med å byte fôr i følge opdretter.

Vedlagt bilder. Har dette problemet under halsen, bak på nakken, litt i "lysken" innsiden av beinet. Virker som noe klistret fast i pelsen. 

Ringte Anicura for en gratis konsultasjon over telefon. Fikk anbefalt å få grundig helsesjekk av dyrlege før jeg eventuelt kjøper selvfølgelig.

Erfaring med noe lignende ? Kostnader igjennom hundens liv om dette er et kronisk problem? 

 

Takker for alle svar?

IMG_20230224_200105.jpg

IMG_20230224_195308.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 hours ago, AnneAndrea said:

Hei. Er det noen som har vært borte i ung valp med fôrallergi? 

Jeg låner en 12 uker gammel valp (miniatyr pincher og pomeranian), denne helgen for å se om det fungerer hjemme, har litt tørr hud, oppdretter har sagt at det kommer pga fôret. Valpene som ligner mest på far (miniatyr pincher) og derfor er korthåret har ikke dette problemet, men vet at to andre hunder, samme blanding (mer pomeranian gener med tykk pels) har samme problem og dette løser eier med å byte fôr i følge opdretter.

Vedlagt bilder. Har dette problemet under halsen, bak på nakken, litt i "lysken" innsiden av beinet. Virker som noe klistret fast i pelsen. 

Ringte Anicura for en gratis konsultasjon over telefon. Fikk anbefalt å få grundig helsesjekk av dyrlege før jeg eventuelt kjøper selvfølgelig.

Erfaring med noe lignende ? Kostnader igjennom hundens liv om dette er et kronisk problem? 

 

Takker for alle svar?

 

 

Først og fremst: Du låner en valp fra oppdretter for å se om det fungerer før kjøp? Er det sånn å forstå?

Valper skal ha vaksiner, og ene vaksinen/helsesjekken skjer ved 12 uker. Hvis valpen ikke har vært til kontroll enda, så er det jo ikke noe problem siden den må dit i løpet av de neste dagene uansett. Hvis valpen allerede har vært der, så har oppdretter helsebok med vaksinasjonsbevis og dyrlegens notater. Da har jo denne kontrollen vært for under en uke siden, og hvis hud ikke ble sjekket så ville jeg ringt å hørt om det var mulig å komme tilbake å få gratis sjekk siden den første ikke var komplett.

Og dersom oppdretter ikke kan produsere bevis på at valpen er sjekket og vaksinert, så styr unna! 

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke kjøpt en blandingsvalp som har hudproblemer allerede. Dette er en av grunnene til å gå for renrasede hunder med stamtavle. Visst har de helseproblemer de også, men hvis man ønsker en frisk rase så kan man sjekke at foreldrene er fri for de mest typiske plagene for rasen.

Det er ikke ukjent at pomeranian har mye allergi. Dvergpinscher (som de står som på norsk) har vel patellaluksasjon som den mest vanlige plagen, men det er generelt sett en frisk rase. Jeg ville kontaktet raseklubben og gått for en frisk og fin renraset dvergpinscher, det er mange fine og sunne av dem!

Kjøper du en valp med kjente hudproblemer får du ikke dekket noe på forsikringen som de kan si relaterer til hudproblemene, og det blir i utgangspunktet ekstra kostnader med fôr, men også potensielt behandling hos dyrlege og medisinering om det blir ille. Eller aller verst, avliving.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Pingeling skrev:

Først og fremst: Du låner en valp fra oppdretter for å se om det fungerer før kjøp? Er det sånn å forstå?

Valper skal ha vaksiner, og ene vaksinen/helsesjekken skjer ved 12 uker. Hvis valpen ikke har vært til kontroll enda, så er det jo ikke noe problem siden den må dit i løpet av de neste dagene uansett. Hvis valpen allerede har vært der, så har oppdretter helsebok med vaksinasjonsbevis og dyrlegens notater. Da har jo denne kontrollen vært for under en uke siden, og hvis hud ikke ble sjekket så ville jeg ringt å hørt om det var mulig å komme tilbake å få gratis sjekk siden den første ikke var komplett.

Og dersom oppdretter ikke kan produsere bevis på at valpen er sjekket og vaksinert, så styr unna! 

Takk for svar. Ja, vi låner valpen denne helgen for å se ann. 

Valpen er sjekket for 12 ukers kontroll og har alt den skal ha. Dyrlegen har skrevet at plagene kom fra fôrallergi. 

Jeg har aldri vært borte i valp med fôrallergi før og alle disse "utslettene"/"flass partiene" på forskjellige steder rundt om på valpens kropp. Som skrevet anbefalte dyrlegen over telefonen i går å ta en grundigere sjekk før et eventuelt kjøp. 

Endret av AnneAndrea
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, simira skrev:

Jeg ville ikke kjøpt en blandingsvalp som har hudproblemer allerede. Dette er en av grunnene til å gå for renrasede hunder med stamtavle. Visst har de helseproblemer de også, men hvis man ønsker en frisk rase så kan man sjekke at foreldrene er fri for de mest typiske plagene for rasen.

Det er ikke ukjent at pomeranian har mye allergi. Dvergpinscher (som de står som på norsk) har vel patellaluksasjon som den mest vanlige plagen, men det er generelt sett en frisk rase. Jeg ville kontaktet raseklubben og gått for en frisk og fin renraset dvergpinscher, det er mange fine og sunne av dem!

Kjøper du en valp med kjente hudproblemer får du ikke dekket noe på forsikringen som de kan si relaterer til hudproblemene, og det blir i utgangspunktet ekstra kostnader med fôr, men også potensielt behandling hos dyrlege og medisinering om det blir ille. Eller aller verst, avliving.

Takk for svar. Jeg tenker også som deg. Om det skal være masse problemer å ta tak i allerede kan det se mørkt ut for valpens og vår fremtid med tanke på diverse. Det er synd da valpen er et ellers nydelig eksemplar som virker som har et flott gemytt. 

Dyrlegen jeg snakket med i går anbefalte uansett å be om ny ordentlig helsesjekk selv om dette allerede er gjort før et eventuelt kjøp. Hun mente enten kan det være noe valpetrøbbel som ofte kan skje men løser seg relativt kjapt ettersom valpen vokser, eller det kan være tegn på et mer komplekst og komplisert underliggende kronisk problem som vil gjøre det hele litt mer trøblete, tidskrevende og ha sine økonomiske utfordringer.

Selv om vi har falt pladask for valpen denne helgen heller jeg mer mot å stå over kjøp for denne gang og lete videre. Vi har på ingen måte hastverk eller ønske om å 'ta det første og beste'. Men litt trist er det da vi håper hun får et godt liv og skulle jo gjerne ønske det kunne være sammen med oss. 

Endret av AnneAndrea
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det høres rart ut å gi diagnosen allergi på en 12 uker gammel valp. Det er jo så klart uten allergitest og uten utprøving for å finne ut hva det er valpen reagerer på siden den er så ung. Hvis dyrlegen har utelukket andre årsaker enn allergi, så kan de umulig konstantere at det ikke er andre allergener den reagerer på. Jeg synes også det er ungt å få symptomer, og tenker det er grunn til å tro det blir verre.

Jeg har hatt allergihund. Det var støv- og lagermidd, og selv om hunden ikke lever lenger, så sliter jeg fremdeles med tanken på hvordan hun hadde det. For meg var det også et mareritt, både økonomisk og følelsesmessig. Problemet er at allergi er vanskelig, og utprøvingen rundt symptomer er en lang prosess. Hver gang du tester ut endringer så må du la det gå noen måneder før du kan konkludere om det fungerte eller ikke. Det inkluderer testing av hud/pelspleie, testing av mat og godbiter, testing av medisiner...  Også går man der med en hund som lider, men man klarer ikke å avlive på grunn av litt kløe og noen ørebetennelser, for man har jo fremdeles ting man kan prøve. 

Jeg hadde ikke tatt den valpen dersom dyrlegen har konkludert med at det ikke er utvendig årsak som er enkelt å behandle. Selv ikke hvis jeg fikk valpen gratis. 

Jeg ville heller gått for renraset dvergpinscher som er registrert i NKK. Garantier om frisk hund får man aldri, men de fleste oppdrettere legger arbeid i å få sunne og friske kull, og må i allefall følge noen enkle grunnregler i NKK. Du kan også sjekke stamtavlen på dogweb, og en del helseundersøkelser er registert der. Da kan du finne noen som tester foreldredyrene for de vanlige lidelsene som rasen har, for alle raser har noe.

Blandingsavl er dessverre ofte gjort ved å parre tispa med en søt hannhund som har fått en rask årskontroll hos vet. Det er ikke ofte de kan dokumentere patellaundersøkelser og den slags, for myten om at blandinger er så sunne står dessverre sterkt fremdeles. 


 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Pingeling skrev:

Synes det høres rart ut å gi diagnosen allergi på en 12 uker gammel valp. Det er jo så klart uten allergitest og uten utprøving for å finne ut hva det er valpen reagerer på siden den er så ung. Hvis dyrlegen har utelukket andre årsaker enn allergi, så kan de umulig konstantere at det ikke er andre allergener den reagerer på. Jeg synes også det er ungt å få symptomer, og tenker det er grunn til å tro det blir verre.

Jeg har hatt allergihund. Det var støv- og lagermidd, og selv om hunden ikke lever lenger, så sliter jeg fremdeles med tanken på hvordan hun hadde det. For meg var det også et mareritt, både økonomisk og følelsesmessig. Problemet er at allergi er vanskelig, og utprøvingen rundt symptomer er en lang prosess. Hver gang du tester ut endringer så må du la det gå noen måneder før du kan konkludere om det fungerte eller ikke. Det inkluderer testing av hud/pelspleie, testing av mat og godbiter, testing av medisiner...  Også går man der med en hund som lider, men man klarer ikke å avlive på grunn av litt kløe og noen ørebetennelser, for man har jo fremdeles ting man kan prøve. 

Jeg hadde ikke tatt den valpen dersom dyrlegen har konkludert med at det ikke er utvendig årsak som er enkelt å behandle. Selv ikke hvis jeg fikk valpen gratis. 

Jeg ville heller gått for renraset dvergpinscher som er registrert i NKK. Garantier om frisk hund får man aldri, men de fleste oppdrettere legger arbeid i å få sunne og friske kull, og må i allefall følge noen enkle grunnregler i NKK. Du kan også sjekke stamtavlen på dogweb, og en del helseundersøkelser er registert der. Da kan du finne noen som tester foreldredyrene for de vanlige lidelsene som rasen har, for alle raser har noe.

Blandingsavl er dessverre ofte gjort ved å parre tispa med en søt hannhund som har fått en rask årskontroll hos vet. Det er ikke ofte de kan dokumentere patellaundersøkelser og den slags, for myten om at blandinger er så sunne står dessverre sterkt fremdeles. 


 

Takk for svar. Uff, så leit å høre. Jeg skjønner godt du i dag tenker du aldri ville vært hunden og livet sammen den foruten men samtidig huske at hunden hadde det slitsomt med allergien sin. 

Jeg er enig med deg i dette. Det var også noe dyrlegen forklarte over telefonen denne eventuelle veldig tidskrevende, energislukende og trøblete veien mot å finne ut hva allergien kommer av. Eller kanskje heller utelukke hva den ikke kommer av. 

Jeg hadde Shih tzu i 16 år med stamtavle fra en god oppdretter. Hun fikk litt problemer med for stort hjerte i sine senere år (poetisk nok) og døde til slutt av kreft men et lagt hundeliv uten andre problemer heldigvis. Hadde jeg kunnet trylle hadde jeg selvfølgelig ønsket å få oppleve livet med en som henne enda en gang. Vi har fått et innblikk i hva vi ser etter i en hund denne helgen og det er vi uansett takknemlige for selv om vi desverre ikke har funnet den rette hunden for oss riktig ennå. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...