Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Hei!

Har lest denne studien, og den konkluderer med noe ganske intressant https://www.science.org/doi/10.1126/science.abk0639.

Her viser forskningen at rase generelt sett ikke har så veldig mye å si, men heller at individet man velger er avgjørende.

Jeg tenker da at f.eks typiske jakthunder ofte virker energiske og ivrige kun er det fordi de er avlet på individer som er slik, og at rasen i seg selv ikke har så mye å si.
Et konkret eksempel, jeg har selv hatt to engelske settere med to vidt forskjellig lynne. Den ene helt ekstrem energi og ivrig, mens den andre er helt i motsatt side av skalaen.

Diskusjonen er egentlig, bryr folk seg for mye om rase og tilegner rasen for mye av ansvaret for lynnet? I følge studien så er det heller bedre å være mye mer fokusert på avlslinjene og lynne på hvert individ.

(kortversjon av studien kan man lese her: https://www.nature.com/articles/d41586-022-01193-1)

Endret av tskippe
skrivefeil
Skrevet

Uten å ha lest så tenker jeg "ja, selvfølgelig". Men innenfor en rase vil man jo avle på "rasetypiske" individer, som du sier. Og det innebærer både lynne og egenskaper. Så hva som er høne og egg her kan man spørre seg om, men man kommer nok ikke unna at lynne er mer gjennomgående og typisk for individer av samme rase.

Skrevet

Å fokusere på rase er det samme som å fokusere på avlslinjene, men i en litt bredere form, noe valpekjøpere uten dyp kunnskap innad i miljøene kan gjøre.

Nå leste jeg bare kortversjonen i farta, men de sier jo at rase påvirker hvordan hundene oppfører seg. Da synes jeg det er rart at konklusjonen ser ut til å være at det er mer eller mindre tilfeldig hva man får, annet enn utseende. Det er misvisende, og det legger opp til at folk kjøper raser som er alt for krevende. 

Ved valg av rase kan man øke sannsynligheten for å få de trekkene man ønsker, og jeg tror ingenting på at det bare er snakk om 9%. Dersom du kjøper en husky så er det ikke bare 9% sjanse for at hunden får sterk jakt. Dersom du kjøper BC så er det ikke bare 9% sjanse for at du får en førerorientert hund. Jeg går ut i fra at studien ikke påstår at det bare er 9% som skiller lynnet til en bichon fra en rottweiler, og at det bare er fremstillingen som er så misvisende.

Personlig synes jeg folk bryr seg for lite om rase, og at alt for mange ikke tar vanlige rasetrekk på alvor. Rett hund til rett hjem, og med mindre det er snakk om en voksen omplasseringshund, så har man ikke så mye å gå ut i fra annet enn rase. 

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...