Gå til innhold
Hundesonen.no

Har rase så mye påvirkning på lynne?


tskippe
 Share

Recommended Posts

Hei!

Har lest denne studien, og den konkluderer med noe ganske intressant https://www.science.org/doi/10.1126/science.abk0639.

Her viser forskningen at rase generelt sett ikke har så veldig mye å si, men heller at individet man velger er avgjørende.

Jeg tenker da at f.eks typiske jakthunder ofte virker energiske og ivrige kun er det fordi de er avlet på individer som er slik, og at rasen i seg selv ikke har så mye å si.
Et konkret eksempel, jeg har selv hatt to engelske settere med to vidt forskjellig lynne. Den ene helt ekstrem energi og ivrig, mens den andre er helt i motsatt side av skalaen.

Diskusjonen er egentlig, bryr folk seg for mye om rase og tilegner rasen for mye av ansvaret for lynnet? I følge studien så er det heller bedre å være mye mer fokusert på avlslinjene og lynne på hvert individ.

(kortversjon av studien kan man lese her: https://www.nature.com/articles/d41586-022-01193-1)

Endret av tskippe
skrivefeil
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten å ha lest så tenker jeg "ja, selvfølgelig". Men innenfor en rase vil man jo avle på "rasetypiske" individer, som du sier. Og det innebærer både lynne og egenskaper. Så hva som er høne og egg her kan man spørre seg om, men man kommer nok ikke unna at lynne er mer gjennomgående og typisk for individer av samme rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å fokusere på rase er det samme som å fokusere på avlslinjene, men i en litt bredere form, noe valpekjøpere uten dyp kunnskap innad i miljøene kan gjøre.

Nå leste jeg bare kortversjonen i farta, men de sier jo at rase påvirker hvordan hundene oppfører seg. Da synes jeg det er rart at konklusjonen ser ut til å være at det er mer eller mindre tilfeldig hva man får, annet enn utseende. Det er misvisende, og det legger opp til at folk kjøper raser som er alt for krevende. 

Ved valg av rase kan man øke sannsynligheten for å få de trekkene man ønsker, og jeg tror ingenting på at det bare er snakk om 9%. Dersom du kjøper en husky så er det ikke bare 9% sjanse for at hunden får sterk jakt. Dersom du kjøper BC så er det ikke bare 9% sjanse for at du får en førerorientert hund. Jeg går ut i fra at studien ikke påstår at det bare er 9% som skiller lynnet til en bichon fra en rottweiler, og at det bare er fremstillingen som er så misvisende.

Personlig synes jeg folk bryr seg for lite om rase, og at alt for mange ikke tar vanlige rasetrekk på alvor. Rett hund til rett hjem, og med mindre det er snakk om en voksen omplasseringshund, så har man ikke så mye å gå ut i fra annet enn rase. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
    • Her ser det ca slik ut. Chrome eller Duckduckgo på Android.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...