Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Hei!

Har lest denne studien, og den konkluderer med noe ganske intressant https://www.science.org/doi/10.1126/science.abk0639.

Her viser forskningen at rase generelt sett ikke har så veldig mye å si, men heller at individet man velger er avgjørende.

Jeg tenker da at f.eks typiske jakthunder ofte virker energiske og ivrige kun er det fordi de er avlet på individer som er slik, og at rasen i seg selv ikke har så mye å si.
Et konkret eksempel, jeg har selv hatt to engelske settere med to vidt forskjellig lynne. Den ene helt ekstrem energi og ivrig, mens den andre er helt i motsatt side av skalaen.

Diskusjonen er egentlig, bryr folk seg for mye om rase og tilegner rasen for mye av ansvaret for lynnet? I følge studien så er det heller bedre å være mye mer fokusert på avlslinjene og lynne på hvert individ.

(kortversjon av studien kan man lese her: https://www.nature.com/articles/d41586-022-01193-1)

Endret av tskippe
skrivefeil
Skrevet

Uten å ha lest så tenker jeg "ja, selvfølgelig". Men innenfor en rase vil man jo avle på "rasetypiske" individer, som du sier. Og det innebærer både lynne og egenskaper. Så hva som er høne og egg her kan man spørre seg om, men man kommer nok ikke unna at lynne er mer gjennomgående og typisk for individer av samme rase.

Skrevet

Å fokusere på rase er det samme som å fokusere på avlslinjene, men i en litt bredere form, noe valpekjøpere uten dyp kunnskap innad i miljøene kan gjøre.

Nå leste jeg bare kortversjonen i farta, men de sier jo at rase påvirker hvordan hundene oppfører seg. Da synes jeg det er rart at konklusjonen ser ut til å være at det er mer eller mindre tilfeldig hva man får, annet enn utseende. Det er misvisende, og det legger opp til at folk kjøper raser som er alt for krevende. 

Ved valg av rase kan man øke sannsynligheten for å få de trekkene man ønsker, og jeg tror ingenting på at det bare er snakk om 9%. Dersom du kjøper en husky så er det ikke bare 9% sjanse for at hunden får sterk jakt. Dersom du kjøper BC så er det ikke bare 9% sjanse for at du får en førerorientert hund. Jeg går ut i fra at studien ikke påstår at det bare er 9% som skiller lynnet til en bichon fra en rottweiler, og at det bare er fremstillingen som er så misvisende.

Personlig synes jeg folk bryr seg for lite om rase, og at alt for mange ikke tar vanlige rasetrekk på alvor. Rett hund til rett hjem, og med mindre det er snakk om en voksen omplasseringshund, så har man ikke så mye å gå ut i fra annet enn rase. 

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kontakt raseklubben eller NKK for veiledning om dette. Det er ikke veldig vanlig, men det skjer at en oppdretter "leier" en tispe for et kull. De betaler da selvfølgelig alle utgifter i forbindelse med kullet,  men jeg er usikker på om de betaler noe mer enn det til eier, jeg mistenker det er tilsvarende prisen av en valp, evt. en av valpene. 
    • Spør for en jeg kjenner. Oppdretter ønsker at kjøper står som eier. Men vil ha ett kull på tispa. For vil ha genene videre. Hvordan foregår dette vs. forvert? Er ikke forvertavtale. Enten at kjøper har ett kull eller at oppdretter har kull der?
    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...