Gå til innhold
Hundesonen.no

Unghund som har endret atferd


Kristinen
 Share

Recommended Posts

Hei,

Vi har en fuglehund på snart tre år som har endret seg siste tiden. Han er leken, ivrig, glad i både hunder og mennesker, kanskje litt for oppspilt til tider. Vi har jobbet med å være konsekvente i hilsninga, vi hilser på besøket først osv. Vi trener apport, innkalling og har vært ca 10 turer på jakt. 
For ca. 4 mnd siden reagerte hunden med å knurre og bite min far forsiktig når han skulle inn i hundeburdet på tur hjem. Det har aldri skjedd før. I dag har han igjen knurret og bitt forsiktig i min samboers hånd når han skulle flytte hunden til hundesenga. Min samboer forsøkte å kalle inn hunden, før han tok han forsiktig i halsbåndet. Han biter altså ikke, men han åpner munnen og viser tydelig at han ikke synes det er greit å bli tatt i halsbåndet. Jeg kjenner jeg blir veldig usikker på hva som er riktig håndtering. Vi bruker godbiter og ikke straff når vi trener, når vi korrigerer har det vært nok med tydelig nei! Hvordan ville dere håndtert dette videre? Han kan jo ikke bestemme hvor han skal ligge på natta/dagen. Han er forøvrig aldri på soverom eller i sofaen, men vi legger teppet hans på stua når vi er hjemme. 
 

Må innrømme at jeg har hatt lite tid til han i høst grunnet innspurt på studier, kan det være mangel på mentalt stimuli/relasjonstrening som skal til?  Har aldri opplevd dette med hundene vi har hatt før. Erfaringer og tips mottas med takk. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hours ago, Kristinen said:

Hei,

Vi har en fuglehund på snart tre år som har endret seg siste tiden. Han er leken, ivrig, glad i både hunder og mennesker, kanskje litt for oppspilt til tider. Vi har jobbet med å være konsekvente i hilsninga, vi hilser på besøket først osv. Vi trener apport, innkalling og har vært ca 10 turer på jakt. 
For ca. 4 mnd siden reagerte hunden med å knurre og bite min far forsiktig når han skulle inn i hundeburdet på tur hjem. Det har aldri skjedd før. I dag har han igjen knurret og bitt forsiktig i min samboers hånd når han skulle flytte hunden til hundesenga. Min samboer forsøkte å kalle inn hunden, før han tok han forsiktig i halsbåndet. Han biter altså ikke, men han åpner munnen og viser tydelig at han ikke synes det er greit å bli tatt i halsbåndet. Jeg kjenner jeg blir veldig usikker på hva som er riktig håndtering. Vi bruker godbiter og ikke straff når vi trener, når vi korrigerer har det vært nok med tydelig nei! Hvordan ville dere håndtert dette videre? Han kan jo ikke bestemme hvor han skal ligge på natta/dagen. Han er forøvrig aldri på soverom eller i sofaen, men vi legger teppet hans på stua når vi er hjemme. 
 

Må innrømme at jeg har hatt lite tid til han i høst grunnet innspurt på studier, kan det være mangel på mentalt stimuli/relasjonstrening som skal til?  Har aldri opplevd dette med hundene vi har hatt før. Erfaringer og tips mottas med takk. 


Dette kan være forskjellige ting.

1. En skadd eller syk hund vil ofte skjule smerten sin, men i situasjoner som krever håndtering vil den ofte gi tegn ved å trekke seg unna, dempe eller knurre/glefse. Det første jeg ville gjort var å ta han med til dyrlegen for en ordentlig sjekk. 

2. Halsband er ikke anbefalt til hunder fordi selv vanlige halsbånd kan forårsake ubehag og nakkeskader. Hvis hunden tidvis går i stramt bånd, at dere ofte drar i båndet for å få han til å gå dit dere vil, eller at en situasjon har oppstått hvor det har blitt et kraftig rykk (fall på isen, f.eks.) så kan dette gjøre vondt for hunden. Med det i minnet kan all berøring av halsbåndet kunne forårsake en reaksjon.

3. Men det trenger ikke være grunnet smerte! Mange hannhunder blir ikke "ordentlig" voksen før 2-3 års alder, og hvis han føler at han blir hersjet med så kan det hende at han først nå har blitt stor nok til å si i fra. Jeg anbefaler å trene veldig på at han skal klare det selv. Hvis det viser seg å være fysiske plager han har, så anbefaler jeg likevel trening på bil og natt etter han blir frisk.


Når hunden skal legge seg for natta, gi han enten godbit i senga eller kast en neve godbiter på gulvet, avhengig av hvor vanskelig han har det for å roe seg. Når han går inn i bilen, gi alltid godbit. Husk at belønningen må ha høyere verdi enn det han gir opp, så hvis han er gira etter tur så kan det hende han trenger noe ekstra godt i bilen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i det meste over her. Og så synes jeg dere burde lære inn at hunden går til både seng og bilbur selv, uten at dere må inn fysisk og lede den.

Men alle tegn tilsier at her skjedde det noe som tråkket over grensene til hunden, ganske kraftig. Enten er håndteringen ubehagelig, eller det å oppholde seg dit dere vil ha hunden. Jeg ville brukt godbiter heller som over. Men få uansett hunden sjekket, gjerne av en fysioterapeut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar dere, ikke tenkt på at rykk på en tur kan assosieres! Hadde fall på isen med kraftig rykk i bånd, mulig han ble redd da. Vi bør kanskje ta halsbåndet av mer av enn det vi gjør. Han liker å ligge på plassen sin, går dit uoppfordret hver dag til vanlig ☺️ også siste dagene. Men tydelig at fysisk håndtering ikke går nå. Skal kontakte dyrlegen for sjekk! 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...