Gå til innhold
Hundesonen.no

Balansert trening og hvordan være en god leder for hunden?


Nordpass
 Share

Recommended Posts

Hei, 

Vi har trent myyyyyyye belønningsbasert har vi innsett (Vi har originalt tenkt at vi har trent balansert, men vi har nok ikke det). Alle kursene vi har tatt har bare inneholdt hvordan man lokker og bruker belønning, men veldig lite av korrigering og hvordan unngå at hunden gjør feil som må korrigeres. 

For oss har dette resultert i at vi må lokke veldig mye, og en hund som vet hva den skal gjøre men ofte velger å ikke gjøre det. Dette er noe som begynner å bli slitsomt, og vi vet ikke helt hvor vi skal starte for å få litt "kontroll". Husker de nevnte at man er en god leder for hunden hvis man er tydelig og rettferdig. Men det er ikke et særlig praktisk råd, for vi er tydelig men sliter med å følge opp hvordan vise at når vi sier noe så skal den gjøre det.

Vi har tatt kontakt med instruktør, og har også fått høre at vi kanskje burde begynne med dressurbånd en periode(dette gjør vi bare hvis vi får skikkelig opplæring i det).

Men er det noen andre her som har lignende erfaring og kanskje har tips og råd til hvordan vi kan komme videre i å få til lydighet. Kan nevnes at det er en 14 måneder dual purpose golden retriever som ikke er så voldsomt matmotivert, veldig selvsikker og selvstendig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dressurbånd fraråder jeg. Det eneste det er tydelig på er at dere er villige til å bruke vold når hunden ikke forstår hva dere vil. Det er ikke dumt å være en god leder for hunden, men "lederskap" i hundetreningssammenheng kommer dessverre ofte gjennom med bruk av korreksjon og straffebaserte metoder. Det er unødvendig.

Belønningsbasert trening er ikke bare lokking. Jeg fikk min første hund for 17 år siden, og etter de to første årene tror jeg aldri jeg har brukt lokking i treningen, kanskje annet enn som nødløsning og latskap når jeg ikke har fått til noe. Klikkertrening, eller shaping, innebærer at hunden lærer å tenke selv, først finne ut hva den skal gjøre, og SÅ få belønningen. For at det skal fungere må du ha en belønning hunden ha lyst på, og lære den å prøve seg fram for å finne riktig adferd.

Godt lederskap i positiv hundetrening består i min bok av å belønne ønsket adferd, og forebygge, hindre og tilrettelegge for alternativ adferd når hunden gjør noe den ikke skal.

Belønning av ønsket adferd kan være mye. Vent til hunden har øyekontakt med deg før den får mat, gå gjennom dører, hoppe inn i bilen, opp i sofaen, eller hva den ønsker. Belønn med ros når hunden selv slakker båndet på tur. Gjør det positivt å ha adferd som du ønsker.

Uønsket adferd handler om å ikke gjøre tilgjengelig mat på bordet som hunden kan stjele, sperre av så den ikke hopper opp i sofaen om den ikke har lov, gå en annen vei om den trekker i båndet. Gjør det vanskelig å gjøre "feil", og ignorer eller ta hunden ut av situasjonen når den gjør feil - for det vil skje. På samme måte som du ikke vil rise en treåring for å ikke greie å sitte stille ved bordet, vil du heller ikke straffe en hund for å trekke i båndet på tur. Det vil den lære med tid, tålmodighet, og positiv forsterkning.

Du er eier og leder, du tar avgjørelsene. Da er det også ditt ansvar å lære hunden hva som er riktig adferd. De aller fleste hunder gjør ikke "gale" ting for å være vanskelige, i 99% av tilfellene har de ikke lært eller forstått oppgaven, eller forutsetningene er for vanskelige.

Jeg vil på det varmeste anbefale bøkene Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Control Unleashed av Leslie McDevitt. Sistnevnte har jeg sett et seminar av, der hun lærte en jack russel terrier å ikke jage ekorn, med belønningsbaserte metoder. Når det er mulig, er alt mulig.

  • Like 6
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

52 minutes ago, simira said:

Dressurbånd fraråder jeg. Det eneste det er tydelig på er at dere er villige til å bruke vold når hunden ikke forstår hva dere vil. Det er ikke dumt å være en god leder for hunden, men "lederskap" i hundetreningssammenheng kommer dessverre ofte gjennom med bruk av korreksjon og straffebaserte metoder. Det er unødvendig.

Belønningsbasert trening er ikke bare lokking. Jeg fikk min første hund for 17 år siden, og etter de to første årene tror jeg aldri jeg har brukt lokking i treningen, kanskje annet enn som nødløsning og latskap når jeg ikke har fått til noe. Klikkertrening, eller shaping, innebærer at hunden lærer å tenke selv, først finne ut hva den skal gjøre, og SÅ få belønningen. For at det skal fungere må du ha en belønning hunden ha lyst på, og lære den å prøve seg fram for å finne riktig adferd.

Godt lederskap i positiv hundetrening består i min bok av å belønne ønsket adferd, og forebygge, hindre og tilrettelegge for alternativ adferd når hunden gjør noe den ikke skal.

Belønning av ønsket adferd kan være mye. Vent til hunden har øyekontakt med deg før den får mat, gå gjennom dører, hoppe inn i bilen, opp i sofaen, eller hva den ønsker. Belønn med ros når hunden selv slakker båndet på tur. Gjør det positivt å ha adferd som du ønsker.

Uønsket adferd handler om å ikke gjøre tilgjengelig mat på bordet som hunden kan stjele, sperre av så den ikke hopper opp i sofaen om den ikke har lov, gå en annen vei om den trekker i båndet. Gjør det vanskelig å gjøre "feil", og ignorer eller ta hunden ut av situasjonen når den gjør feil - for det vil skje. På samme måte som du ikke vil rise en treåring for å ikke greie å sitte stille ved bordet, vil du heller ikke straffe en hund for å trekke i båndet på tur. Det vil den lære med tid, tålmodighet, og positiv forsterkning.

Du er eier og leder, du tar avgjørelsene. Da er det også ditt ansvar å lære hunden hva som er riktig adferd. De aller fleste hunder gjør ikke "gale" ting for å være vanskelige, i 99% av tilfellene har de ikke lært eller forstått oppgaven, eller forutsetningene er for vanskelige.

Jeg vil på det varmeste anbefale bøkene Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Control Unleashed av Leslie McDevitt. Sistnevnte har jeg sett et seminar av, der hun lærte en jack russel terrier å ikke jage ekorn, med belønningsbaserte metoder. Når det er mulig, er alt mulig.

Det dressurbånd greiene gir meg vondt i mage bare tanken på det. 

Takk for at du forklarte skikkelig, vi opplever at de fleste vi snakker med vil vi skal bare godta tips og triks de mener er rett. Jeg har vært litt mer innstilt på å fortsette og heller være tålmodig. Kanskje jeg skal gå over til klikker da og forsterke dette. Vi har brukt det litt fra før. 

For meg så tenker jeg egentlig at vi er gode ledere vi prøver å forebygge, belønner rett atferd og er rettferdige. Vi passer også aktivt på aktivisering og ro, da har vi en hund i balanse. 

Det du skrev bare bekrefter det jeg har tenkt, føler meg litt tryggere på å stå på mitt. Man blir så usikker som førstegangseier. Men vi har gjort akkurat som du beskriver med f.eks ting som stjeles. Er det noe vi ikke vil han skal ta, så skal det i en skuff eller hylle sånn at han ikke får tak i det. Og det har hjulpet hvis man skulle glemme seg ut i ny og ne.

Takk for gode boktips. 

Vi leter etter andre instruktører som ikke går for dressurbånd. 

Vet du om det finnes noen instruktører som er godkjent f.eks av NKK eller noe sånn?

 

 

 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du synes klikkeren er slitsom så trenger du ikke å bruke den så lenge ikke presisjon er viktig. Til hverdagslydighet kan du fint bruke prinsippet, og et kort "bra" eller annet ord/signal med belønningen.

Jeg synes du har en god magefølelse og gode tanker om dette, så jeg håper du finner noen trenere du kan jobbe med. NKK har en instruktørutdanning, men de har dessverre ingenting å gjøre med metode, og du finner stor variasjon både i kvalitet og metode der. Personlig ville jeg sett etter instruktører med bakgrunn fra Canis, Innlandet hundeskole, Lundqvist, eller Siddis hundeskole, som alle er store skoler med instruktørutdanning og positiv trening. Ellers kommer det litt an på hvor i landet du er.

Det kan også hjelpe å komme inn i en klubb og et treningsmiljø, da vil du få flere tips og erfaringer om hundeskoler og instruktører i området som det kan være verdt å sjekke ut.

Husk også at 14 måneder er en tenåringshund med MYE lopper. Det kan være at det ikke føles som at ting går inn, men ikke gi opp. Plutselig letter tenåringståka, og alt arbeidet dere legger ned nå viser seg. Det er bare fryktelig mye hormoner i veien akkurat nå.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med Simira både med tanke på metode og at du har gode tanker om dette.

Å påføre en hund smerte/redsel for at den skal adlyde gjør deg ikke til en god leder, tvert i mot! Hvis man må bruke vold for å få hunden til å adlyde, da er man en utrolig dårlig med hund.

Dersom man trener belønningsbasert, så skal straff være at hunden ikke oppnår det den ønsker. Hvis den bjeffer for at du skal kle på deg raskere, så stopper du helt opp hver gang hunden bjeffer. Drar hunden i båndet, så går man en annen vei eller stopper for å unngå at hunden kommer dit den trekker mot. Og det beste er selvfølgelig å forhindre at den gjør feil. Dersom uhell skjer likevel, så avslutter man situasjonen der og da, og legger det bak seg til tross for at man blir skuffet.

Uansett hvordan man trener: unghunder oppfører seg som tenåringer, for de er tross alt i puberteten. Det kan føles som at man stanger hodet i veggen fordi all treningen ser ut til å prelle av, eller at hundens reaksjon er veldig ustabil. Noen ganger vil den, andre ganger er det ikke snakk om. Men all treningen dere legger i hunden nå får dere igjen for senere, for den tar det inn over seg selv om det ikke alltid virker sånn.

Jeg tror kanskje dere er for harde med dere selv? Jeg ser stor forskjell på min frøken som er 13 mnd. Hun er mye mer rampete nå enn hun var som valp, og gjør ting hun allerede har lært at ikke er greit. Sånn er det vanligvis med unghunder. Det er ikke fordi man er en dårlig trener eller leder, det er på grunn av hormoner. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...
44 minutes ago, ShanklyLegend said:

Dressurbånd? 

Er Dressurbånd det samme som strømbånd?

Trodde det var forbudt, eller brukes kun i spesielle unntak. Feks hunder som skal holde seg unna andre dyr på gårder osv. 

Eller i land hvor hundene skal lære å holde seg unna farlige dyr som slanger eller lignende kryp. 

Her menes det nok struphalsbånd, som dessverre er lovlig.

Automatiske dressurbånd som gir støt, sprut eller vibrasjon er forbudt i Norge.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...