Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei, 

Vi har trent myyyyyyye belønningsbasert har vi innsett (Vi har originalt tenkt at vi har trent balansert, men vi har nok ikke det). Alle kursene vi har tatt har bare inneholdt hvordan man lokker og bruker belønning, men veldig lite av korrigering og hvordan unngå at hunden gjør feil som må korrigeres. 

For oss har dette resultert i at vi må lokke veldig mye, og en hund som vet hva den skal gjøre men ofte velger å ikke gjøre det. Dette er noe som begynner å bli slitsomt, og vi vet ikke helt hvor vi skal starte for å få litt "kontroll". Husker de nevnte at man er en god leder for hunden hvis man er tydelig og rettferdig. Men det er ikke et særlig praktisk råd, for vi er tydelig men sliter med å følge opp hvordan vise at når vi sier noe så skal den gjøre det.

Vi har tatt kontakt med instruktør, og har også fått høre at vi kanskje burde begynne med dressurbånd en periode(dette gjør vi bare hvis vi får skikkelig opplæring i det).

Men er det noen andre her som har lignende erfaring og kanskje har tips og råd til hvordan vi kan komme videre i å få til lydighet. Kan nevnes at det er en 14 måneder dual purpose golden retriever som ikke er så voldsomt matmotivert, veldig selvsikker og selvstendig. 

Skrevet

Dressurbånd fraråder jeg. Det eneste det er tydelig på er at dere er villige til å bruke vold når hunden ikke forstår hva dere vil. Det er ikke dumt å være en god leder for hunden, men "lederskap" i hundetreningssammenheng kommer dessverre ofte gjennom med bruk av korreksjon og straffebaserte metoder. Det er unødvendig.

Belønningsbasert trening er ikke bare lokking. Jeg fikk min første hund for 17 år siden, og etter de to første årene tror jeg aldri jeg har brukt lokking i treningen, kanskje annet enn som nødløsning og latskap når jeg ikke har fått til noe. Klikkertrening, eller shaping, innebærer at hunden lærer å tenke selv, først finne ut hva den skal gjøre, og SÅ få belønningen. For at det skal fungere må du ha en belønning hunden ha lyst på, og lære den å prøve seg fram for å finne riktig adferd.

Godt lederskap i positiv hundetrening består i min bok av å belønne ønsket adferd, og forebygge, hindre og tilrettelegge for alternativ adferd når hunden gjør noe den ikke skal.

Belønning av ønsket adferd kan være mye. Vent til hunden har øyekontakt med deg før den får mat, gå gjennom dører, hoppe inn i bilen, opp i sofaen, eller hva den ønsker. Belønn med ros når hunden selv slakker båndet på tur. Gjør det positivt å ha adferd som du ønsker.

Uønsket adferd handler om å ikke gjøre tilgjengelig mat på bordet som hunden kan stjele, sperre av så den ikke hopper opp i sofaen om den ikke har lov, gå en annen vei om den trekker i båndet. Gjør det vanskelig å gjøre "feil", og ignorer eller ta hunden ut av situasjonen når den gjør feil - for det vil skje. På samme måte som du ikke vil rise en treåring for å ikke greie å sitte stille ved bordet, vil du heller ikke straffe en hund for å trekke i båndet på tur. Det vil den lære med tid, tålmodighet, og positiv forsterkning.

Du er eier og leder, du tar avgjørelsene. Da er det også ditt ansvar å lære hunden hva som er riktig adferd. De aller fleste hunder gjør ikke "gale" ting for å være vanskelige, i 99% av tilfellene har de ikke lært eller forstått oppgaven, eller forutsetningene er for vanskelige.

Jeg vil på det varmeste anbefale bøkene Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Control Unleashed av Leslie McDevitt. Sistnevnte har jeg sett et seminar av, der hun lærte en jack russel terrier å ikke jage ekorn, med belønningsbaserte metoder. Når det er mulig, er alt mulig.

  • Like 6
  • Thanks 1
Skrevet
52 minutes ago, simira said:

Dressurbånd fraråder jeg. Det eneste det er tydelig på er at dere er villige til å bruke vold når hunden ikke forstår hva dere vil. Det er ikke dumt å være en god leder for hunden, men "lederskap" i hundetreningssammenheng kommer dessverre ofte gjennom med bruk av korreksjon og straffebaserte metoder. Det er unødvendig.

Belønningsbasert trening er ikke bare lokking. Jeg fikk min første hund for 17 år siden, og etter de to første årene tror jeg aldri jeg har brukt lokking i treningen, kanskje annet enn som nødløsning og latskap når jeg ikke har fått til noe. Klikkertrening, eller shaping, innebærer at hunden lærer å tenke selv, først finne ut hva den skal gjøre, og SÅ få belønningen. For at det skal fungere må du ha en belønning hunden ha lyst på, og lære den å prøve seg fram for å finne riktig adferd.

Godt lederskap i positiv hundetrening består i min bok av å belønne ønsket adferd, og forebygge, hindre og tilrettelegge for alternativ adferd når hunden gjør noe den ikke skal.

Belønning av ønsket adferd kan være mye. Vent til hunden har øyekontakt med deg før den får mat, gå gjennom dører, hoppe inn i bilen, opp i sofaen, eller hva den ønsker. Belønn med ros når hunden selv slakker båndet på tur. Gjør det positivt å ha adferd som du ønsker.

Uønsket adferd handler om å ikke gjøre tilgjengelig mat på bordet som hunden kan stjele, sperre av så den ikke hopper opp i sofaen om den ikke har lov, gå en annen vei om den trekker i båndet. Gjør det vanskelig å gjøre "feil", og ignorer eller ta hunden ut av situasjonen når den gjør feil - for det vil skje. På samme måte som du ikke vil rise en treåring for å ikke greie å sitte stille ved bordet, vil du heller ikke straffe en hund for å trekke i båndet på tur. Det vil den lære med tid, tålmodighet, og positiv forsterkning.

Du er eier og leder, du tar avgjørelsene. Da er det også ditt ansvar å lære hunden hva som er riktig adferd. De aller fleste hunder gjør ikke "gale" ting for å være vanskelige, i 99% av tilfellene har de ikke lært eller forstått oppgaven, eller forutsetningene er for vanskelige.

Jeg vil på det varmeste anbefale bøkene Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Control Unleashed av Leslie McDevitt. Sistnevnte har jeg sett et seminar av, der hun lærte en jack russel terrier å ikke jage ekorn, med belønningsbaserte metoder. Når det er mulig, er alt mulig.

Det dressurbånd greiene gir meg vondt i mage bare tanken på det. 

Takk for at du forklarte skikkelig, vi opplever at de fleste vi snakker med vil vi skal bare godta tips og triks de mener er rett. Jeg har vært litt mer innstilt på å fortsette og heller være tålmodig. Kanskje jeg skal gå over til klikker da og forsterke dette. Vi har brukt det litt fra før. 

For meg så tenker jeg egentlig at vi er gode ledere vi prøver å forebygge, belønner rett atferd og er rettferdige. Vi passer også aktivt på aktivisering og ro, da har vi en hund i balanse. 

Det du skrev bare bekrefter det jeg har tenkt, føler meg litt tryggere på å stå på mitt. Man blir så usikker som førstegangseier. Men vi har gjort akkurat som du beskriver med f.eks ting som stjeles. Er det noe vi ikke vil han skal ta, så skal det i en skuff eller hylle sånn at han ikke får tak i det. Og det har hjulpet hvis man skulle glemme seg ut i ny og ne.

Takk for gode boktips. 

Vi leter etter andre instruktører som ikke går for dressurbånd. 

Vet du om det finnes noen instruktører som er godkjent f.eks av NKK eller noe sånn?

 

 

 

 

  • Like 2
Skrevet

Hvis du synes klikkeren er slitsom så trenger du ikke å bruke den så lenge ikke presisjon er viktig. Til hverdagslydighet kan du fint bruke prinsippet, og et kort "bra" eller annet ord/signal med belønningen.

Jeg synes du har en god magefølelse og gode tanker om dette, så jeg håper du finner noen trenere du kan jobbe med. NKK har en instruktørutdanning, men de har dessverre ingenting å gjøre med metode, og du finner stor variasjon både i kvalitet og metode der. Personlig ville jeg sett etter instruktører med bakgrunn fra Canis, Innlandet hundeskole, Lundqvist, eller Siddis hundeskole, som alle er store skoler med instruktørutdanning og positiv trening. Ellers kommer det litt an på hvor i landet du er.

Det kan også hjelpe å komme inn i en klubb og et treningsmiljø, da vil du få flere tips og erfaringer om hundeskoler og instruktører i området som det kan være verdt å sjekke ut.

Husk også at 14 måneder er en tenåringshund med MYE lopper. Det kan være at det ikke føles som at ting går inn, men ikke gi opp. Plutselig letter tenåringståka, og alt arbeidet dere legger ned nå viser seg. Det er bare fryktelig mye hormoner i veien akkurat nå.

Lykke til!

Skrevet

Jeg er enig med Simira både med tanke på metode og at du har gode tanker om dette.

Å påføre en hund smerte/redsel for at den skal adlyde gjør deg ikke til en god leder, tvert i mot! Hvis man må bruke vold for å få hunden til å adlyde, da er man en utrolig dårlig med hund.

Dersom man trener belønningsbasert, så skal straff være at hunden ikke oppnår det den ønsker. Hvis den bjeffer for at du skal kle på deg raskere, så stopper du helt opp hver gang hunden bjeffer. Drar hunden i båndet, så går man en annen vei eller stopper for å unngå at hunden kommer dit den trekker mot. Og det beste er selvfølgelig å forhindre at den gjør feil. Dersom uhell skjer likevel, så avslutter man situasjonen der og da, og legger det bak seg til tross for at man blir skuffet.

Uansett hvordan man trener: unghunder oppfører seg som tenåringer, for de er tross alt i puberteten. Det kan føles som at man stanger hodet i veggen fordi all treningen ser ut til å prelle av, eller at hundens reaksjon er veldig ustabil. Noen ganger vil den, andre ganger er det ikke snakk om. Men all treningen dere legger i hunden nå får dere igjen for senere, for den tar det inn over seg selv om det ikke alltid virker sånn.

Jeg tror kanskje dere er for harde med dere selv? Jeg ser stor forskjell på min frøken som er 13 mnd. Hun er mye mer rampete nå enn hun var som valp, og gjør ting hun allerede har lært at ikke er greit. Sånn er det vanligvis med unghunder. Det er ikke fordi man er en dårlig trener eller leder, det er på grunn av hormoner. 

 

  • Like 1
  • 2 months later...
Skrevet

Dressurbånd? 

Er Dressurbånd det samme som strømbånd?

Trodde det var forbudt, eller brukes kun i spesielle unntak. Feks hunder som skal holde seg unna andre dyr på gårder osv. 

Eller i land hvor hundene skal lære å holde seg unna farlige dyr som slanger eller lignende kryp. 

Skrevet
44 minutes ago, ShanklyLegend said:

Dressurbånd? 

Er Dressurbånd det samme som strømbånd?

Trodde det var forbudt, eller brukes kun i spesielle unntak. Feks hunder som skal holde seg unna andre dyr på gårder osv. 

Eller i land hvor hundene skal lære å holde seg unna farlige dyr som slanger eller lignende kryp. 

Her menes det nok struphalsbånd, som dessverre er lovlig.

Automatiske dressurbånd som gir støt, sprut eller vibrasjon er forbudt i Norge.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...