Gå til innhold
Hundesonen.no

Balansert trening og hvordan være en god leder for hunden?


Nordpass
 Share

Recommended Posts

Hei, 

Vi har trent myyyyyyye belønningsbasert har vi innsett (Vi har originalt tenkt at vi har trent balansert, men vi har nok ikke det). Alle kursene vi har tatt har bare inneholdt hvordan man lokker og bruker belønning, men veldig lite av korrigering og hvordan unngå at hunden gjør feil som må korrigeres. 

For oss har dette resultert i at vi må lokke veldig mye, og en hund som vet hva den skal gjøre men ofte velger å ikke gjøre det. Dette er noe som begynner å bli slitsomt, og vi vet ikke helt hvor vi skal starte for å få litt "kontroll". Husker de nevnte at man er en god leder for hunden hvis man er tydelig og rettferdig. Men det er ikke et særlig praktisk råd, for vi er tydelig men sliter med å følge opp hvordan vise at når vi sier noe så skal den gjøre det.

Vi har tatt kontakt med instruktør, og har også fått høre at vi kanskje burde begynne med dressurbånd en periode(dette gjør vi bare hvis vi får skikkelig opplæring i det).

Men er det noen andre her som har lignende erfaring og kanskje har tips og råd til hvordan vi kan komme videre i å få til lydighet. Kan nevnes at det er en 14 måneder dual purpose golden retriever som ikke er så voldsomt matmotivert, veldig selvsikker og selvstendig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dressurbånd fraråder jeg. Det eneste det er tydelig på er at dere er villige til å bruke vold når hunden ikke forstår hva dere vil. Det er ikke dumt å være en god leder for hunden, men "lederskap" i hundetreningssammenheng kommer dessverre ofte gjennom med bruk av korreksjon og straffebaserte metoder. Det er unødvendig.

Belønningsbasert trening er ikke bare lokking. Jeg fikk min første hund for 17 år siden, og etter de to første årene tror jeg aldri jeg har brukt lokking i treningen, kanskje annet enn som nødløsning og latskap når jeg ikke har fått til noe. Klikkertrening, eller shaping, innebærer at hunden lærer å tenke selv, først finne ut hva den skal gjøre, og SÅ få belønningen. For at det skal fungere må du ha en belønning hunden ha lyst på, og lære den å prøve seg fram for å finne riktig adferd.

Godt lederskap i positiv hundetrening består i min bok av å belønne ønsket adferd, og forebygge, hindre og tilrettelegge for alternativ adferd når hunden gjør noe den ikke skal.

Belønning av ønsket adferd kan være mye. Vent til hunden har øyekontakt med deg før den får mat, gå gjennom dører, hoppe inn i bilen, opp i sofaen, eller hva den ønsker. Belønn med ros når hunden selv slakker båndet på tur. Gjør det positivt å ha adferd som du ønsker.

Uønsket adferd handler om å ikke gjøre tilgjengelig mat på bordet som hunden kan stjele, sperre av så den ikke hopper opp i sofaen om den ikke har lov, gå en annen vei om den trekker i båndet. Gjør det vanskelig å gjøre "feil", og ignorer eller ta hunden ut av situasjonen når den gjør feil - for det vil skje. På samme måte som du ikke vil rise en treåring for å ikke greie å sitte stille ved bordet, vil du heller ikke straffe en hund for å trekke i båndet på tur. Det vil den lære med tid, tålmodighet, og positiv forsterkning.

Du er eier og leder, du tar avgjørelsene. Da er det også ditt ansvar å lære hunden hva som er riktig adferd. De aller fleste hunder gjør ikke "gale" ting for å være vanskelige, i 99% av tilfellene har de ikke lært eller forstått oppgaven, eller forutsetningene er for vanskelige.

Jeg vil på det varmeste anbefale bøkene Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Control Unleashed av Leslie McDevitt. Sistnevnte har jeg sett et seminar av, der hun lærte en jack russel terrier å ikke jage ekorn, med belønningsbaserte metoder. Når det er mulig, er alt mulig.

  • Like 6
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

52 minutes ago, simira said:

Dressurbånd fraråder jeg. Det eneste det er tydelig på er at dere er villige til å bruke vold når hunden ikke forstår hva dere vil. Det er ikke dumt å være en god leder for hunden, men "lederskap" i hundetreningssammenheng kommer dessverre ofte gjennom med bruk av korreksjon og straffebaserte metoder. Det er unødvendig.

Belønningsbasert trening er ikke bare lokking. Jeg fikk min første hund for 17 år siden, og etter de to første årene tror jeg aldri jeg har brukt lokking i treningen, kanskje annet enn som nødløsning og latskap når jeg ikke har fått til noe. Klikkertrening, eller shaping, innebærer at hunden lærer å tenke selv, først finne ut hva den skal gjøre, og SÅ få belønningen. For at det skal fungere må du ha en belønning hunden ha lyst på, og lære den å prøve seg fram for å finne riktig adferd.

Godt lederskap i positiv hundetrening består i min bok av å belønne ønsket adferd, og forebygge, hindre og tilrettelegge for alternativ adferd når hunden gjør noe den ikke skal.

Belønning av ønsket adferd kan være mye. Vent til hunden har øyekontakt med deg før den får mat, gå gjennom dører, hoppe inn i bilen, opp i sofaen, eller hva den ønsker. Belønn med ros når hunden selv slakker båndet på tur. Gjør det positivt å ha adferd som du ønsker.

Uønsket adferd handler om å ikke gjøre tilgjengelig mat på bordet som hunden kan stjele, sperre av så den ikke hopper opp i sofaen om den ikke har lov, gå en annen vei om den trekker i båndet. Gjør det vanskelig å gjøre "feil", og ignorer eller ta hunden ut av situasjonen når den gjør feil - for det vil skje. På samme måte som du ikke vil rise en treåring for å ikke greie å sitte stille ved bordet, vil du heller ikke straffe en hund for å trekke i båndet på tur. Det vil den lære med tid, tålmodighet, og positiv forsterkning.

Du er eier og leder, du tar avgjørelsene. Da er det også ditt ansvar å lære hunden hva som er riktig adferd. De aller fleste hunder gjør ikke "gale" ting for å være vanskelige, i 99% av tilfellene har de ikke lært eller forstått oppgaven, eller forutsetningene er for vanskelige.

Jeg vil på det varmeste anbefale bøkene Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Control Unleashed av Leslie McDevitt. Sistnevnte har jeg sett et seminar av, der hun lærte en jack russel terrier å ikke jage ekorn, med belønningsbaserte metoder. Når det er mulig, er alt mulig.

Det dressurbånd greiene gir meg vondt i mage bare tanken på det. 

Takk for at du forklarte skikkelig, vi opplever at de fleste vi snakker med vil vi skal bare godta tips og triks de mener er rett. Jeg har vært litt mer innstilt på å fortsette og heller være tålmodig. Kanskje jeg skal gå over til klikker da og forsterke dette. Vi har brukt det litt fra før. 

For meg så tenker jeg egentlig at vi er gode ledere vi prøver å forebygge, belønner rett atferd og er rettferdige. Vi passer også aktivt på aktivisering og ro, da har vi en hund i balanse. 

Det du skrev bare bekrefter det jeg har tenkt, føler meg litt tryggere på å stå på mitt. Man blir så usikker som førstegangseier. Men vi har gjort akkurat som du beskriver med f.eks ting som stjeles. Er det noe vi ikke vil han skal ta, så skal det i en skuff eller hylle sånn at han ikke får tak i det. Og det har hjulpet hvis man skulle glemme seg ut i ny og ne.

Takk for gode boktips. 

Vi leter etter andre instruktører som ikke går for dressurbånd. 

Vet du om det finnes noen instruktører som er godkjent f.eks av NKK eller noe sånn?

 

 

 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du synes klikkeren er slitsom så trenger du ikke å bruke den så lenge ikke presisjon er viktig. Til hverdagslydighet kan du fint bruke prinsippet, og et kort "bra" eller annet ord/signal med belønningen.

Jeg synes du har en god magefølelse og gode tanker om dette, så jeg håper du finner noen trenere du kan jobbe med. NKK har en instruktørutdanning, men de har dessverre ingenting å gjøre med metode, og du finner stor variasjon både i kvalitet og metode der. Personlig ville jeg sett etter instruktører med bakgrunn fra Canis, Innlandet hundeskole, Lundqvist, eller Siddis hundeskole, som alle er store skoler med instruktørutdanning og positiv trening. Ellers kommer det litt an på hvor i landet du er.

Det kan også hjelpe å komme inn i en klubb og et treningsmiljø, da vil du få flere tips og erfaringer om hundeskoler og instruktører i området som det kan være verdt å sjekke ut.

Husk også at 14 måneder er en tenåringshund med MYE lopper. Det kan være at det ikke føles som at ting går inn, men ikke gi opp. Plutselig letter tenåringståka, og alt arbeidet dere legger ned nå viser seg. Det er bare fryktelig mye hormoner i veien akkurat nå.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med Simira både med tanke på metode og at du har gode tanker om dette.

Å påføre en hund smerte/redsel for at den skal adlyde gjør deg ikke til en god leder, tvert i mot! Hvis man må bruke vold for å få hunden til å adlyde, da er man en utrolig dårlig med hund.

Dersom man trener belønningsbasert, så skal straff være at hunden ikke oppnår det den ønsker. Hvis den bjeffer for at du skal kle på deg raskere, så stopper du helt opp hver gang hunden bjeffer. Drar hunden i båndet, så går man en annen vei eller stopper for å unngå at hunden kommer dit den trekker mot. Og det beste er selvfølgelig å forhindre at den gjør feil. Dersom uhell skjer likevel, så avslutter man situasjonen der og da, og legger det bak seg til tross for at man blir skuffet.

Uansett hvordan man trener: unghunder oppfører seg som tenåringer, for de er tross alt i puberteten. Det kan føles som at man stanger hodet i veggen fordi all treningen ser ut til å prelle av, eller at hundens reaksjon er veldig ustabil. Noen ganger vil den, andre ganger er det ikke snakk om. Men all treningen dere legger i hunden nå får dere igjen for senere, for den tar det inn over seg selv om det ikke alltid virker sånn.

Jeg tror kanskje dere er for harde med dere selv? Jeg ser stor forskjell på min frøken som er 13 mnd. Hun er mye mer rampete nå enn hun var som valp, og gjør ting hun allerede har lært at ikke er greit. Sånn er det vanligvis med unghunder. Det er ikke fordi man er en dårlig trener eller leder, det er på grunn av hormoner. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...
44 minutes ago, ShanklyLegend said:

Dressurbånd? 

Er Dressurbånd det samme som strømbånd?

Trodde det var forbudt, eller brukes kun i spesielle unntak. Feks hunder som skal holde seg unna andre dyr på gårder osv. 

Eller i land hvor hundene skal lære å holde seg unna farlige dyr som slanger eller lignende kryp. 

Her menes det nok struphalsbånd, som dessverre er lovlig.

Automatiske dressurbånd som gir støt, sprut eller vibrasjon er forbudt i Norge.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...