Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har en rottweilervalp på 13 uker som har begynt å virke litt eiesyk. Ikke et stort problem enda, men vi ønsker å løse opp i det før det blir et større problem. 

Det skjer alltid når det er tyggebein involvert. Berøring, og nærhet gjør ingenting - men når vi rører tyggebeinet knurrer han, og bjeffer. 

Jeg har vært nøye på å berøre, være tilstede, nærme, når han både spiser og tygger på tyggebein - dette har aldri vært noe problem. Men når vi som sagt røret beinet, reagerer han. Når dette skjer sier jeg på en rolig måte, men med bestemt stemme, typ: "nei, det er ikke greit". Deretter fjerner jeg beinet. Tidligere har jeg tatt beinet, for så å gi det tilbake hvis han ikke har reagert.

Det er jo sikkert teit å gjøre det på den måten, men det har vært viktig for meg å venne valpen til tilstedeværelse, berøring og alt det der, mens den gjør visse ting. Det har som sagt gått helt fint. Han har alltid hatt en form for eiesyke - noe også oppdretter nevnte, derfor har vi prøvd å jobbe med dette. 

Vi har også en annen hund på 7 år, som valpen hele tiden skal "yppe med" - men valpen blir alltid satt på plass. Jeg ser at valpen har "respekt" for den eldre hunden, og tørr ikke nærme seg maten eller tyggebeinet som den andre hunden vår har. 

Valpen reagerer ikke på at vi tar vekk maten, og noen ganger reagerer den heller ikke på at vi tar vekk beinet. 

Vi har øvd en del på "slipp" på både leker og tyggebein, og det har også gått fint. 

Dette ble en veldig kaotisk tekst, men i hovedsak handler det om at jeg til tider kan oppleve valpen som eiesyk. Ikke alltid, men noen ganger. Og jeg ønsker å forhindre at det blir et stort problem. 

Er det noen som har noen tips? 

Skrevet

Søk på ressursforsvar her på forumet, dette er et kjent tema der det har vært gitt mange gode råd allerede.

For det første, slutt å forstyrre hunden når den spiser, og ta fra den ting. Dere kan godt trene på at den skal kunne slippe og gi fra seg ting, men da må dere bytte i noe "bedre". Når hunden allerede har latent ressursforsvar er det dere gjør med på å forsterke behoved for å passe på det den har. Selv om hunden ikke reagerer ved berøring og forstyrrelser så er det med på å bygge opp forsvaret, og kan trigge senere.

Hunden skal ALLTID få være i fred med god nok avstand til folk eller andrehunder når den spiser. Om du skal i nærheten av maten så skal det være for å lette til noe godt, ALDRI for å ta bort noe. Da lærer du hunden at det er riktig at den må pass på maten og tingene sine.

ALDRI ta fra hunden noe uten å bytte i noe bedre. Det betyr at du må ha gode godbiter eller to gode leker tilgjengelig til enhver tid. Siden dere allerede har jobbet med slip, håper jeg at det har vært med denne metoden.

Som sagt finner du også flere gode råd i gamle tråder om temaet her på forumet. Ressursforsvar hos en slik hund kan være skummelt, og det er riktig av dere å ta tak i det i god tid. Lykke til!

  • Like 7
Skrevet

Tusen takk for tips. I matsituasjoner sitter jeg gjerne på gulvet i nærheten fordi den andre hunden vi har er ganske småspist, og ofte forlater den maten sin, og da løper valpen fort over for å spise opp denne også. Derfor har jeg sittet der for å fjerne maten til den andre hunden, og lede valpen tilbake til sin egen. 

I starten sa den eldste hunden ifra når valpen nærmet seg dens mat, men dette har den sluttet med. 

Valpen kommer alltid å legger seg på fanget mitt etter mat, og reagerer ikke når jeg fjerner maten (fjerner maten når hun er ferdig, og går fra maten). 

Vi har brukt godbiter når vi øver på "slipp", men da har vi til nå brukt det under lek. Altså at jeg sier "slipp", gir godbit og roser når hun slipper og fortsetter leken med det samme etterpå. Om dette er riktig måte å gjøre det vet jeg ikke. Når det derimot er snakk om andre ting, som ikke er leker, gidder ikke valpen slippe - men hisser seg heller ikke opp når jeg må fjerne det fra munnen. Men dette må vi jo også jobbe med. 

Valpen får alltid ligge i fred når den spiser tyggebein, og den blir aldri forstyrret under måltider. 

Jeg fjerner tyggebein som blir forlatt midt på stuegulvet. 

Hver gang valpen er ferdig med sitt tyggebein går den rett over i den andre hundens seng for å ta eventuelle rester, eller tyggebein som ligger der. Valpen har også begynt å legge seg forann den andre hunden med tyggebeinet sitt. Jeg vet ikke helt hvorfor, men det virker litt sånn "se på meg! Jeg har tyggebein, det har ikke du". De begge får tyggebein samtidig, men den eldste er mere forsiktig, og bryr seg ikke like mye om tyggebein som valpen gjør. 

Hvis vi også har skilt de under måltid (eldstehunden trenger litt mere ro og tid under måltider) kan hun stå utenfor grinda som den andre står inne i og bjeffe, hver gang den tar en bit av maten - selv om valpen nettopp har tømt sin egen skål. 

Valpen er eksemplarisk sånn ellers, det er bare at jeg vil ta tak i slike ting som dette tidlig - for som du sier så er det ikke helt heldig med ressursforsvar hos en slik hund. 

Skrevet

Jo mer frivillig slipp du kan få av leker eller andre ting, ved hjelp av godbiter eller annen belønning, jo bedre er grunnlaget for at hunden generelt ikke vil føle at den må forsvare det den anser som "sitt".

Du sier at du har vært nøye på å være nær og berøre når han spiser, og særlig med tyggeben, og at dette skjer når han har tyggeben, da tolker jeg det slik at hunden ikke har vært tilstrekkelig i fred når den spiser.

Jeg ville hatt de adskilt både når de spiser og får tyggebein og godbiter, og aldri, som du allerede gjør, ha tyggebein liggende rundt. Og så adskilt som er er nødt til å være for at valpen ikke skal stå og bjeffe. Jeg ville tatt henne helt bort når hun er ferdig å spise, så den stakkars gamle kan få ta den tiden som trengs.

Det er et underforum for "Trening og adferd", søker du der vil du finne flere tråder og råd om problemet, som sagt.

  • Like 1
Skrevet

Min første hund var verdens snilleste og mykeste gutt. Ressursforsvar var aldri et problem...bortsett fra når det gjaldt tyggeben. Det kunne bli skummelt, for han var glupsk og siklete, og noen ganger følte vi at vi måtte ta i fra han for å være sikre på at han ikke prøvde å svelge ting som ble myke eller sleipe av sikkel.

Vi droppet rett og slett tyggebein helt, og ressursforsvaret forsvant. Dere kan selvfølgelig arbeide med saken, men noen ganger er den enkleste løsningen det beste. Jeg ville i allefall stoppet med tyggeben til dere har en veldig god "slipp" på han.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
    • Beklager først innlegg, trolig en hang up. Ja vet det er avtalebrudd, men oppdrettere har mye makt. Har selv vært ute for det selv. Og kjøpte valp derfra. Prisen sto der, og jeg bare nevnte at det var en høyere pris en retrieverklubben hadde. Fikk da beskjed om at ho hadde masse på venteliste så jeg fikk betale eller miste valpen... 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...