Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har en rottweilervalp på 13 uker som har begynt å virke litt eiesyk. Ikke et stort problem enda, men vi ønsker å løse opp i det før det blir et større problem. 

Det skjer alltid når det er tyggebein involvert. Berøring, og nærhet gjør ingenting - men når vi rører tyggebeinet knurrer han, og bjeffer. 

Jeg har vært nøye på å berøre, være tilstede, nærme, når han både spiser og tygger på tyggebein - dette har aldri vært noe problem. Men når vi som sagt røret beinet, reagerer han. Når dette skjer sier jeg på en rolig måte, men med bestemt stemme, typ: "nei, det er ikke greit". Deretter fjerner jeg beinet. Tidligere har jeg tatt beinet, for så å gi det tilbake hvis han ikke har reagert.

Det er jo sikkert teit å gjøre det på den måten, men det har vært viktig for meg å venne valpen til tilstedeværelse, berøring og alt det der, mens den gjør visse ting. Det har som sagt gått helt fint. Han har alltid hatt en form for eiesyke - noe også oppdretter nevnte, derfor har vi prøvd å jobbe med dette. 

Vi har også en annen hund på 7 år, som valpen hele tiden skal "yppe med" - men valpen blir alltid satt på plass. Jeg ser at valpen har "respekt" for den eldre hunden, og tørr ikke nærme seg maten eller tyggebeinet som den andre hunden vår har. 

Valpen reagerer ikke på at vi tar vekk maten, og noen ganger reagerer den heller ikke på at vi tar vekk beinet. 

Vi har øvd en del på "slipp" på både leker og tyggebein, og det har også gått fint. 

Dette ble en veldig kaotisk tekst, men i hovedsak handler det om at jeg til tider kan oppleve valpen som eiesyk. Ikke alltid, men noen ganger. Og jeg ønsker å forhindre at det blir et stort problem. 

Er det noen som har noen tips? 

Skrevet

Søk på ressursforsvar her på forumet, dette er et kjent tema der det har vært gitt mange gode råd allerede.

For det første, slutt å forstyrre hunden når den spiser, og ta fra den ting. Dere kan godt trene på at den skal kunne slippe og gi fra seg ting, men da må dere bytte i noe "bedre". Når hunden allerede har latent ressursforsvar er det dere gjør med på å forsterke behoved for å passe på det den har. Selv om hunden ikke reagerer ved berøring og forstyrrelser så er det med på å bygge opp forsvaret, og kan trigge senere.

Hunden skal ALLTID få være i fred med god nok avstand til folk eller andrehunder når den spiser. Om du skal i nærheten av maten så skal det være for å lette til noe godt, ALDRI for å ta bort noe. Da lærer du hunden at det er riktig at den må pass på maten og tingene sine.

ALDRI ta fra hunden noe uten å bytte i noe bedre. Det betyr at du må ha gode godbiter eller to gode leker tilgjengelig til enhver tid. Siden dere allerede har jobbet med slip, håper jeg at det har vært med denne metoden.

Som sagt finner du også flere gode råd i gamle tråder om temaet her på forumet. Ressursforsvar hos en slik hund kan være skummelt, og det er riktig av dere å ta tak i det i god tid. Lykke til!

  • Like 7
Skrevet

Tusen takk for tips. I matsituasjoner sitter jeg gjerne på gulvet i nærheten fordi den andre hunden vi har er ganske småspist, og ofte forlater den maten sin, og da løper valpen fort over for å spise opp denne også. Derfor har jeg sittet der for å fjerne maten til den andre hunden, og lede valpen tilbake til sin egen. 

I starten sa den eldste hunden ifra når valpen nærmet seg dens mat, men dette har den sluttet med. 

Valpen kommer alltid å legger seg på fanget mitt etter mat, og reagerer ikke når jeg fjerner maten (fjerner maten når hun er ferdig, og går fra maten). 

Vi har brukt godbiter når vi øver på "slipp", men da har vi til nå brukt det under lek. Altså at jeg sier "slipp", gir godbit og roser når hun slipper og fortsetter leken med det samme etterpå. Om dette er riktig måte å gjøre det vet jeg ikke. Når det derimot er snakk om andre ting, som ikke er leker, gidder ikke valpen slippe - men hisser seg heller ikke opp når jeg må fjerne det fra munnen. Men dette må vi jo også jobbe med. 

Valpen får alltid ligge i fred når den spiser tyggebein, og den blir aldri forstyrret under måltider. 

Jeg fjerner tyggebein som blir forlatt midt på stuegulvet. 

Hver gang valpen er ferdig med sitt tyggebein går den rett over i den andre hundens seng for å ta eventuelle rester, eller tyggebein som ligger der. Valpen har også begynt å legge seg forann den andre hunden med tyggebeinet sitt. Jeg vet ikke helt hvorfor, men det virker litt sånn "se på meg! Jeg har tyggebein, det har ikke du". De begge får tyggebein samtidig, men den eldste er mere forsiktig, og bryr seg ikke like mye om tyggebein som valpen gjør. 

Hvis vi også har skilt de under måltid (eldstehunden trenger litt mere ro og tid under måltider) kan hun stå utenfor grinda som den andre står inne i og bjeffe, hver gang den tar en bit av maten - selv om valpen nettopp har tømt sin egen skål. 

Valpen er eksemplarisk sånn ellers, det er bare at jeg vil ta tak i slike ting som dette tidlig - for som du sier så er det ikke helt heldig med ressursforsvar hos en slik hund. 

Skrevet

Jo mer frivillig slipp du kan få av leker eller andre ting, ved hjelp av godbiter eller annen belønning, jo bedre er grunnlaget for at hunden generelt ikke vil føle at den må forsvare det den anser som "sitt".

Du sier at du har vært nøye på å være nær og berøre når han spiser, og særlig med tyggeben, og at dette skjer når han har tyggeben, da tolker jeg det slik at hunden ikke har vært tilstrekkelig i fred når den spiser.

Jeg ville hatt de adskilt både når de spiser og får tyggebein og godbiter, og aldri, som du allerede gjør, ha tyggebein liggende rundt. Og så adskilt som er er nødt til å være for at valpen ikke skal stå og bjeffe. Jeg ville tatt henne helt bort når hun er ferdig å spise, så den stakkars gamle kan få ta den tiden som trengs.

Det er et underforum for "Trening og adferd", søker du der vil du finne flere tråder og råd om problemet, som sagt.

  • Like 1
Skrevet

Min første hund var verdens snilleste og mykeste gutt. Ressursforsvar var aldri et problem...bortsett fra når det gjaldt tyggeben. Det kunne bli skummelt, for han var glupsk og siklete, og noen ganger følte vi at vi måtte ta i fra han for å være sikre på at han ikke prøvde å svelge ting som ble myke eller sleipe av sikkel.

Vi droppet rett og slett tyggebein helt, og ressursforsvaret forsvant. Dere kan selvfølgelig arbeide med saken, men noen ganger er den enkleste løsningen det beste. Jeg ville i allefall stoppet med tyggeben til dere har en veldig god "slipp" på han.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...