Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp på 9 uker


Staffiz86
 Share

Recommended Posts

Hei vi har en liten staffordshire tispe som er veldig aktiv. 
veldig glad i å bite hender og andre kroppsdeler. Gir henne leke isteden hver gang men hender er mer moro. 
noen som har tips til å få hunden til å lære at dette ikke er greit? Sier konsekvent nei, og er klar over at valper biter pga kløe. 
arbeidskollega sier jeg må klype hunden i leppa, men det virker litt kjipt å måtte gjøre med en så ung valp. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velkommen til valpelivet! Særlig staff er en rase som bruker munnen mye, så dette må dere nok venne dere til. Men det betyr ikke at dere ikke skal eller kan gjøre noe med det.

Valper har et behov for å bite, og det å straffe det er urettferdig mot hunden. Du kommer like langt med å forebygge, tilrettelegge og belønne ønsket adferd. Straff i form av fysisk korreksjon kan ofte ha uønskede konsekvenser, som at hunden frustrert og gjør adferden i skjul (f.eks. ved tissing inne) eller blir hissigere på adferden fordi den ikke nødvendigvis forstår hva den straffes for hvis timingen ikke er helt riktig.

Sannsynligvis har valpen heller ikke noe forhold til hva "nei" betyr, annet enn at dere eventuelt blir negative i kroppsspråket og stemmen. Avbryt heller med å reise dere opp, gå unna valpen, eller gi den noe den har lov til å bite på. Trepinner, tyggebein, tauknuter, tyggeleker. Ha noe å bite på tilgjengelig for valpen, og finn fram den når hun begynner å bite.

Hvis du leser litt tråder under valpeforumet her finner du helt sikkert flere tråder med råd om valpebiting.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, simira skrev:

Velkommen til valpelivet! Særlig staff er en rase som bruker munnen mye, så dette må dere nok venne dere til. Men det betyr ikke at dere ikke skal eller kan gjøre noe med det.

Valper har et behov for å bite, og det å straffe det er urettferdig mot hunden. Du kommer like langt med å forebygge, tilrettelegge og belønne ønsket adferd. Straff i form av fysisk korreksjon kan ofte ha uønskede konsekvenser, som at hunden frustrert og gjør adferden i skjul (f.eks. ved tissing inne) eller blir hissigere på adferden fordi den ikke nødvendigvis forstår hva den straffes for hvis timingen ikke er helt riktig.

Sannsynligvis har valpen heller ikke noe forhold til hva "nei" betyr, annet enn at dere eventuelt blir negative i kroppsspråket og stemmen. Avbryt heller med å reise dere opp, gå unna valpen, eller gi den noe den har lov til å bite på. Trepinner, tyggebein, tauknuter, tyggeleker. Ha noe å bite på tilgjengelig for valpen, og finn fram den når hun begynner å bite.

Hvis du leser litt tråder under valpeforumet her finner du helt sikkert flere tråder med råd om valpebiting.

Takk for svar. Vi skal begynne å lære henne litt ting fremover. Vi ønsker ikke å bruke fysisk avstraffelse, men mange foreslår dette. Hun er en herlig liten sak med mye energi og veldig giret når hun leker. Jeg skal finne en trepinne eller kjøpe tyggepinne til henne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Staffiz86 said:

Takk for svar. Vi skal begynne å lære henne litt ting fremover. Vi ønsker ikke å bruke fysisk avstraffelse, men mange foreslår dette. Hun er en herlig liten sak med mye energi og veldig giret når hun leker. Jeg skal finne en trepinne eller kjøpe tyggepinne til henne :)

Jeg vil anbefale å ha et utvalg med leker eller lignende tilgjengelig som hun kan tygge på så mye hun vil og trenger. Også som dere kan bytte eller putte i munnen hennes når hun begynner å bite på dere.

Det er mange som trener belønningsbasert nå, så jeg anbefaler å finne en hundeskole med valpekurs eller grunnkurs som bruker godbiter og belønning heller enn straff.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Au, nei! Ikke klip den i leppa! Det eneste du oppnår er å gjøre valpen vondt (kanskje redd), og skade forholdet mellom dere. Dette er en baby, og bare så det er sagt: voksne hunder gjør ALDRI sånt med små valper hvis den voksne hunden er riktig skrudd sammen. 

Det er faktisk ikke lov å bruke fysisk avstraffelse mot hunder i Norge, så de som tipser om det burde sette seg litt inn i hva slags ansvar man har som hundeeier. Veldig fint at du leter etter andre løsninger i stedet for å høre på noe som føles galt (og er galt).

I lengden vil det gi deg en mye enklere hund siden den vil kunne stole helt på at du aldri skader den, og at menneskehender bare er positivt. Det er gull verdt når man skal til veterinær med skader, eller små barn kaster seg over hunden i et uoppmerksomt øyeblikk. Hvis hunden aldri har opplevd at mennesker plager den, så er sjangsen mye større for at den vil ha høy toleranse i krevende situasjoner.

Valpebiting på ting handler mye om forebygging, og valpebiting på hender er fint å bruke aktiv ignorering for å bli kvitt. Med en gang hunden biter deg, så setter du den den eller reiser deg opp, krysser armene så den ikke hopper og biter etter dem, og ser opp i taket. Så står du sånn til valpen er rolig. Da lærer valpen at biting = slutt på lek og kos. Valper er normalt sett ferdige med tannfellinga rundt 6 mnd alder, så det blir en del trening i løpet av den tiden. ?

Avslutter med å nok en gang si at det er flott at du søker etter andre metoder enn å høre på råd fra gamle dager!




 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er forresten fra mattilsynets nettside dersom du har folk som du må overbevise om riktig trening:

 

Det er forbudt å utøve vold mot dyr (jf. §14). 
Å bite, sparke eller slå hunden, strupe hunden (klemme sammen luftrøret) og å løfte hunden etter hodet, beinet, halen, ørene, skinnet, pelsen eller halsbåndet blir av Mattilsynet vurdert som vold. Andre handlinger som medfører smerte eller fare for skade på hunden kan også etter omstendighetene vurderes som vold, for eksempel harde rykk i halsbåndet, å klype eller dra hunden i nakkeskinnet eller ørene, tråkke hunden på potene med mer.

Hunden skal ikke med hensikt påføres frykt, skade eller unødige påkjenninger eller belastninger under trening (jf. § 26). 
Tidligere var det en vanlig oppfatning at du fikk en lydig hund dersom du fikk demonstrert at du var sjefen over hunden. Det var også vanlig å straffe hunden hvis den ikke gjorde som forventet, for eksempel ved å klype den i nakkeskinnet eller påføre annet ubehag. Dette er ikke lenger anbefalt metode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, simira skrev:

Jeg vil anbefale å ha et utvalg med leker eller lignende tilgjengelig som hun kan tygge på så mye hun vil og trenger. Også som dere kan bytte eller putte i munnen hennes når hun begynner å bite på dere.

Det er mange som trener belønningsbasert nå, så jeg anbefaler å finne en hundeskole med valpekurs eller grunnkurs som bruker godbiter og belønning heller enn straff.

Takk for gode svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Pingeling skrev:

Au, nei! Ikke klip den i leppa! Det eneste du oppnår er å gjøre valpen vondt (kanskje redd), og skade forholdet mellom dere. Dette er en baby, og bare så det er sagt: voksne hunder gjør ALDRI sånt med små valper hvis den voksne hunden er riktig skrudd sammen. 

Det er faktisk ikke lov å bruke fysisk avstraffelse mot hunder i Norge, så de som tipser om det burde sette seg litt inn i hva slags ansvar man har som hundeeier. Veldig fint at du leter etter andre løsninger i stedet for å høre på noe som føles galt (og er galt).

I lengden vil det gi deg en mye enklere hund siden den vil kunne stole helt på at du aldri skader den, og at menneskehender bare er positivt. Det er gull verdt når man skal til veterinær med skader, eller små barn kaster seg over hunden i et uoppmerksomt øyeblikk. Hvis hunden aldri har opplevd at mennesker plager den, så er sjangsen mye større for at den vil ha høy toleranse i krevende situasjoner.

Valpebiting på ting handler mye om forebygging, og valpebiting på hender er fint å bruke aktiv ignorering for å bli kvitt. Med en gang hunden biter deg, så setter du den den eller reiser deg opp, krysser armene så den ikke hopper og biter etter dem, og ser opp i taket. Så står du sånn til valpen er rolig. Da lærer valpen at biting = slutt på lek og kos. Valper er normalt sett ferdige med tannfellinga rundt 6 mnd alder, så det blir en del trening i løpet av den tiden. ?

Avslutter med å nok en gang si at det er flott at du søker etter andre metoder enn å høre på råd fra gamle dager!




 

Ønsker en snill og glad hund. Det er ikke noe fare for fysisk avstraffelse siden vi liker det ikke :) takk for godt råd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, simira skrev:

Jeg vil anbefale å ha et utvalg med leker eller lignende tilgjengelig som hun kan tygge på så mye hun vil og trenger. Også som dere kan bytte eller putte i munnen hennes når hun begynner å bite på dere.

Det er mange som trener belønningsbasert nå, så jeg anbefaler å finne en hundeskole med valpekurs eller grunnkurs som bruker godbiter og belønning heller enn straff.

Jeg kjøpte noen tyggebein i dag på vei hjem fra jobb, men er litt usikker på om hun er for liten til å få sånne pinner enda?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan svare på flere innlegg ved å klikke på pluss-tegnet nederst, uten å lage en post for hvert svar.

Eventuelle tyggebein og leker bør være store nok til at hun ikke kan sette dem i halsen. Staff har kraftige kjever, så noen av de største beina er utmerket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...