Gå til innhold
Hundesonen.no

7 mnd gammel hund som biter mens man koser


OdaogSebb
 Share

Recommended Posts

Hei!

 

har en unghund på 7 mnd nå som enda ikke har gitt seg med bitingen! Tror ikke det har vært ett tilfelle hvor vi kunne ha kost han uten at han skal begynne å bite… vi har prøvd å overse, sette han i buret eller forlate rommet når han begynner, men får ingen resultat… vet ikke om han syntes kosing er kjedelig, eller om han ser på det som lek, men begynner å bli et problem og redd han ikke gir seg når han fortsatt driver på nå som han er så stor? Vil jo gjerne ha en hund som vil kose uten å bli bitt etter… noen som har vært borti det samme eller har noen tips? Han er drømmehusene på alle måter ellers unntatt denne forbaska bitingen!

 

takk for alle svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du nevner flere ting dere har prøvd, og der ligger kanskje en del av problemet. Valpebiting krever en langvarig, konsekvent trening. Den enkleste måten er aktiv ignorering.

HVER gang hunden bruker munn eller tenner på hud eller klær, så må du reagere. Dersom dere er flere i husstanden, så må alle følge reglene sånn at bitingen får lik konsekvens hver gang. Dersom han noen ganger blir oversett, andre ganger får det ingen reaksjon, og en annen gang blir han satt i bur så er det vanskelig å forstå va konsekvensen av biting er for en liten valpehjerne. Men dersom biting = øyeblikkelig avvisning hver gang, så er det mye mer forståelig. 

Hvis dere sitter i sofa og koser, så tar du han ned, reiser deg, krysser armene og ser opp i taket. Dersom han hopper på deg når du går over gulvet så stopper du, krysser armene og ser opp i taket. Ingen nei'ing eller den slags, bare stå sånn til han slutter. 

Jeg anbefaler også å droppe ALL herjelek i en periode. Det du beskriver høres ut som lek, og da må han lære at vi ikke leker med hender. Dersom dere leker med noe annet og han biter etter dere, så stopper dere, ser opp i taket, osv. Han må lære at når tenner treffer hud eller klær, så får han ingen oppmerksomhet.

Når det er sagt: noen hunder er mer "mouthy" enn andre, og de kan bruke lengre tid. Den verste jeg har sett var vel rundt 10 mnd før bitingen ble slutt, til tross for konsekvent trening fra 2 mnd alder. Så det at hunden fremdeles biter er ingen uoverkommelig krise, og du kan fremdeles få en hund som er 100% bitefri med litt trening. ?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Biter han hardt eller er det mer sånn kosebiting? Min hund liker å småtygge på fingrene mens man koser. Da hun var yngre hadde hun litt problemer med å kontrollere hvor hardt hun kosebeit, men ved å vise henne hva som var for hardt - hver gang - så gikk det seg til etterhvert. Han er jo enda veldig ung og har masse tid igjen å lære. :)

Pleide også å putte en leke inn i tyggekjeften når tenna kom frem. Så vi hadde leker OVER ALT og lett tilgjengelig i laaaaaaaaang tid. Det er verd det.

Hvis det er noen trøst så trodde vi aldri hun kom til å slutte å bite. Og helt sluttet er hun dog ikke, men det er ikke vondt lenger (med mindre hun treffer feil når du holder i en leke!), men nå er hun snart 3 år og er en skikkelig kosehund, som også kan være med på leken, tur, eller slappe av på sofaen. Hun er blitt veldig allsidig. :)

En annen ting som hjalp oss veldig var forøvrig det at hun er sammen med en flokk med hunder 2x i uken. Der lærte (og lærer) hun utrolig mye, både om hvordan man oppfører seg og hva som er greit og ikke greit å bruke munnen til. Hunder er de beste hundetrenerne. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...