Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som biter


Jan Robert
 Share

Recommended Posts

Hei

Jeg har en Border Collie på snart 10mnd. Hun er flott hund som vi alle er veldig glad i, men desverre så kan hun bite min sønn på 10 år når de leker.

Som siste utvei, før salg, tenkte jeg å prøve hundepsykolog. Jeg har min formening om hva som er årsaken og eventuelle tiltak, men jeg ville gjerne høre med en proffesjonell.

Er det noen som kan anbefale en god psykolog/adferdsterapaut som kan hjelpe meg? Helst da i Vestfold, eller østlandet.

Mvh

Jan Robert

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjekk Norsk Adferdsgruppe for Selskapsdyr på https://www.atferdskonsulenter.no/,  de har oversikt over konsulenter i hele landet. Jeg ville anbefalt Nina Haaland på Hund i Fokus, men tror hun har en pause nå.

Ellers høres dette ut som typisk unghund og gjeteradferd. Det er viktig at hunden får nok aktivisering både fysisk og mentalt. Kanskje 10-åringen kan jobbe med apport, triksetrening eller andre ting som får fokuset bort fra jaging og biting? Jeg tenker særlig apport, eller kanskje søk, der hunden også bruker snuten i arbeidet heller enn å tøyse.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes også dette høres ut som vanlig unghundsadferd, så ikke noe å være redd for. Hun er ikke slem, sint eller farlig. Hun har bare ikke lært å kontrollere seg enda. ? Dersom dere velger å selge henne, så må dere forvente samme adferden hvis dere skaffer dere en ny valp.

Løsningen vil nok være som Simira sier: endre forholdet mellom barn og hund. Sønnen din kan ikke drive med herjelek lengre, men heller drive med andre typer aktivitet. Kjempelurt at dere søker hjelp for å lære hvordan det kan gjøres på beste måte. 

Forresten: hvis sønnen din blir lei seg fordi hun bare gjør det mot han, så kan du forklare at hun gjør det fordi hun synes han er den kuleste i familien. Å være sammen med han er det hun liker best i hele verden, og da blir hun så glad at hun ikke klarer å styre seg.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med de forrige to innleggene. Vi hadde samme situasjon når vår hund var ung, og sønnen var rundt denne alderen. Sønnen elsket å herje, og bikkja hadde tonnevis med energi. Da hendte det at det gikk hardt for seg. 
 

Løsningen var veldig enkel- ikke noe jaging og herjing og løping. Når bikkja begynte å gire seg opp, tok han frem godbitene og trente på triks. Det løste seg med en gang.

(Det skjedde det samme når vi fikk oss katt litt etterpå, og der løste det seg ikke like fort, for å si det sånn ?)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...