Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som blir aggressiv mot redde hunder – hvorfor?


MyrtelS
 Share

Recommended Posts

Hei, jeg har en jaktlabradortispe på litt over et år som responderer på tydelig beskjed fra den andre hunden om at den er redd/usikker (klynking, forsøk på å komme unna) med aggresjon. Det har nå skjedd tre ganger i lek. Det har kommet overraskende på meg, for jeg har fortsatt holdt på å bli «kjent» med henne. Nå er jeg blitt veldig påpasselig med hvem hun får hilse på, men blir dypt bekymret og vil gjerne forstå hva grunnen er. Vanligvis vil jo en hund dempe seg når den andre signaliserer frykt/sier «ifra», men hun er altså helt omvendt. Første gang det skjedde var mot en hannvalp på bare tre måneder, som ikke klynket, men satte seg i et hjørne. Hun er i utgangspunktet godt sosialisert med andre hunder, men ikke med valper, så jeg tenkte kanskje hun ikke skjønte hva dette var for noe rart og hvordan den kommuniserte. Fordi hun er voldsom i lek har hun også stort sett lekt med hunder som er like store eller større, men ikke utelukkende. De to andre tilfellene har vært med tisper, den ene mye mindre, som kjeftet på henne, den andre litt lik i størrelse, men tydelig usikker. Det virker som hun reagerer veldig negativt på svakhet. Samtidig logrer hun og blir glad når vi møter en liten chihuahua-hann og en pomerian-hann som bjeffer på alt og alle, så jeg TROR det først og fremst er valper og tisper. Hun brukes ikke til jakt, og siden vi bor i byen med fugler og katter overalt, har jeg forsøkt å dempe jaktinstinktet hennes fra hun var liten. Hun kunne gått løs forbi en flokk fugler uten problemer. Hun bryr seg ikke om ting i fart, som skating, syklister, joggere og så videre. Likevel, jeg har prøvd å søke litt, og det eneste jeg finner som kan forklare det, er det som kalles «predatory aggression», altså at hun tolker mindre og svakere raser som en slags byttedyr. Kan det stemme / har noen lignende erfaring? Ellers: Hun får mye mosjon, sosialisering, lek, mental trening og så videre. Hun kan være voktende og klengete hjemme, så hun trenger nok større selvstendighet og selvsikkerhet, men jeg oppfatter dette som en annen type atferd (?). Jeg blir usikker på om det finnes en løsning i mer sosialisering og at jeg forverrer problemet ved å unngå alle mindre hunder, men jeg har ikke lyst til å ta sjansen og utsette noen for henne hvis hun kan bli farlig, og jeg vil tro min egen uro vil være vanskelig å skjule. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hun er utrygg selv så er det ikke unormalt om hun reagerer på usikkerhet hos andre hunder. Det gjør situasjonen mer usikker for begge parter.

Sosialisering er ikke bare lek med andre hunder. Det høres ut som din hund har godt av å få mer omgang med trygge hunder UTEN at det er lek, gjennom båndturer og hundetrening. Hvis du har en jaktlabrador som ikke brukes til jakt så vil jeg tro du allerede trener aktivt i en gruppe eller klubb? Kan du få med noen derfra og gå rolige turer i bånd, uten forventning om lek, for eksempel?

Én eller to faste lekevenner som hun fungerer godt med og er trygg på er nok for å få ut lekebehovet. Jeg ville droppet lek med tilfeldige ukjente hunder uansett, siden det alltid er en risiko for konflikt.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar og tips. Når du sier det, kan det godt hende det er hennes egen usikkerhet som gjør det. Det virker som hun ikke helt «forstår» situasjonen, slik hun gjør når andre hunder er veldig rett fram og durer på. Vi går på rallylydighet og blodspor, og hun hilser ikke på andre hunder når hun er i bånd (vi passerer sikkert tjue stykker daglig uten stress), men det er sant at situasjonene har vært en «NÅ kan dere leke»-situasjon, som kanskje har skapt stort forventningspress til at den andre hunden vil være på hennes bølgelengde, og at hun reagerer negativt når den ikke er det. Jeg tar det til meg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...