Jump to content
Hundesonen.no

Recommended Posts

Hei. Min snart 9 år gamle hund har fått ødelagt ene korsbåndet i bakbenet.

Hu har PL i kneet. Mest synlig i det andre også. Er det forsvalig at gjennomføre en sånn operasjon hvis det er stor sjangs for at det andre benet blir mye dårligere av å bære hele vekten og kanskje også treng en operasjon?

De har også merket at hu har en bilyd i hjerta så kan være at hu har fått noe hjerteproblemer også. 
Jeg er så usikker på om det er forsvarlig at hu må igjennom dette om det bare blir værre?

Link to post
Share on other sites

Hvis dyrlegen har foreslått operasjon så regner jeg med at de anser det som forsvarlig.

Bilyd på hjertet kan jo være mye, og kanskje ikke uvanlig på en så gammel hund.

Hvilken rase er det? Hvor stor og tung hunden er har jo noe å si, og ikke minst hva som er vanlige belastninger hos rasen.

Link to post
Share on other sites

Det e en chihuahua, hu e ca 400gr større en optimalt. Hu er omplasseringshund og har vært på slanking hos meg siden hu kom.
Det va de på legevakten som sa at det kanskje ville være lurt å tenka på om hu skal sleppa å gå igjennom dette. Så derfor er jeg usikker og vil bare sjekke hva folk syns. En ting er om det går greit så er det likevel lang behandligstid ettepå.

Skal snakka med en ortopet i morgen. Men ville sjekke før eg reise i tilfelle

Link to post
Share on other sites

Jeg vet ikke om det beste stedet er å be om meninger fra folk som aldri har sett hunden. Kan hun slankes nok før operasjon? Kan hun greie å leve godt uten operasjon, kanskje på smertestillende? Grad av PL på begge knærne? Hvordan er helsen ellers?

Du trenger ikke å svare på spørsmålene, men alt det er ting som spiller inn og som kompetente folk som ser og kjenner hunden kan svare bedre på. Det er jo en forholdsvis frisk og lett rase unntatt når det gjelder tenner og PL, men om det er verdt det for denne hunden kan ikke være godt å vite. Men hunden kan også leve godt i 5-6 år til med riktig behandling.

Hvis dette ble påvist på dyrlegevakt, har dere en fast veterinær som kjenner hunden bedre og kan gi råd kanskje? Lykke til med ortopeden!

Link to post
Share on other sites

Alder og sykdom/skader er et vanskelig tema når det gjelder kjæledyr, både fordi folk har forskjellige meninger om hva som vil være overbehandling, men også fordi det vil variere ut i fra rase og individ.

Hva mener du med at legevakten lurte på om hun skulle få slippe? Dyrlegevakten? Så snart en dyrlege snakker om avlivning, så skal man tenke seg godt om. De fleste er forsiktig med å si noe sånt, så man skal i allefall det ta det på alvor og snakke med dem. De ser gjerne ting som eier ikke klarer/ønsker å se.

Har selv måtte vurdere operasjon på en hund som var 8 år gammel, og operasjonen i seg selv var verdt å prøve ut i fra alder. Men hun hadde en livstid med mye sykdom bak seg, og medisinering og slitasjen på kroppen hennes over mange år var stor. Så selv om operasjonen i seg selv var forsvarlig, så var hennes forventede levetid og helse såpass dårlig at det ikke var verdt det. Sånne ting må man rett og slett se an sammen med dyrlegen.

Lykke til i morgen!
 

  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Synd jeg bor på andre siden av landet, for min basenjifrøken på 9 mnd hadde nok gått godt sammen med din. Hun elsker løpelek, men liker ikke taklinger og løper ikke ned andre hunder. Din hund har nok behov for hunder som leker ganske likt, men som også respekterer grensene hennes og tar de signalene hun sender. Det er ikke alle hunder som er så gode på akkurat det, spesielt ikke når de er gira eller høye på jaktlek. Dersom de hundevennene dere har er folk du kjenner som er villige til å jobbe litt sammen med dere, så kan det være lurt å gjøre som Rocket foreslår: å gå en liten tur i bånd sammen først. Og forslaget om 3 hunder er også noe å tenke på, men ikke dersom de 2 andre er i familie. Da gidder de ofte ikke å bry seg så mye om hverandre, og kan ende opp med at begge vil sjekke ut din på samme tid. Det blir fort litt for heftig. Ellers er det kanskje en lokal facebook side hvor du kan søke etter andre hunder som er litt forsiktige i lek? Eventuelt legge ut en annonse på Finn?  
    • Med agility hund så hadde jeg vært enda mer bekymret for helse enn størrelse. Man kan kjøpe den minste valpen i et kull fra små foreldre og få en gigant, det kan man liksom bare ikke garantere som oppdretter. Ganske sikker på det var noen her inne en gang i verden som håpte å få hund under en viss høyde, men på tross av innsatsen ifht valg av linjer etc så ble hunden for høy for den klassen h*n ønsket å gå.  Sjekk ut landslaget er mitt tips, mener det er og har vært noen sheltier der, eller andre som konkurrerer med rasen. Finn ut hvor de er fra f.eks Det Norske Agilitylandslaget 
    • Nå kjenner jeg bare 1 whippet veldig godt, men han er lik frøkna di i situasjoner/med hunder han er usikker på. Han har også hatt et veldig uheldig møte med en doodle som jagde ham omtrent halvt i hel. (Eier av doodlen hadde ikke kontroll, for å si det mildt) Men han er derimot veldig fin å trygg sammen med collien min, han har dog kjent henne siden hun var valp. De kan bli ganske voldsomme sammen også, uten at det på noen måte er ufint. Det er også et par andre hunder han kjenner godt og er trygg på. Poenget mitt er, gjerne din hund også vil tø opp etter hvert om du finner en eller noen få hunder hun finner ut at er trygge. Som er fine i språket og respekterer signalene hennes. Gjerne også bare gå noen turer med hundene i bånd de første gangene, og alltid gå lenge nok til at de er rolige og fine når de slippes når man begynner å slippe dem sammen. (Sånn at møtet i seg selv ikke blir stressfylt for dem, selv om det er gledes stress)  Min erfaring er også at det kan være fint at det er 3 hunder om det er en som er litt usikker, så lenge dynamikken er slik at de 2 som ikke er usikre da lar den tredje få bli med når den vil, men ikke tvinger seg på når den trekker seg unna. Da slipper den usikre at ALT fokuset er på den, slik det ofte blir om bare 2 hunder møtes. 
    • Takk for godt svar, @simira! Setter pris på at du tar deg tiden.  Problemet er at hun oppfører seg slik rundt likesinnede også, og det er i hovedsak andre whippeter jeg har hatt henne løs sammen med. Helt uavhengig av rase og lekestil har jeg til gode å se henne komfortabel i frislipp-situasjon etter hun ble unghund egentlig.  Min erfaring så langt er at whippeter er ganske røffe i lekingen, ettersom de jager hverandre i så høy hastighet blir det noen reale taklinger og sammenstøt. Og litt av problemet til frøkna mi ser ut til å være at hun er usedvanlig rask, men blir redd av å bli jaget, noe som nettopp er måten myndene leker på. Så da holder hun seg heller i ro krøket sammen blant menneskebena, der tempoet er litt mindre og der hun kan få inn litt hopp og sprett, noen boksearmer, og litt rumpesnusing innimellom uten å vekke for mye oppmerksomhet i gjengen.  Har vært på myndetreffet i Oslo et par ganger etter at hun ble gammel nok, som for øvrig er et flott treff, men har egentlig sluttet å ta henne med dit fordi jeg ble usikker på om det det var fælt for henne og om det kunne forværre situasjonen. Hun klarer seg litt bedre når det ikke blir fullt så mange hunder på en gang, men viser uansett mye av det samme kroppsspårket om det er 1, 3 eller 10.  Blir usikker på om jeg beskytter henne for mye, kanskje kommer det seg med alder og erfaring om jeg lar henne stå litt i slike situasjoner? Samtidig er det helt krise hvis det blir verre og hun ender med å bli ordentlig redd. Men det føles ikke som et godt alternativ å aldri slippe henne løs med lekekompiser heller, da vil hun jo aldri erfare at det er okei. Skal jeg evt forsette med de hunvenenne hun har eller bør jeg finne nye hundevenner som er roligere? Vet rett og slett ikke helt hvordan jeg skal håndtere det😅  Blir nok litt ekstra var på det ettersom ingen av de andre ung-whippetene jeg har møtt er slik, og får heller ikke inntrykk av at de andre i kullet hennes er slik.  Når det gjelder hundetrening, har vi vært en god del på kurs og treninger, og det går helt fint! I alle andre situasjoner enn frislipp er hun så trygg som bare det, men så langt ser det ikke ut til å ha særlig overføringsverdi?   
    • Ja, det går litt i ett noen dager her, men bare gi en lyd så finner vi en dag 😁  @LØJsi i fra om du er i nærheten en gang da 😁
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...