Jump to content
Hundesonen.no

Unghund (Hannhund) sint på andre hannhunder


Recommended Posts

Hei 

Vi har en 19 måneder gammel Unghund. cobberdog eller Labradoodle ( en annen diskusjon)

Hunden vår er en rolig hund hjemme, har bra gemytt osv. Aldri aggressiv hjemme. Hadde utfordringer med bein, men det har blitt borte.

Dagens største utfordring er møter med andre hannhunder. Jeg regner med at testosteronet er på topp og svinger masse. Vår hun er aldri sint på tisper bortsett ifra en Ridgeback.

Men møter den andre hannhunder er det ******* løs nesten hver eneste gang ved passering. Eneste unntak er en nabohund. 

Begynner å bli lei oppførsel når den møter hannhunder... Han får utspring og bjeffer og knurrer helt besatt. 

Og etter passering er det skvetting og urinering på alle kriker og kroker hvor den andre hunden har gått.

Er dette bare en forbigående fase i unghund alderen. Begynte når den var 12 mnd.

Bare for å presisere tisper går bra.. ingen utforinger. Under opphold på kennel i sommer fikk han værre med kennelens egne retriver "tanter" på hele oppholdet og ble irettesatt og akseptert. 

Jeg heller mer og mer vekk ifra fryktaggresjon. 

Noen som har tips, artikler, videolinker osv?

 

 

 

Link to post
Share on other sites

Dette går ikke over av seg selv. Det kan godt skyldes, og forverres av tenåringshormoner, men så lenge han får holde på slik vil det etablere seg som et mønster.

Hva gjør dere i passeringer?

Jeg ville i utgangspunktet brukt samme metoder og fremgangsmåte som ved passeringsproblemer og/eller fryktaggresjon. I denne situasjonen ville jeg også vurdert å prøve kjemisk kastrering, men få en vurdering av en adferdsekspert på det (dyrlegen vil sannsynligvis bare si ja og ha).

Jobb med kontaktkommando og sitt hjemme i enkle omgivelser, hjernevask en skikkelig god kommando på det før det brukes ute. Superbelønning, det han liker best av smør, leker, biff eller annet.

Avstand, avstand, avstand. Så lenge dere greier å holde nok avstand til at han ikke trigger og dere kan få kontakt og belønne er det supert. Snu og gå en annen vei, gå inn i innkjørselen til naboen, glem alt om anstendighet og å se normal ut.

Om det funker, stå og fôre ham med godbiter eller lek med belønning når den andre hunden går forbi. Ha ham da gjerne slik at han kan se den andre hunden og ha kontroll på den, så lenge han ikke utagerer.

Jeg ville droppet å la ham markere etter passering der han har utagert. Jeg er usikker på om det har noe for seg adferdsmessig, men en jeg trente med en gang brukte markering som "belønning" for å passere uten å utagere. Det skader ikke å prøve.

BAT med Grisha Steward kan være aktuelt å lese og sette seg inn i. Hun fikk trent en jack russel terrier til å ikke jage ekorn. Vi har også kommet langt med metoden.

Men i all hovedsak - prøv å unngå at han blir trigget - og tren på alternativ adferd. Du finner masse tråder og råd om passeringsproblemer her inne på forumet.

Link to post
Share on other sites

Takk for innspill

 

Passering går bra som regel med tisper. Da er det en mer nysgjerrig og.glede og et ønske om å hilse. Vi prøver å IKKE hilse på andre hunder for å unngå trigging. Det er labrador/retriver i han og de er veldig sosiale og ønsker å hilse på andre. ( Hilsing på ukjente mennesker har vi plukket av han)

Han hilser på noen få utvalgte hunder.

Problemet er jo at vi vet ikke om det er handhund eller tispe. 

Da er det kanskje greit å innøve absolutt kommando hver gang vi ser en ukjent hund. Også de gangene vi ser en kjent hannhund. Da er det bare å ta med seg kjøttboller på tur...

Når det gjelder kjemisk kastrering har dyrlegen ikke anbefalt en vurdering dette før etter han er 2 år. Når testosteronet har stabilisert seg osv. 

 

 

 

 

Link to post
Share on other sites

Det sitter veldig lang inne for meg å anbefale kjemisk kastrering fordi det i veldig mange tilfeller ikke løser problemet. Veterinæren din overrasker meg, det er jo litt i andre kanten igjen. Det stemmer at hormonene ikke stabiliserer seg på en stund, men nettopp derfor kan det være til hjelp å få roet de ned litt når problemet er såppas stort. Da får dere bedre forutsetninger for å trene på problemet og forme ham mer nettopp når han er i den fasen.

Jeg synes i prinsippet at å kastrer hunden kjemisk for at de skal være enklere å trene i tenåringstiden er en uting, men når problemet er så stort ville jeg prøvd det.

Passeringstrening ville jeg jobbet med uavhengig av kjønn på hunden. Hver "vellykkede" passering er et steg nærmere målet, enten det er tispe eller hanhund. Selv om nysgjerrigheten er positiv er adferden det samme - fokus på den andre hunden og ikke på deg.

Link to post
Share on other sites

Jeg er helt enig med veterinær. Å kludre med testosteronet kan skade benhelsen til hunden, og burde ikke gjøres i vekst. Spesielt ikke dersom rasen er stor og tung, eller har rygg- eller leddproblemer som kjente helseproblemer hos rasen.

Jeg tenker at når man har en hund med samkjønnsaggresjon så bør man droppe å hilse på ALLE fremmede hunder. Rett og slett for å fjerne forventningen om en potensiell møtesituasjon. Annen hund = kontakt med eier.

Ikke at dette er en enkel trening, for det er det ikke. Det krever mye arbeid, det tar tid, og samkjønnsaggresjon er ikke noe du får plukket av dem. Det blir ikke bra av det, for å si det sånn. Det du jobber mot er å få en hund som kan forholde seg rolig ved passering av andre hunder, men dersom den har appetitten til en labrador, så hjelper det veldig! Da er det bare å prøve å finne det beste hunden vet, og bruke det på tur. 😉

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
20 minutes ago, Pingeling said:

Jeg er helt enig med veterinær. Å kludre med testosteronet kan skade benhelsen til hunden, og burde ikke gjøres i vekst. Spesielt ikke dersom rasen er stor og tung, eller har rygg- eller leddproblemer som kjente helseproblemer hos rasen.

Jeg tenker at når man har en hund med samkjønnsaggresjon så bør man droppe å hilse på ALLE fremmede hunder. Rett og slett for å fjerne forventningen om en potensiell møtesituasjon. Annen hund = kontakt med eier.

Ikke at dette er en enkel trening, for det er det ikke. Det krever mye arbeid, det tar tid, og samkjønnsaggresjon er ikke noe du får plukket av dem. Det blir ikke bra av det, for å si det sånn. Det du jobber mot er å få en hund som kan forholde seg rolig ved passering av andre hunder, men dersom den har appetitten til en labrador, så hjelper det veldig! Da er det bare å prøve å finne det beste hunden vet, og bruke det på tur. 😉

Vekst- og benproblemer? Dette var nytt for meg. Har du lenker til forskning på dette?

Edit:

Et kort google søk og et par forskningsartikkel konkluderer med at dette er snakk om raser som allerede er disponert for ledd-problemer (hvilket forsåvidt labrador er) OG kastreres kirurgisk før ett års alder. Kjemisk kastrering gjør ikke de samme inngrepene, er midlertidig, og denne hunden er snart to år.

Link to post
Share on other sites

Takker igjen for innspill

Det er uaktuelt med kjemisk kastrering foreløpig. Ønsker at det skal være mest mulig naturlig først...

Må nok jobbe mer målrettet med passering og øvrig hverdagslydighet under gåturen. 

Som sagt hilser kun på kjente faste hunder. 

Må bare legge til om det har noe å si. Hunden er ikke av nervøs type, bryr seg ikke motorsager, fyrverkeri støy osv. Er ganske tøff i hodet. Og en kollega av meg som driver med stress testing av politihunder osv har kommentert at han var svært rolig som valp osv. 

Men en annen ting..bør han møte en hannhund som setter han på plass? 

Kanskje en idiotisk tanke, beste er vel eldre tisper som irettesetter han. 

 

 

 

 

 

 

Edited by ShanklyLegend
Link to post
Share on other sites

Ingen hunder trenger å "settes på plass" av andre hunder. Det er opp til deg som eier og trener å oppdra ham. Å la ham være med hunder som er brå mot ham kan trigge usikkerhet eller aggresjon og gjøre det verre. Om noe trenger han å omgåes trygge, språksterke hunder som ikke har behov for å irettesette ham.

Hvis han er samkjønnsaggressiv og veldig hormonell vil kjemisk kastrering hjelpe med å senke hormonnivået i en periode og gjøre treningen enklere. Men om dere ikke faktisk har jobbet aktivt med passeringstrening før er det definitivt bedre å starte med det.

Min fryktaggressive hund er oppvokst i Oslo sentrum og er også trygg på byggeplasser, nyttårsaften, nye steder (noe har endret seg med alderen, men det er en annen historie, han er 16 år nå), men var likevel utrygg i møte med andre hunder og aggressiv.

Det spiller uansett lite rolle hva som er årsaken, metodene på passeringstrening er stort sett de samme. Hvis det er på grunn av hormoner vil kjemisk kastrering hjelpe, men ikke nødvendigvis være nødvendig.

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
1 hour ago, simira said:

Vekst- og benproblemer? Dette var nytt for meg. Har du lenker til forskning på dette?

Edit:

Et kort google søk og et par forskningsartikkel konkluderer med at dette er snakk om raser som allerede er disponert for ledd-problemer (hvilket forsåvidt labrador er) OG kastreres kirurgisk før ett års alder. Kjemisk kastrering gjør ikke de samme inngrepene, er midlertidig, og denne hunden er snart to år.

Det er dessverre ikke gjort nok forskning på dette med kastrering og bentetthet enda, men som du selv fant ut så viser den forskningen allerede tegn i den retning. Hvor mye kjemisk kastrering påvirker dersom det kun blir brukt som et midlertidig verktøy skal jeg ikke uttale meg om.

Det er derimot gjort mye mer forskning på hva mangel på kjønnshormoner gjør med mennesker, og både østrogen- og testosteronmangel påvirker bentettheten (og andre ting). Det vil overraske meg dersom hundekroppen ikke opplever lignende bivirkninger av mangel på kjønnshormoner, og jeg håper forskningen på hund fortsetter.
 

2 hours ago, ShanklyLegend said:

Må bare legge til om det har noe å si. Hunden er ikke av nervøs type, bryr seg ikke motorsager, fyrverkeri støy osv. Er ganske tøff i hodet. Og en kollega av meg som driver med stress testing av politihunder osv har kommentert at han var svært rolig som valp osv. 

Men en annen ting..bør han møte en hannhund som setter han på plass? 

Kanskje en idiotisk tanke, beste er vel eldre tisper som irettesetter han. 

Veldig enig med Simira: Ingen hunder har behov for at andre setter dem på plass, spesielt ikke dersom hunden allerede synes andre hunder er kjipe. Det vil bare gi han enda mer grunn til å mislike dem!

Dersom det er samkjønnsaggresjon, så er det i stor grad genetisk. Hunder kan være trygge på seg selv og likevel mislike andre. Dersom det handler om fryktaggresjon så er det usikkerhet i forbindelse med andre hunder. Den kan være trygg på ALT annet her i verden.

Men jeg henger meg på Simira igjen: passeringstreningen vil være den samme uansett hva som forårsaker adferden. 

Link to post
Share on other sites

Hei 

Jeg er enig med "sette på plass" Det jeg mente var at om hunden sosialiseres med trygge hunder så lærer den mye. 

Feks kennel opphold hvor 3 retriver "tanter" sa klart ifra hva som var greit og ikke greit med vår hund. De var vant med å "håndtere" ivrige unghunder. Vår hund fikk skikkelig nytte av dette, han ble akseptert med en gang og fikk lov til å henge med disse "tantene" på hele oppholdet. Noe ikke alle fikk lov til. Etter dette oppholdet så vi en endring hos han når han møtte andre hunder. ( men ikke hanhunder) Det var god sosialiering. 

Men det daglige med trening, passsering osv er jeg ikke tvil om at det vi som har ansvaret. 

Det er som en hundeinstruktør en gang sa. Det var ikke hundene hun trente det var eierne..:)

Må nok trene mer aktivt på passering av samme kjønn. Vurderer nok kjemisk kastering om ting ikke bedrer seg. 

 

 

 

Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Hei! Fant du ut hva dette var? Hunden min har det samme.
    • Kan også legge til at i bilen kan han være alene en god stund nå, da legger han seg bare ned å sover.
    • Hei! Vi har en liten valp på snart 6 mnd i hus. Samboeren har til nå vært hjemme og vi var nok litt seint i gang med å trene på å være hjemme alene, noe vi får igjen for nå. Samboer skal også snart ut i ny jobb, og vi synes dette er veldig vanskelig.  Vi startet ganske tidlig med å la han være inne alene mens vi hentet post, søppel, var i garasjen en tur osv. Dette gikk helt fint. Å la han være alene mens vi gikk på do, dusjet osv var heller ikke et problem.    Etterhvert som vi prøvde å øke tiden fikk jeg tak i et kamera for å følge mer med på hunden når han var alene. Vi startet så med å dra på butikken mens han var hjemme alene (15-20 min), og han så fort at han ikke roet seg. Det har vært mye bjeffing, uling og syting. Går frem og tilbake mellom versndadøren og gangdøra. Han går fritt på stua, som ikke er så stor, og som er det rommet han er mest vant med. Han får som regel en fryst kong før vi drar ut for å ha noe å trøye seg med, men så fort han er ferdig med den så er det i gang igjen med bjeffing.    Har noen noe tips til oss kanskje? Bor i et sameie så bjeffingen er jo ikke heldig, og vi ønsker jo at hunden skal føle seg trygg selv når vi ikke er her. Og det kommer jo en dag at begge to er på tidligvakt. Vi ser jo selvfølgelig alt "feil" vi gjorde da han var mindre nå, men man kan jo dessverre ikke gå tilbake  
    • Vi har overtatt en tispe på 6 år. Hun har blitt veldig trygg på meg på bare noen dager. Hun oppsøker kos, hun følger meg overalt og lyder meg ganske bra. Men ellers er hun ganske usikker og nervøs for det meste. Hun bjeffer for de fleste lyder og situasjoner. Men det største problemet er at så fort samboer eller datter (13år) rører seg utenfor sofaen så bryter ******* løs... Hun bjeffer helt hysterisk, og roer seg ikke føre de sitter i sofaen. Da kan hun ligge på fanget deres og kose masse. Men det virker som at så fort de reiser seg,kommer hjem eller entrer rommet så har hun "glemt"at hun kjenner de. Hun er en veldig god hund, og jeg tror og håper at vi kan klare å bli trygg. Men, da må hun jo bli trygg på samboer og datteren først.. Vi har prøvd å ignorere utbruddene og belønne når hun er stille(selv om det har skjedd svært sjeldent)Vi har prøvd å irettesette henne, vi har prøvd å snakke med henne mens de reiser seg og gir godis, vi har prøvd at det er samboer som gir mat og går tur slik at hun skulle bli trygg på han..men ingenting virker som hjelper. Så fort vi tror det er bittelitt fremgang, så er det akkurat som at hun har glemt både personen og det hun har lært så fort personen har satt seg igjen eller forlatt rommet og kommer tilbake igjen. Jeg ønsker virkelig at vi skal klare dette og ikke måtte levere henne tilbake. Men vi trenger noen tips til hvordan vi kan klare å komme oss litt videre.  
    • Utdannet meg innen massasje og laser i 2017/18 hos Carmen Kadim- Nordisk Hundemassasjeskole AS Veldig fornøyd med opplegget der.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...