Gå til innhold
Hundesonen.no

Aggressiv hund


frøken2018
 Share

Recommended Posts

Hei! Trenger noen tips og råd.

Har en tispe født i 2018. Etter første løpetid/ flytting begynte hun å knurre og glefse om ukjente prøver å stryke/ klappe henne. Rører de henne ikke går det greit. Hun kommer frem og snuser, søker kontakt og oppfører seg fint så lenge de ikke forsøker ta på henne. Men det er såklart stressende for oss å ha ukjente på besøk. Alle hun kjenner fra hun er valp er godkjent og får klappe henne.

Hos veterinæren er dette et stort problem. Hun blir veldig stresset, redd og glefser/ biter etter han så fort han prøver å ta i henne. Må bruke munnkurv.

Hun er ellers en god og lydig hund så det er så vondt at det er sånn. 

Noen som har innspill?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars, hun har det jo helt sikkert ikke bra.

Jeg regner med hun er grundig sjekket hos veterinær for smerter eller ubehag.

Hva annet har dere gjort for å jobbe med det? Det er vanskelg å si hva det skyldes, selv om jeg til tro at en slik reaksjon fra ganske ung alder ligger latent i hunden.

Nå er jo hunden voksen og har etablert et mønster det kan være krevende å trene bort, men jeg vil anbefale en adferdsekspert som kan se på hunden og hjelper dere med et treningsopplegg. Hun kommer kanskje aldri til å bli sosial og trygg på "alle", men kanskje kan hun lære å tolerere å bli tatt på av fremmede slik at hun ikke utgjør en fare for noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, simira skrev:

Stakkars, hun har det jo helt sikkert ikke bra.

Jeg regner med hun er grundig sjekket hos veterinær for smerter eller ubehag.

Hva annet har dere gjort for å jobbe med det? Det er vanskelg å si hva det skyldes, selv om jeg til tro at en slik reaksjon fra ganske ung alder ligger latent i hunden.

Nå er jo hunden voksen og har etablert et mønster det kan være krevende å trene bort, men jeg vil anbefale en adferdsekspert som kan se på hunden og hjelper dere med et treningsopplegg. Hun kommer kanskje aldri til å bli sosial og trygg på "alle", men kanskje kan hun lære å tolerere å bli tatt på av fremmede slik at hun ikke utgjør en fare for noen.

Ja hun er sjekket, så dette er nok et "psykisk" problem. Vi har hatt en time hos atferdsterapaut i 2020. Hun foreslo å jobbe med selvtilliten ved å trene henne mentalt, øvelser som sporing, gjemme godbiter ol. Vi har prøvd dette, men føler ikke det når frem. Når usikkerheten tar overhånd som hos veterinæren, blir hun som en ukjent for oss.

Har hatt en god erfaring med en ukjent som var med oss gikk en lengre tur. Etter turen fikk hun faktisk klappe henne. Så hun trenger nokk litt tid.

Endret av frøken2018
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hjelper ofte på mestringen hos en hund å jobbe med søk og lignende oppgaver, men det løser ikke et sånt problem i seg selv. Det må jobbes målrettet og konstruktivt rundt det å være rundt fremmede.

Hun trenger tid, og det kan dere jo ofte legge til rette for, men ikke alltid. Jeg har en hund som har vært fryktaggressiv og redd for andre hunder, men det har typisk gått fint etter å ha gått en tur sammen. Men det er jo ikke alltid man har muligheten til det, og noen ganger oppstår situasjoner man ikke har kontroll over. Har du en hund som glefser mot folk kan du fort få et avlivingskrav mot deg, selv om hunden ikke biter. Hva gjør du den dagen et fremmed barn løper bort og klapper, eller enda verre klemmer hunden? Ikke din skyld, men dessverre blir det hunden din som må ta konsekvensene hvis den glefser eller biter.

Jeg ville sjekket nettsidene til Norsk Adferdsgruppe for Selskapsdyr, og funnet noen i nærheten som kan hjelpe dere med å jobbe med problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, simira skrev:

Har du en hund som glefser mot folk kan du fort få et avlivingskrav mot deg, selv om hunden ikke biter. Hva gjør du den dagen et fremmed barn løper bort og klapper, eller enda verre klemmer hunden? Ikke din skyld, men dessverre blir det hunden din som må ta konsekvensene hvis den glefser eller biter.

 

Ja det er jo såklart dette jeg er redd og bekymret for. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at først og fremst så må hun slippe å bli klappet på. Siden hun ikke liker det. Det er ikke sånn at alle hunder liker å bli klappet, noen liker ikke en gang å bli klappet av sin egen eier. 
Min hund vil egentlig ikke bli tatt på av fremmede, og viser det med hele holdningen sin. Og han er (heldigvis?) svart og skummel, så han slipper å måtte forholde seg til fremmede hender. 
I hundemiljøer lar jeg han gjerne gå rundt løs, og da velger han selv hvem han vil hilse på. Og siden der er det flinke hundefolk, så vet de at selv om han oppsøker dem, så betyr ikke det nødvendigvis at de klapper han. (Men de kan få han til å like seg ved å snike til han godbiter)

Nå er han en velvoksen hannhund, som eiere av samme rase blir overrasket over at han er så sosial. For rasen er kjent for å være reservert. Men med tid og god erfaring, så lar han seg oftere klappe fordi han liker det. Han må bare selv få bestemme hvem og når.

Så jeg ville sagt til besøkende at de bare skal overse hunden fullstendig, ikke engang se på henne. Oppsøker hunden dem så kan hun få lukte på dem (hvis de ikke har noe i mot det), og så kan de gi henne godbiter. Også ved at godbiter droppes ned på gulvet, hvis hun ikke liker hender i nærheten av seg.

Men ute på tur så bør hun få slippe at fremmede tar på henne.

Jeg ville også glefset til hvis folk gikk rundt og tafset på meg ??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Rufs skrev:

Jeg tenker at først og fremst så må hun slippe å bli klappet på. Siden hun ikke liker det. Det er ikke sånn at alle hunder liker å bli klappet, noen liker ikke en gang å bli klappet av sin egen eier. 
Min hund vil egentlig ikke bli tatt på av fremmede, og viser det med hele holdningen sin. Og han er (heldigvis?) svart og skummel, så han slipper å måtte forholde seg til fremmede hender. 
I hundemiljøer lar jeg han gjerne gå rundt løs, og da velger han selv hvem han vil hilse på. Og siden der er det flinke hundefolk, så vet de at selv om han oppsøker dem, så betyr ikke det nødvendigvis at de klapper han. (Men de kan få han til å like seg ved å snike til han godbiter)

Nå er han en velvoksen hannhund, som eiere av samme rase blir overrasket over at han er så sosial. For rasen er kjent for å være reservert. Men med tid og god erfaring, så lar han seg oftere klappe fordi han liker det. Han må bare selv få bestemme hvem og når.

Så jeg ville sagt til besøkende at de bare skal overse hunden fullstendig, ikke engang se på henne. Oppsøker hunden dem så kan hun få lukte på dem (hvis de ikke har noe i mot det), og så kan de gi henne godbiter. Også ved at godbiter droppes ned på gulvet, hvis hun ikke liker hender i nærheten av seg.

Men ute på tur så bør hun få slippe at fremmede tar på henne.

Jeg ville også glefset til hvis folk gikk rundt og tafset på meg ??

Takk for svar! Ja veterinær kontoret sier også mye av det du sier her. Og evt. Skjerme henne i hundegård/ et rom inne om det er unger på besøk(for å være trygge på at det ikke skjer noe). Vi bor på gård midt i huttiheita så vi treffer sjelden noen når vi går tur. Kanskje noe derfor hun har blitt usikker på fremmede og...siden vi bor sånn til og sjelden ser folk utenfor familien ? glemte nesten vi hadde dette problemet når Corona stod på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er selvfølgelig viktig å skjerme hunden og ikke tråkke over grensene! Med min fryktaggressive hund unngikk vi kontakt med andre hunder i ca. et år. Det løste ikke problemet, men det hjalp veldig at han lærte at han slapp å forholde seg til dem. Så jobbet vi videre på hans premisser.

Men jeg ville uansett jobbet målrettet med en adferdsekspert på at hunden skal tåle å bli tatt på av fremmede, fordi det er så mange situasjoner som kan oppstå. Bare besøk hos veterinæren blir mye enklere hvis hun lærer å finne seg i det. Så kan hun få slippe kontakt så langt dere har kontroll over situasjonen.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...