Gå til innhold
Hundesonen.no

Aggressiv hund


frøken2018
 Share

Recommended Posts

Hei! Trenger noen tips og råd.

Har en tispe født i 2018. Etter første løpetid/ flytting begynte hun å knurre og glefse om ukjente prøver å stryke/ klappe henne. Rører de henne ikke går det greit. Hun kommer frem og snuser, søker kontakt og oppfører seg fint så lenge de ikke forsøker ta på henne. Men det er såklart stressende for oss å ha ukjente på besøk. Alle hun kjenner fra hun er valp er godkjent og får klappe henne.

Hos veterinæren er dette et stort problem. Hun blir veldig stresset, redd og glefser/ biter etter han så fort han prøver å ta i henne. Må bruke munnkurv.

Hun er ellers en god og lydig hund så det er så vondt at det er sånn. 

Noen som har innspill?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars, hun har det jo helt sikkert ikke bra.

Jeg regner med hun er grundig sjekket hos veterinær for smerter eller ubehag.

Hva annet har dere gjort for å jobbe med det? Det er vanskelg å si hva det skyldes, selv om jeg til tro at en slik reaksjon fra ganske ung alder ligger latent i hunden.

Nå er jo hunden voksen og har etablert et mønster det kan være krevende å trene bort, men jeg vil anbefale en adferdsekspert som kan se på hunden og hjelper dere med et treningsopplegg. Hun kommer kanskje aldri til å bli sosial og trygg på "alle", men kanskje kan hun lære å tolerere å bli tatt på av fremmede slik at hun ikke utgjør en fare for noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, simira skrev:

Stakkars, hun har det jo helt sikkert ikke bra.

Jeg regner med hun er grundig sjekket hos veterinær for smerter eller ubehag.

Hva annet har dere gjort for å jobbe med det? Det er vanskelg å si hva det skyldes, selv om jeg til tro at en slik reaksjon fra ganske ung alder ligger latent i hunden.

Nå er jo hunden voksen og har etablert et mønster det kan være krevende å trene bort, men jeg vil anbefale en adferdsekspert som kan se på hunden og hjelper dere med et treningsopplegg. Hun kommer kanskje aldri til å bli sosial og trygg på "alle", men kanskje kan hun lære å tolerere å bli tatt på av fremmede slik at hun ikke utgjør en fare for noen.

Ja hun er sjekket, så dette er nok et "psykisk" problem. Vi har hatt en time hos atferdsterapaut i 2020. Hun foreslo å jobbe med selvtilliten ved å trene henne mentalt, øvelser som sporing, gjemme godbiter ol. Vi har prøvd dette, men føler ikke det når frem. Når usikkerheten tar overhånd som hos veterinæren, blir hun som en ukjent for oss.

Har hatt en god erfaring med en ukjent som var med oss gikk en lengre tur. Etter turen fikk hun faktisk klappe henne. Så hun trenger nokk litt tid.

Endret av frøken2018
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hjelper ofte på mestringen hos en hund å jobbe med søk og lignende oppgaver, men det løser ikke et sånt problem i seg selv. Det må jobbes målrettet og konstruktivt rundt det å være rundt fremmede.

Hun trenger tid, og det kan dere jo ofte legge til rette for, men ikke alltid. Jeg har en hund som har vært fryktaggressiv og redd for andre hunder, men det har typisk gått fint etter å ha gått en tur sammen. Men det er jo ikke alltid man har muligheten til det, og noen ganger oppstår situasjoner man ikke har kontroll over. Har du en hund som glefser mot folk kan du fort få et avlivingskrav mot deg, selv om hunden ikke biter. Hva gjør du den dagen et fremmed barn løper bort og klapper, eller enda verre klemmer hunden? Ikke din skyld, men dessverre blir det hunden din som må ta konsekvensene hvis den glefser eller biter.

Jeg ville sjekket nettsidene til Norsk Adferdsgruppe for Selskapsdyr, og funnet noen i nærheten som kan hjelpe dere med å jobbe med problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, simira skrev:

Har du en hund som glefser mot folk kan du fort få et avlivingskrav mot deg, selv om hunden ikke biter. Hva gjør du den dagen et fremmed barn løper bort og klapper, eller enda verre klemmer hunden? Ikke din skyld, men dessverre blir det hunden din som må ta konsekvensene hvis den glefser eller biter.

 

Ja det er jo såklart dette jeg er redd og bekymret for. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at først og fremst så må hun slippe å bli klappet på. Siden hun ikke liker det. Det er ikke sånn at alle hunder liker å bli klappet, noen liker ikke en gang å bli klappet av sin egen eier. 
Min hund vil egentlig ikke bli tatt på av fremmede, og viser det med hele holdningen sin. Og han er (heldigvis?) svart og skummel, så han slipper å måtte forholde seg til fremmede hender. 
I hundemiljøer lar jeg han gjerne gå rundt løs, og da velger han selv hvem han vil hilse på. Og siden der er det flinke hundefolk, så vet de at selv om han oppsøker dem, så betyr ikke det nødvendigvis at de klapper han. (Men de kan få han til å like seg ved å snike til han godbiter)

Nå er han en velvoksen hannhund, som eiere av samme rase blir overrasket over at han er så sosial. For rasen er kjent for å være reservert. Men med tid og god erfaring, så lar han seg oftere klappe fordi han liker det. Han må bare selv få bestemme hvem og når.

Så jeg ville sagt til besøkende at de bare skal overse hunden fullstendig, ikke engang se på henne. Oppsøker hunden dem så kan hun få lukte på dem (hvis de ikke har noe i mot det), og så kan de gi henne godbiter. Også ved at godbiter droppes ned på gulvet, hvis hun ikke liker hender i nærheten av seg.

Men ute på tur så bør hun få slippe at fremmede tar på henne.

Jeg ville også glefset til hvis folk gikk rundt og tafset på meg ??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Rufs skrev:

Jeg tenker at først og fremst så må hun slippe å bli klappet på. Siden hun ikke liker det. Det er ikke sånn at alle hunder liker å bli klappet, noen liker ikke en gang å bli klappet av sin egen eier. 
Min hund vil egentlig ikke bli tatt på av fremmede, og viser det med hele holdningen sin. Og han er (heldigvis?) svart og skummel, så han slipper å måtte forholde seg til fremmede hender. 
I hundemiljøer lar jeg han gjerne gå rundt løs, og da velger han selv hvem han vil hilse på. Og siden der er det flinke hundefolk, så vet de at selv om han oppsøker dem, så betyr ikke det nødvendigvis at de klapper han. (Men de kan få han til å like seg ved å snike til han godbiter)

Nå er han en velvoksen hannhund, som eiere av samme rase blir overrasket over at han er så sosial. For rasen er kjent for å være reservert. Men med tid og god erfaring, så lar han seg oftere klappe fordi han liker det. Han må bare selv få bestemme hvem og når.

Så jeg ville sagt til besøkende at de bare skal overse hunden fullstendig, ikke engang se på henne. Oppsøker hunden dem så kan hun få lukte på dem (hvis de ikke har noe i mot det), og så kan de gi henne godbiter. Også ved at godbiter droppes ned på gulvet, hvis hun ikke liker hender i nærheten av seg.

Men ute på tur så bør hun få slippe at fremmede tar på henne.

Jeg ville også glefset til hvis folk gikk rundt og tafset på meg ??

Takk for svar! Ja veterinær kontoret sier også mye av det du sier her. Og evt. Skjerme henne i hundegård/ et rom inne om det er unger på besøk(for å være trygge på at det ikke skjer noe). Vi bor på gård midt i huttiheita så vi treffer sjelden noen når vi går tur. Kanskje noe derfor hun har blitt usikker på fremmede og...siden vi bor sånn til og sjelden ser folk utenfor familien ? glemte nesten vi hadde dette problemet når Corona stod på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er selvfølgelig viktig å skjerme hunden og ikke tråkke over grensene! Med min fryktaggressive hund unngikk vi kontakt med andre hunder i ca. et år. Det løste ikke problemet, men det hjalp veldig at han lærte at han slapp å forholde seg til dem. Så jobbet vi videre på hans premisser.

Men jeg ville uansett jobbet målrettet med en adferdsekspert på at hunden skal tåle å bli tatt på av fremmede, fordi det er så mange situasjoner som kan oppstå. Bare besøk hos veterinæren blir mye enklere hvis hun lærer å finne seg i det. Så kan hun få slippe kontakt så langt dere har kontroll over situasjonen.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...