Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en golden/toller mix på 5,5 mnd. Han har jo hatt denne typiske valpebitingen, den har han vel så og si sluttet med nå. Når vi går tur så er han kjempeflink til å gå pent i bånd, han er flink til å ikke måtte hilse på alt og alle slik som han gjorde før. Han vil vel helst det, men når jeg sier nei så er han flink og hører etter.

Men problemet nå er når vi går tur så kan han helt ut av det blå klikke helt, han hopper og biter i armer og klær, jeg har null kontroll på han. Han nesten angriper meg. Dette er jo ikke aggresjon, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å korrigere dette. Kan noen hjelpe meg med tips her? Han gjorde dette sist i dag. Vi gikk en time først og han var en engel, så setter vi oss ned for en 5 minutters pause og plutselig klikker han raptus og slik var han hele timen hjem igjen også. Null kontroll... Hjelp, hva gjør jeg?

Skrevet

Skjer dette alltid etter dere har gått en stund, eller skjer det i forbindelse med en pause? Skjer det noen ganger i starten av turen? Skjer det bare på tur, eller i andre settinger? 

Det kan være at 1 time er max for han, og at han rett og slett er overstimulert. Det trenger ikke engang å være lengden i seg selv. Dersom han går i nye områder med mye lukt og nye inntrykk, så kan det gjøre han sliten mye raskere enn i nabolaget hjemme.

Den beste måten å komme til bunns i det er å finne likhetstrekk mellom de gangene det oppstår. Å korrigere en valp som blir spinnvill/hyper er vanskelig, og det bedre å finne ut hva som trigger adferden.

Skrevet

Det skjer som regel alltid i forbindelse med pause, der han får litt mer frihet og ikke alltid måtte "gå pent".  Skjer noen ganger i forbindelse med lek med barna, men ikke så ekstremt og da får jeg kontrollert det. I dag var det ekstra ille. 

Han har veldig mye energi, og han er like hyper når vi kommer hjem etter å ha gått en time f.eks.

Datteren min går tur på ca 2,5 time 1-2 ganger i uka og da blir han akkurat passe sliten virker det som.

 

Tror du dette er for mye? Burde vi heller prøve å korte inn på turene? Jeg har tenkt at han trenger det siden han alltid er veldig hyper.

Skrevet

Skjer dette med datteren din også? Jeg ville økt den daglige turmengden litt, men tatt oftere pauser, og lagt inn økter med kontakt og triksetrening.

 

  • Like 1
Skrevet
1 hour ago, Charkie said:

Det skjer som regel alltid i forbindelse med pause, der han får litt mer frihet og ikke alltid måtte "gå pent".  Skjer noen ganger i forbindelse med lek med barna, men ikke så ekstremt og da får jeg kontrollert det. I dag var det ekstra ille. 

Han har veldig mye energi, og han er like hyper når vi kommer hjem etter å ha gått en time f.eks.

Datteren min går tur på ca 2,5 time 1-2 ganger i uka og da blir han akkurat passe sliten virker det som.

 

Tror du dette er for mye? Burde vi heller prøve å korte inn på turene? Jeg har tenkt at han trenger det siden han alltid er veldig hyper.

Nei, sånn som du beskriver det så tror jeg ikke at han blir overstimulert. Jeg tror jeg ville gjort som Simira anbefaler, nemlig å teste med å ta flere pauser.

Å gå pent er en stor jobb for en valp/unghund, og det kan høres ut som at han kanskje jobber for lenge i gangen og at det da koker over når han endelig får "fri." Stopper han ofte for å snuse?

 

  • Like 2
Skrevet

Ja du kan ha rett i at det har blitt for lenge av gangen å jobbe med å gå pent i bånd. Han vil gjerne stoppe å snuse, men jeg har ikke latt han gjøre det så ofte, så kanskje han burde få litt mer frihet til å gjøre akkurat det.

  • Like 1
Skrevet
2 hours ago, Charkie said:

Ja du kan ha rett i at det har blitt for lenge av gangen å jobbe med å gå pent i bånd. Han vil gjerne stoppe å snuse, men jeg har ikke latt han gjøre det så ofte, så kanskje han burde få litt mer frihet til å gjøre akkurat det.

Snusing er den mest beroligende aktiviteten for en hund, og veldig viktig. En av tingene de trenger å lære seg er hvordan verden lukter i de forskjellige sesongene, i forskjellig vær, når reven har lusket forbi, hva slags folk og hunder som har gått forbi siden sist tur, osv. Å snuse i sitt eget nabolag på tisserunden er som å lese avisa for en hund. 

Golden og toller er raser som er godt egnet til å bruke nesen, og jeg tror du vil få problemer med å gi han nok stimuli uten snuseturer.

Dersom du er redd for å "ødelegge" båndtreningen kan du prøve å bruke forskjellig kobbel eller seler ut i fra om han det er snusetur eller gå-pent-tur, samtidig som du øver inn kommando som forteller hunden hva den får lov å gjøre.

 

  • Like 3
Skrevet

Bruk sele for snusing og halsbånd for gå pent. 

Og pust med magen, ikke gå i konflikt. Det går over, etterhvert ? Jeg binder min fast så han ikke rekker bort til meg når det koker litt over, og når han roer seg nok så trener vi litt rolige øvelser før vi går videre. Han er nå 8 mnd og det blir mindre og mindre tull på tur. Et par mnd siden så var det nesten uutholdelig ? 

  • Like 1
Skrevet
17 hours ago, Kaja said:

Bruk sele for snusing og halsbånd for gå pent. 

Halsbånd skal man være forsiktig med, spesielt på så unge hunder. Man kjenner dem ikke godt nok til å forutsi hvordan de reagerer på ting, de er mer spontane og uredde, og det kan gå galt når vi minst venter det. 

Min frøken på 9 mnd gikk pent og rolig (i sele, takk gud) for et par uker siden. Det var tisserunden ved midnatt, hun var trøtt og klar for senga. Plutselig spaserer det en katt opp på veien. Jeg skvatt, katta løp, hunden etter. Men hun var jo i bånd, så det eneste som skjedde var at det ble bråstopp. Frøkna ble kasta rundt og jeg fikk et rykk i håndleddet.

Heldigvis var ikke håndleddet mitt brukket, bare forstuet. Jeg tørr ikke tenke på hva det ville gjort med nakken hennes dersom jeg hadde brukt halsbånd. 

  • Like 1
Skrevet
On 9/15/2022 at 3:45 PM, Pingeling said:

Halsbånd skal man være forsiktig med, spesielt på så unge hunder. Man kjenner dem ikke godt nok til å forutsi hvordan de reagerer på ting, de er mer spontane og uredde, og det kan gå galt når vi minst venter det. 

Min frøken på 9 mnd gikk pent og rolig (i sele, takk gud) for et par uker siden. Det var tisserunden ved midnatt, hun var trøtt og klar for senga. Plutselig spaserer det en katt opp på veien. Jeg skvatt, katta løp, hunden etter. Men hun var jo i bånd, så det eneste som skjedde var at det ble bråstopp. Frøkna ble kasta rundt og jeg fikk et rykk i håndleddet.

Heldigvis var ikke håndleddet mitt brukket, bare forstuet. Jeg tørr ikke tenke på hva det ville gjort med nakken hennes dersom jeg hadde brukt halsbånd. 

Jeg orker ikke voksne hunder som trekker, og det absolutt kjedeligste jeg vet er å lære hunder å gå pent i bånd. Det er definitvt lettere når de er små. Så jeg har begge deler på og bytter på hva de er koblet til. Jo yngre de er, jo kortere selvenser med halsbånd. De har også gode, brede halsbånd med polstring. Men det er klart, man må bruke hodet :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...