Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp intens atferd mot voksen hund


Leddup
 Share

Recommended Posts

Hei alle flinke hundefolk! Jeg har hatt flere hunder i mitt liv, men aldri to samtidig. Jeg har nå en storpuddeltispe på 7 år og en storpuddelhann på 9 måneder. ? Tispa mi er naturligvis mye roligere og på et annet stadie i livet. Det jeg lurer på er: hannen er veldig intens på henne, bryr seg nesten bare om henne på tur og enser ikke miljøet rundt. Hopper og dytter i henne, terger, jager og styrer. Hun bryr seg ikke nevneverdig, men jeg føler jeg må steppe inn for å skåne henne litt. Hun er vanligvis en veldig tydelig, "streng", men rettferdig tispe som sier fra til andre hunder, men ikke med denne gutten ? Jeg tenkte kanskje dette var valpenykker som ville gi seg litt når valpelisensen gikk ut, men jeg synes ikke det bedres noe. Jeg har forsøkt å sende henne bort noen uker, gå turer hver for seg, ha kun hannen i bånd, ha kun henne i bånd, aktivisere før tur. Jeg tenker dette må være slitsomt for begge to, spesielt hvis dette ikke vil roe seg med alderen. Jeg lurer på hva dere ville gjort. Gått inn å stoppet det? Holdt han i bånd? Ikke gå turer sammen før han er ordentlig voksen? La det stå til?  Er hun ekstra tålmodig siden han er et medlem av flokken? Jeg tenker jo dette er selvforsterkende atferd. Han er veldig flink innendørs, men får overtenning ute på tur. Tispa mi sier noe beskjedent i fra til han nå og da, men langt i fra slik hun gjør med andre hunder "utenfor flokken", og han respekterer det ikke noe særlig.  takknemlig for alle svar ? ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville sørget for at han fikk rikelig fysisk og mental aktivisering, og gjerne litt ekstra før de skal på tur sammen. Hvis de begge vanligvis går løse på tur ville jeg tatt ham inn i bånd så fort han nærmer seg for intens adferd. En langline eller noe så dere har litt lettere for å avbryte kan være en fordel.

Det er ihvertfall sikkert at du må skjerme tispa for dette og sørge for at han ikke får herje fritt.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er noe de vokser av seg, men som må håndteres mens det pågår. Jeg synes det høres ut som du har kommet fram til mange gode løsninger, og jeg ville fortsatt med å gå turer hver for seg noen ganger, aktivisere før tur, og bruke bånd på han (eller begge) ved behov.

Samtidig er det viktig å la han få prøve! Dersom han begynner å bølle og ikke tar signalene hennes så tar dere han i bånd. Dere kan prøve igjen senere på turen, når han har brukt opp litt energi. Dersom han fremdeles ikke klarer å styre seg, så er det på med bånd.

Han har fremdeles en viss valpelisens, så hun vil være ekstra tålmodig. Hunder finner som regel ut av det selv etterhvert, MEN det er ikke rettferdig eller nødvendig at tispa skal måtte ta hele byrden, så det beste er å hjelpe dem litt på vei. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har fått gode råd, og lagt gode planer selv. Jeg har vært, og er i samme situasjon selv, med en ung intens hund som ikke tar den voksnes signaler, med en voksen som ikke klarer å være tydelig nok. Jeg ville ikke satset på at det går over av seg selv. Dette kan utvikle seg til å bli ungguttens måte å leke med andre hunder på, og det er slitsomt.

Han er 9 måneder, så det er lov å oppdra han. Jeg begynte mye tidligere å gå inn og si fra til valpen at det ikke er greit.  Med stemmebruk og fysisk fjerning, og ved å koble i bånd. Tror det er "hold opp med det der" (med en tydelig og litt mørkere stemme)- som er blitt den verbale queuen. Min er nå 1,5 år, jeg må fortsatt følge med, og sier fra til henne når jeg ser at hun får det "blikket" og setter fart mot den eldste (eller andre hunder). Jeg må ha en "finger i øyet" til enhver tid på min yngste når hun er med andre hunder, nettopp fordi hun fort blir veldig plagsom, og jeg liker ikke at hun oppfører seg sånn mot andre hunder. Så når hun blir antydningen til intens, og ikke tar min verbale varsel, går jeg irritert etter henne og sier strengt i fra at hun skal holde opp. Hvis hun holder opp roser jeg, og lar henne gå videre. Begynner hun med en gang igjen, går jeg på nytt etter, sier fra at ingen liker det der, og kobler henne i bånd. 

Ellers, når jeg slipper løs, hvis jeg aner at spesielt den yngste er litt ekstra "loppete", kaster jeg litt godbiter rundt så de starter "fri"tiden med å søke. Jeg opplever at det hjelper litt å flytte fokus fra å herje og styre, til å roe litt ned og slite seg litt ut på den måten, før de utforsker videre :) Det positive der er også at nesa er kobla på, så hun er ofte mer opptatt av å snuse og utforske videre, fremfor å løpe tulling og herje :) 

 

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...