Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har nettopp fått vår første valp (har hatt hund i 20 år, men kun omplasseringshunder). En herlig, liten Bichon havanais. 

Ting går generelt veldig fint, men vi er litt i tvil om hvordan vi skal gripe natta an. 

Valpen har bare vært her i én uke. På natta sover han i valpenbingen (kompostbinge), mens mannen min eller jeg sover på feltseng ved siden av. De første to nettene hadde vi feltsenga helt inntil bingen. Han peip litt, men fant roen etter et par minutter. Så flyttet vi senga litt unna (planen var å flytte den lenger og lenger unna). Men da ble han helt vill. Peip, prøvde å grave seg ut, hoppe ut, gnage seg ut. Endte med at jeg tok ham opp, hadde han på fanget til han roet seg og la han så ned i bingen igjen. Da roet han seg fort. Men hva gjør vi? Lar han pipe til han gir seg? Tar ham opp? 

De første nettene våknet han etter noen timer og pep. Tok han da ut slik at han fikk tisse. Ifølge oppdretter er ikke det en videre god idé, ettersom han da lærer at det er greit å vekke oss om natta. Det løste seg egentlig litt av seg selv, ettersom han de påfølgende nettene sov i ett til klokka var 08. Men i dag våknet han klokka 05 og nektet å roe seg. Endte med at mannen min tok ham ut, men etterpå var valpen helt turbo. 

Jeg leser at noen lufter valpen på natta, mens andre lar de pipe. Han har bur (med åpen dør), et pledd, vannskål og selvfølgelig tisseunderlag i bingen. Oppdretter mener altså at vi ikke skal gå ut, ettersom han bare kan tisse i bingen, men jeg vet ikke... 

Tar gjerne imot tips og råd. ?

 

Skrevet

Vi har også en Havanais-valp som nå er 12 uker gammel. 

Vi startet med å ha ham i bur ved siden av sengen vår på soverommet i annen etasje. Det funket greit, selv om jeg måtte ned og ut på natta. Så ble det veldig varmt der en natt og valpen lå bare og peset (selv om han hadde vann), så han og jeg gikk ned i stuen. Der roet han seg i valpebingen med en gang. Etter det har vi bare blitt værende i stua på nettene. Han slår seg ofte til ro i bingen på kvelden før jeg legger meg og da er det så mye enklere å slippe å flytte han osv. Jeg har tatt han ut hver gang han har gitt signal på nettene, og det har likevel gått seg veldig fint til. Nå sover han stort sett hele natten, flytter litt på seg og tygger litt på lekene sine osv, men maser ikke på meg. Så når han piper, dunker i veggene på bingen, vet jeg at han må tisse.
 

Ellers høres det kjent ut det der med at han hopper, bjeffer, piper og prøver å bryte seg ut om jeg går for langt unna bingen. Når han sover lett eller er våken, er det greit om jeg sitter i sofaen ved siden av, men om jeg går på kjøkkenet for eksempel (i samme rom, men litt lengre unna), er det full baluba. Vet ikke helt hvordan jeg etterhvert skal kunne flytte tilbake på soverommet nå. Planen er at han skal kunne sove i første etasje alene siden det er bedre temperatur og mer tilrettelagt der, men vi får se ?

Skrevet
1 minutt siden, Box Fresh skrev:

Vi har også en Havanais-valp som nå er 12 uker gammel. 

Vi startet med å ha ham i bur ved siden av sengen vår på soverommet i annen etasje. Det funket greit, selv om jeg måtte ned og ut på natta. Så ble det veldig varmt der en natt og valpen lå bare og peset (selv om han hadde vann), så han og jeg gikk ned i stuen. Der roet han seg i valpebingen med en gang. Etter det har vi bare blitt værende i stua på nettene. Han slår seg ofte til ro i bingen på kvelden før jeg legger meg og da er det så mye enklere å slippe å flytte han osv. Jeg har tatt han ut hver gang han har gitt signal på nettene, og det har likevel gått seg veldig fint til. Nå sover han stort sett hele natten, flytter litt på seg og tygger litt på lekene sine osv, men maser ikke på meg. Så når han piper, dunker i veggene på bingen, vet jeg at han må tisse.
 

Ellers høres det kjent ut det der med at han hopper, bjeffer, piper og prøver å bryte seg ut om jeg går for langt unna bingen. Når han sover lett eller er våken, er det greit om jeg sitter i sofaen ved siden av, men om jeg går på kjøkkenet for eksempel (i samme rom, men litt lengre unna), er det full baluba. Vet ikke helt hvordan jeg etterhvert skal kunne flytte tilbake på soverommet nå. Planen er at han skal kunne sove i første etasje alene siden det er bedre temperatur og mer tilrettelagt der, men vi får se ?

Det har forresten vært et par morgener der han har fått raptus etter en tur ut, men det har vært veldig sjeldent. Stort sett roer han seg igjen fort. Men det kan være greit å gi minst mulig oppmerksomhet, bare ut og inn igjen etter tissingen :) Jeg har bare vært litt streng på at han må være i bingen, og prøvd å nynne litt så han hører jeg er der, men uten å gi ham noe oppmerksomhet om han er urolig. Det har funket veldig greit. Innimellom kan det hjelpe å stikke en hånd bort også, men ikke prate direkte med valpen. ?

Skrevet

Jeg luftet valpen når han trengte det på natta, og har valgt å ikke overse det. De har jo en bitteliten blære, og skjønner ikke at vi vil at de skal sove hele natta. 
han har likevel lært seg å sove hele natta etterhvert, og var ikke våken på natta veldig mange netter. det er nok veldig ulikt fra valp til valp, hvor lang tid de bruker på dette. 

Skrevet

Jeg bruker ALLTID sov-på-gulvet metoden. Første uka sover jeg helt inntil grinda med på andre siden sånn at jeg kan stikke fingrene inn å gi nærkontakt derom den piper. Den har gått rett i fra å sove sammen med de andre valpene, så det å være på et nytt sted uten fysisk trygghet på natten er for mye. Jeg snakker ikke til den, bare lar den kjenne hånda mi og vite at den er trygg. Tar hånda ut når den legger seg og slapper av.

Etter første uken flytter jeg madrassen min litt. Hvor langt er avhengig av valpen. En av valpene kunne sove alene ved 3 mnd, en annen var sent moden og trengte å bli 6 mnd. Jeg tror dette er med på å motvirke separasjonsangst, så det er verdt det noen måneder på gulvet for meg. Å flytte seg unna valpen er en fin måte å bli kjent med modningsprosessen og behovene til valpen din, for der er alle forskjellige. Vent alltid 2-3 dager før du flytter, og se an valpen. Kanskje flytter du deg 10 cm bort, kanskje 30, kanskje 50. Hvis valpen endrer adferd og piper på 30 cm, så flytter du deg tilbake og prøver 10 cm neste natt. 

Når det gjelder tissing på natten er min regel at dersom den tisser i all stillhet, så får den tisse på gulvet. Dersom den er desperat etter å gå ut, så tar jeg den ut. Jeg løfter den helt til døra, på med selen, ut, og et "bra" når den tisser/bæsjer. Så er det inn og bæres hele veien. Jeg snakker ikke og koser ikke, for det skal ikke være gøy på natta. Dersom valpen er tullete etterpå lar jeg den pipe, for da er det ikke usikkerhet, da er masing.

Du skjønner ganske raskt om det er tisse-piping eller jeg-er-ensom-og-usikker piping ut i fra hvordan den reagerer når du stikker hånda inn i bingen. Jeg har hatt 6 valper, og alle har sluttet med pipingen så snart de klarer å sove gjennom natten uten å bli tissatrengt eller føle seg utrygge. Og siden dere uansett kommer til å sove i annet rom enn valpen etterhvert, så vil ikke dette være et problem for dere i fremtiden.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...