Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har nettopp fått vår første valp (har hatt hund i 20 år, men kun omplasseringshunder). En herlig, liten Bichon havanais. 

Ting går generelt veldig fint, men vi er litt i tvil om hvordan vi skal gripe natta an. 

Valpen har bare vært her i én uke. På natta sover han i valpenbingen (kompostbinge), mens mannen min eller jeg sover på feltseng ved siden av. De første to nettene hadde vi feltsenga helt inntil bingen. Han peip litt, men fant roen etter et par minutter. Så flyttet vi senga litt unna (planen var å flytte den lenger og lenger unna). Men da ble han helt vill. Peip, prøvde å grave seg ut, hoppe ut, gnage seg ut. Endte med at jeg tok ham opp, hadde han på fanget til han roet seg og la han så ned i bingen igjen. Da roet han seg fort. Men hva gjør vi? Lar han pipe til han gir seg? Tar ham opp? 

De første nettene våknet han etter noen timer og pep. Tok han da ut slik at han fikk tisse. Ifølge oppdretter er ikke det en videre god idé, ettersom han da lærer at det er greit å vekke oss om natta. Det løste seg egentlig litt av seg selv, ettersom han de påfølgende nettene sov i ett til klokka var 08. Men i dag våknet han klokka 05 og nektet å roe seg. Endte med at mannen min tok ham ut, men etterpå var valpen helt turbo. 

Jeg leser at noen lufter valpen på natta, mens andre lar de pipe. Han har bur (med åpen dør), et pledd, vannskål og selvfølgelig tisseunderlag i bingen. Oppdretter mener altså at vi ikke skal gå ut, ettersom han bare kan tisse i bingen, men jeg vet ikke... 

Tar gjerne imot tips og råd. ?

 

Skrevet

Vi har også en Havanais-valp som nå er 12 uker gammel. 

Vi startet med å ha ham i bur ved siden av sengen vår på soverommet i annen etasje. Det funket greit, selv om jeg måtte ned og ut på natta. Så ble det veldig varmt der en natt og valpen lå bare og peset (selv om han hadde vann), så han og jeg gikk ned i stuen. Der roet han seg i valpebingen med en gang. Etter det har vi bare blitt værende i stua på nettene. Han slår seg ofte til ro i bingen på kvelden før jeg legger meg og da er det så mye enklere å slippe å flytte han osv. Jeg har tatt han ut hver gang han har gitt signal på nettene, og det har likevel gått seg veldig fint til. Nå sover han stort sett hele natten, flytter litt på seg og tygger litt på lekene sine osv, men maser ikke på meg. Så når han piper, dunker i veggene på bingen, vet jeg at han må tisse.
 

Ellers høres det kjent ut det der med at han hopper, bjeffer, piper og prøver å bryte seg ut om jeg går for langt unna bingen. Når han sover lett eller er våken, er det greit om jeg sitter i sofaen ved siden av, men om jeg går på kjøkkenet for eksempel (i samme rom, men litt lengre unna), er det full baluba. Vet ikke helt hvordan jeg etterhvert skal kunne flytte tilbake på soverommet nå. Planen er at han skal kunne sove i første etasje alene siden det er bedre temperatur og mer tilrettelagt der, men vi får se ?

Skrevet
1 minutt siden, Box Fresh skrev:

Vi har også en Havanais-valp som nå er 12 uker gammel. 

Vi startet med å ha ham i bur ved siden av sengen vår på soverommet i annen etasje. Det funket greit, selv om jeg måtte ned og ut på natta. Så ble det veldig varmt der en natt og valpen lå bare og peset (selv om han hadde vann), så han og jeg gikk ned i stuen. Der roet han seg i valpebingen med en gang. Etter det har vi bare blitt værende i stua på nettene. Han slår seg ofte til ro i bingen på kvelden før jeg legger meg og da er det så mye enklere å slippe å flytte han osv. Jeg har tatt han ut hver gang han har gitt signal på nettene, og det har likevel gått seg veldig fint til. Nå sover han stort sett hele natten, flytter litt på seg og tygger litt på lekene sine osv, men maser ikke på meg. Så når han piper, dunker i veggene på bingen, vet jeg at han må tisse.
 

Ellers høres det kjent ut det der med at han hopper, bjeffer, piper og prøver å bryte seg ut om jeg går for langt unna bingen. Når han sover lett eller er våken, er det greit om jeg sitter i sofaen ved siden av, men om jeg går på kjøkkenet for eksempel (i samme rom, men litt lengre unna), er det full baluba. Vet ikke helt hvordan jeg etterhvert skal kunne flytte tilbake på soverommet nå. Planen er at han skal kunne sove i første etasje alene siden det er bedre temperatur og mer tilrettelagt der, men vi får se ?

Det har forresten vært et par morgener der han har fått raptus etter en tur ut, men det har vært veldig sjeldent. Stort sett roer han seg igjen fort. Men det kan være greit å gi minst mulig oppmerksomhet, bare ut og inn igjen etter tissingen :) Jeg har bare vært litt streng på at han må være i bingen, og prøvd å nynne litt så han hører jeg er der, men uten å gi ham noe oppmerksomhet om han er urolig. Det har funket veldig greit. Innimellom kan det hjelpe å stikke en hånd bort også, men ikke prate direkte med valpen. ?

Skrevet

Jeg luftet valpen når han trengte det på natta, og har valgt å ikke overse det. De har jo en bitteliten blære, og skjønner ikke at vi vil at de skal sove hele natta. 
han har likevel lært seg å sove hele natta etterhvert, og var ikke våken på natta veldig mange netter. det er nok veldig ulikt fra valp til valp, hvor lang tid de bruker på dette. 

Skrevet

Jeg bruker ALLTID sov-på-gulvet metoden. Første uka sover jeg helt inntil grinda med på andre siden sånn at jeg kan stikke fingrene inn å gi nærkontakt derom den piper. Den har gått rett i fra å sove sammen med de andre valpene, så det å være på et nytt sted uten fysisk trygghet på natten er for mye. Jeg snakker ikke til den, bare lar den kjenne hånda mi og vite at den er trygg. Tar hånda ut når den legger seg og slapper av.

Etter første uken flytter jeg madrassen min litt. Hvor langt er avhengig av valpen. En av valpene kunne sove alene ved 3 mnd, en annen var sent moden og trengte å bli 6 mnd. Jeg tror dette er med på å motvirke separasjonsangst, så det er verdt det noen måneder på gulvet for meg. Å flytte seg unna valpen er en fin måte å bli kjent med modningsprosessen og behovene til valpen din, for der er alle forskjellige. Vent alltid 2-3 dager før du flytter, og se an valpen. Kanskje flytter du deg 10 cm bort, kanskje 30, kanskje 50. Hvis valpen endrer adferd og piper på 30 cm, så flytter du deg tilbake og prøver 10 cm neste natt. 

Når det gjelder tissing på natten er min regel at dersom den tisser i all stillhet, så får den tisse på gulvet. Dersom den er desperat etter å gå ut, så tar jeg den ut. Jeg løfter den helt til døra, på med selen, ut, og et "bra" når den tisser/bæsjer. Så er det inn og bæres hele veien. Jeg snakker ikke og koser ikke, for det skal ikke være gøy på natta. Dersom valpen er tullete etterpå lar jeg den pipe, for da er det ikke usikkerhet, da er masing.

Du skjønner ganske raskt om det er tisse-piping eller jeg-er-ensom-og-usikker piping ut i fra hvordan den reagerer når du stikker hånda inn i bingen. Jeg har hatt 6 valper, og alle har sluttet med pipingen så snart de klarer å sove gjennom natten uten å bli tissatrengt eller føle seg utrygge. Og siden dere uansett kommer til å sove i annet rom enn valpen etterhvert, så vil ikke dette være et problem for dere i fremtiden.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...