Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger deres beste råd om hjemme-alene-trening.


Box Fresh
 Share

Recommended Posts

Dette ble veldig langt, håper noen orker å lese. :) Jeg har en Havanais-valp på 12 uker. Det er min andre hund, men den første vokste jeg opp med, så jeg føler meg litt som en førstegangseier likevel. 

Valpen jeg har nå er en svært aktiv valp. Den sover godt og kan roe seg overalt, enten om det er hjemme, på besøk, på kafé osv. Når den er våken, har den raptus og biter stort sett hele tiden, og det vipper fort over fra lek til å bli for «mye», men den har godt fokus når vi trener kontakt, lyder på innkalling osv. så vi bruker dette mye for å roe ned når den blir for oppjaget. Vi har vært nøye på sosialisering og miljøtrening og dette går bra. Valpen takler alt veldig fint, tåler høye lyder, vil gjerne hilse på mennesker, ser nysgjerrig på  joggere, syklister og andre dyr uten å jage eller stresse og virker generelt som en hund som tåler det meste og ikke er nervøs (uten at jeg føler at jeg er noen mester på å tolke hundeadferd.) Bilkjøring i bur var litt vanskelig i starten, men går nå bedre og bedre.

Det eneste som gjør meg litt nervøs er denne hjemme-alene-treningen. Jeg har passet en hund med separasjonsangst tidligere og er derfor litt ekstra bekymret for dette. Jeg har hjemmekontor stort sett hver dag, men det er viktig for meg å kunne gå i møter e.l. uten hunden og har tenkt at det kan være lurt at hunden er i en annen etasje eller lignende når jeg jobber slik at den ikke blir vant til å være sammen med meg HELE tiden.

 Vi er en familie med flere og siden det har vært sommerferie har det naturlig nok vært litt utfordrende å trene veldig mye på dette. Valpen er nå mest knyttet til meg siden det er jeg som tar nettene, går mest tur, gir mat osv, men valpen har vært med de andre familiemedlemmene på tur uten meg, de har hatt hunden i hagen mens jeg har gjort ting i huset, de trener med den, gir den godbiter, drar på besøk med den uten meg osv. for at den skal bli vant til flere. Likevel opplever jeg at valpen fort bjeffer og piper om jeg går på do eller på kjøkkenet noen meter unna selv om andre er sammen med den. Om vi er alene og jeg øver på å gå ut i gangen og lukke døra etter meg begynner den å bjeffe med en gang selv om det er glassvindu i døra og den kan se meg hele tiden. Om den er i valpebingen roer den seg om jeg sitter i sofaen ved siden av, men sitter jeg litt lenger unna hopper og bjeffer den og er veldig urolig. Dette skjer også om andre familiemedlemmer sitter sammen med den. Den kan legge seg til å sove, men spretter opp med en gang jeg beveger meg bort fra sofaen. Unntaket er om den er skikkelig slått ut og i dyp søvn, da kan den være alene uten problemer, men jeg vet ikke hva som eventuelt skjer når den våkner siden vi ikke har prøvd dette ennå.

Har noen erfaring og kan komme med tanker? Er dette bekymringsfull adferd som kan gjøre treningen vanskelig eller er det normal valpeadferd som kan gå over av seg selv/som kan trenes vekk? Hvordan bør jeg gå frem fremover? Fra neste uke blir valpen og jeg mer alene, så da blir det enklere å trene mer intensivt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ved henting tenker jeg at stoffburet er helt greit. Når dere kommer hjem ville jeg hatt transportburet inne, hjemme, med et mykt pledd og noen godbiter i. La valpen utforske buret og oppfordre den til å være der litt, uten å lukke. Så ville jeg prøvd å ta med buret i bilen allerede første dag, og kaste noen godbiter eller legge inn en god tyggeting de 10 minuttene du skal levere. Hvis valpen kommer fra en skikkelig oppdretter bør den har erfaring med bilkjøring fra før, selv om det ofte er med mor og/eller søsken. Hvis valpen IKKE er trygg alene de 10 minuttene så er den tryggere i et solid bilbur enn et stoffbur den kan tygge seg ut av... Hvis det viser seg å være et problem ville jeg fått noen til å sett etter den den korte tiden leveringen tar.
    • Jeg får valp imorgen. Vi er godt forberedt og skal ha fem uker fri.    Det jeg stresser med er at barnet mitt skal i barnehagen neste uke for å gi valpen litt mer ro den første uken. Det jeg bekymrer meg for er at jeg må ha den med i bilen når jeg leverer i barnehagen. Er det innafor å la den være i bilen de 10 minuttene det tar å levere barnet?    til vanlig skal jeg ha hunden i et transport bur bak i bilen, men tenker at den skal få være i et Stoffbur i passasjersetet ved siden av meg når jeg henter den imorgen og den første uken.  
    • Hadde nettopp en kjempefin tur uten noe tull, og masse pen lineføring. Ede var skikkelig på tilbudssiden og ikke engang utålmodig på godbitene. Det går virkelig fremover. Ordentlig godgutt i dag 🥰 Flink vaktbikkje også, for anledningen i Miljøpatruljen. Forsøpling tar vi alvorlig.
    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...