Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dette ble veldig langt, håper noen orker å lese. :) Jeg har en Havanais-valp på 12 uker. Det er min andre hund, men den første vokste jeg opp med, så jeg føler meg litt som en førstegangseier likevel. 

Valpen jeg har nå er en svært aktiv valp. Den sover godt og kan roe seg overalt, enten om det er hjemme, på besøk, på kafé osv. Når den er våken, har den raptus og biter stort sett hele tiden, og det vipper fort over fra lek til å bli for «mye», men den har godt fokus når vi trener kontakt, lyder på innkalling osv. så vi bruker dette mye for å roe ned når den blir for oppjaget. Vi har vært nøye på sosialisering og miljøtrening og dette går bra. Valpen takler alt veldig fint, tåler høye lyder, vil gjerne hilse på mennesker, ser nysgjerrig på  joggere, syklister og andre dyr uten å jage eller stresse og virker generelt som en hund som tåler det meste og ikke er nervøs (uten at jeg føler at jeg er noen mester på å tolke hundeadferd.) Bilkjøring i bur var litt vanskelig i starten, men går nå bedre og bedre.

Det eneste som gjør meg litt nervøs er denne hjemme-alene-treningen. Jeg har passet en hund med separasjonsangst tidligere og er derfor litt ekstra bekymret for dette. Jeg har hjemmekontor stort sett hver dag, men det er viktig for meg å kunne gå i møter e.l. uten hunden og har tenkt at det kan være lurt at hunden er i en annen etasje eller lignende når jeg jobber slik at den ikke blir vant til å være sammen med meg HELE tiden.

 Vi er en familie med flere og siden det har vært sommerferie har det naturlig nok vært litt utfordrende å trene veldig mye på dette. Valpen er nå mest knyttet til meg siden det er jeg som tar nettene, går mest tur, gir mat osv, men valpen har vært med de andre familiemedlemmene på tur uten meg, de har hatt hunden i hagen mens jeg har gjort ting i huset, de trener med den, gir den godbiter, drar på besøk med den uten meg osv. for at den skal bli vant til flere. Likevel opplever jeg at valpen fort bjeffer og piper om jeg går på do eller på kjøkkenet noen meter unna selv om andre er sammen med den. Om vi er alene og jeg øver på å gå ut i gangen og lukke døra etter meg begynner den å bjeffe med en gang selv om det er glassvindu i døra og den kan se meg hele tiden. Om den er i valpebingen roer den seg om jeg sitter i sofaen ved siden av, men sitter jeg litt lenger unna hopper og bjeffer den og er veldig urolig. Dette skjer også om andre familiemedlemmer sitter sammen med den. Den kan legge seg til å sove, men spretter opp med en gang jeg beveger meg bort fra sofaen. Unntaket er om den er skikkelig slått ut og i dyp søvn, da kan den være alene uten problemer, men jeg vet ikke hva som eventuelt skjer når den våkner siden vi ikke har prøvd dette ennå.

Har noen erfaring og kan komme med tanker? Er dette bekymringsfull adferd som kan gjøre treningen vanskelig eller er det normal valpeadferd som kan gå over av seg selv/som kan trenes vekk? Hvordan bør jeg gå frem fremover? Fra neste uke blir valpen og jeg mer alene, så da blir det enklere å trene mer intensivt.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har nylig vært gjennom det samme med min tispe på snart 9 år. Hun var for det meste i sengen sin den første uken, så vi gå henne våtfor og vann ved sengen (hun nektet å spise tørrfor, så hun fikk vårfor i ca 10 dager). hun beveget seg litt mer etter 7 dager, men ble ikke seg selv før stingene ble tatt av
    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...