Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dette ble veldig langt, håper noen orker å lese. :) Jeg har en Havanais-valp på 12 uker. Det er min andre hund, men den første vokste jeg opp med, så jeg føler meg litt som en førstegangseier likevel. 

Valpen jeg har nå er en svært aktiv valp. Den sover godt og kan roe seg overalt, enten om det er hjemme, på besøk, på kafé osv. Når den er våken, har den raptus og biter stort sett hele tiden, og det vipper fort over fra lek til å bli for «mye», men den har godt fokus når vi trener kontakt, lyder på innkalling osv. så vi bruker dette mye for å roe ned når den blir for oppjaget. Vi har vært nøye på sosialisering og miljøtrening og dette går bra. Valpen takler alt veldig fint, tåler høye lyder, vil gjerne hilse på mennesker, ser nysgjerrig på  joggere, syklister og andre dyr uten å jage eller stresse og virker generelt som en hund som tåler det meste og ikke er nervøs (uten at jeg føler at jeg er noen mester på å tolke hundeadferd.) Bilkjøring i bur var litt vanskelig i starten, men går nå bedre og bedre.

Det eneste som gjør meg litt nervøs er denne hjemme-alene-treningen. Jeg har passet en hund med separasjonsangst tidligere og er derfor litt ekstra bekymret for dette. Jeg har hjemmekontor stort sett hver dag, men det er viktig for meg å kunne gå i møter e.l. uten hunden og har tenkt at det kan være lurt at hunden er i en annen etasje eller lignende når jeg jobber slik at den ikke blir vant til å være sammen med meg HELE tiden.

 Vi er en familie med flere og siden det har vært sommerferie har det naturlig nok vært litt utfordrende å trene veldig mye på dette. Valpen er nå mest knyttet til meg siden det er jeg som tar nettene, går mest tur, gir mat osv, men valpen har vært med de andre familiemedlemmene på tur uten meg, de har hatt hunden i hagen mens jeg har gjort ting i huset, de trener med den, gir den godbiter, drar på besøk med den uten meg osv. for at den skal bli vant til flere. Likevel opplever jeg at valpen fort bjeffer og piper om jeg går på do eller på kjøkkenet noen meter unna selv om andre er sammen med den. Om vi er alene og jeg øver på å gå ut i gangen og lukke døra etter meg begynner den å bjeffe med en gang selv om det er glassvindu i døra og den kan se meg hele tiden. Om den er i valpebingen roer den seg om jeg sitter i sofaen ved siden av, men sitter jeg litt lenger unna hopper og bjeffer den og er veldig urolig. Dette skjer også om andre familiemedlemmer sitter sammen med den. Den kan legge seg til å sove, men spretter opp med en gang jeg beveger meg bort fra sofaen. Unntaket er om den er skikkelig slått ut og i dyp søvn, da kan den være alene uten problemer, men jeg vet ikke hva som eventuelt skjer når den våkner siden vi ikke har prøvd dette ennå.

Har noen erfaring og kan komme med tanker? Er dette bekymringsfull adferd som kan gjøre treningen vanskelig eller er det normal valpeadferd som kan gå over av seg selv/som kan trenes vekk? Hvordan bør jeg gå frem fremover? Fra neste uke blir valpen og jeg mer alene, så da blir det enklere å trene mer intensivt.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
    • Jeg har forresten prøvd å ha en kattunge i litt lukka kattebur. Ikke sånt hundebur med gitter. Men så at kattungen da ble stressa når hunden gikk på utsiden. Men skal prøve flere ganger.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...