Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Dennis er en 1 år gammel amerikansk cocker. Han har nå ved flere anledninger utagert med knurring, glefsing og hoppet etter hender både på meg og andre.
Han kan bite over/etter hender, men ikke hardt. Har håpt dette er en pubertets-fase, men syns ikke det virker greit.
Dette har skjedd i situasjoner der han enten har vært gira med ball, og noen prøver ta fra han ballen under lek - eller blitt "tvunget" til noe, som feks. klipp.
Han er sur på nesten alle hunder vi går forbi, knurrer og hopper etter de.
Er VELDIG nervøs for å han han sammen med barn, så passer konstant på.
Han vokter dør og hjem, og knurrer/bjeffer om noen går forbi. 
Han er også ekstremt redd for å være alene, og uler så fort en går ut døra - prøver å øve, og følger med han på cam.
Leser meg opp ang. frykt aggresjon/dominans, men jeg mener at han virkelig burde "tåle" mer enn han gjør?
Jeg trekker meg tilbake når han utagerer, og blir ikke helt klok på hva som er lurt å gjøre. Dyrlegen mener jeg må være hard med han, men da er jeg redd det eskalerer.

Noen som har erfaring med cockere, som vet hva jeg bør gjøre?? Synes det er skummelt med en hund som er ustabil.
Jeg har vært vant med verdens snilleste mix av border/flatcoat, som barn kunne rulle over og sove i hundesengen samme med, så dette er virkelig noe nytt.

(Jeg bor alene, sammen med han - barn er kun på besøk. Jeg jobber hjemmefra, og i det daglige er han veldig rolig og snill.)

Tips mottas med takk!

Skrevet

Her må du få hjelp! Veldig bra at du ikke har vært "hard" med ham! Hvis hunden er fryktaggressiv trenger den oppbygging og selvtillit, ikke bank. Det er ikke noe hunder "burde" tåle. Hunder er som mennesker, forskjellig, og tåler forskjellig. Dominans har ikke noe inne i dette å gjøre, dette handler om en hund som er utrygg og instinktivt forsvarer seg i situasjoner den ikke takler.

Jeg vil på det sterkeste anbefale deg å starte på kurs, og få hjelp av en adferdsekspert som har erfaring med dette. I Oslo kan jeg anbefale Smarthund og Lundqvist hundeskoler. Gooddog har flere avdelinger og flinke instruktører, men jeg har ikke noe erfaring med dem selv. Dette krever mye og konsekvent tilrettelegging og jobbing.

Unngå å sette hunden i situasjoner der den er utrygg, dvs. utagerer. Hold god avstand til andre hunder på tur, avled med godbiter om mulig, eller bare gå unna eller en annen vei så langt det går. Ja, det kan se teit ut, det er prisen å betale for at hunden din skal få det best mulig.

La hunden slippe å hilse på og forholde seg til andre folk og hunder. Selv om han evenutelt trekker mot dem betyr ikke det at han vil hilse. Hold ham på trygg avstand og lær ham at han ikke trenger å takle hilsingen. Folk han kjenner og du er sikker på at han er trygg på er såklart helt ok.

På kurs vil dere lære å jobbe sammen, og forhåpentligvis utvikle selvtilliten hans. Jobb med morsomme ting som gir mestring, særlig søk og neserbeid er nyttig til det.

Dette vil ta mye tid og arbeid, og du vil kanskje aldri få en hund som barna kan legge seg sammen med i hundesengen eller som går sammen med alle andre hunder. Men forhåpentligvis kan du få en fungerende hund som stoler på deg og at du ikke setter den i situasjoner som blir for vanskelig, og du vil lære å tilrettelegge best mulig så dere har det bra sammen.

  • Like 1
  • Thanks 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...