Gå til innhold
Hundesonen.no

Uønsket adferd, glefsing


Gjest123
 Share

Recommended Posts

Hei jeg trenger litt råd og hjelp. Meg og samboer har en Jack Russell terrier på 1 år. Louie er en kjempeherlig og sjarmerende hund, men han har store tendenser til å glefse og bite oss. Dette begynte da han var ca 6 mnd gammel. Jeg tenkte i starten at dette bare var puberteten men jeg begynner å bli veldig usikker. Louie kan glefse mot oss helt uten forvarsel (advarende signaler) eller uten en grunn jeg kan tenke meg til, og dette begynner å skremme meg litt. Jeg hadde en episode der louie kom bort til meg for å kose, da lå han oppå meg. Plutselig ser jeg han stivner litt og neste øyeblikk glefsa han etter meg. Han rakk å bite meg hardt i hånda, og det endte med at jeg måtte bruke en pute for å ikke bli mer bitt. Vi har hatt adferdsspesialist på besøk, vi fikk veldig gode tips og holdt på med strukturert trening i flere uker, men det har fortsatt ikke gitt seg. Vi har også prøvd kjemisk kastrering men det har ikke blitt noe bedre.

Louie får lange og gode turer hver dag, trener masse på hverdagslydighet og han får mye hjernetrim og lek om dagen. Vi har alltid vært flinke på å gi belønning og ros for ønsket adferd.

en annen ting angående louie er at han plutselig angriper samboer, vi kan ligge i sofaen å slappe av, og da ser vi louie lader opp og løper mot samboer for å knurre, bite og bjeffe på han. Dette er noe vi ikke får stoppet med det første, ender med at vi må legge han i buret, men når han har fått roet seg ned og vi åpner buret igjen, er han i gang igjen. 

har dere noen gode tips eller råd? Jeg syns ikke det er noe gøy å begynne å bli ukomfortabel rundt sin egen hund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hunden har bygget opp dette i flere måneder så vil det ta mer enn noen uker å endre på det.

Før dere hadde adferdsekspert på besøk, har hunden blitt grundig undersøkt av dyrlege og utelukket at hunden er plaget av noe?

Har hunden blitt korrigert for knurring eller valpebiting før? Hvis han faktisk ikke gir noen signaler før han angriper så er det en mulighet at det er fordi de signalene tidligere har blitt straffet.

Kastrering kan gjøre hunden mer usikker og problemet verre, så det ville jeg unngått.

En mulig årsak til bitingen kan være ressursforsvar. Tok adferdseksperten opp dette?

Hva gjør dere nå? Hvilke tips fikk dere som dere føler funker?

Om dere bor på østlandet vil jeg på det sterkeste anbefale grunnkurs og språkkurs hos Lundqvist hundeskole. Jeg har gått mye kurs både i hundesport og adferd, men jeg tror ikke jeg har lært like mye om språk noe sted som der.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, simira skrev:

Hvis hunden har bygget opp dette i flere måneder så vil det ta mer enn noen uker å endre på det.

Før dere hadde adferdsekspert på besøk, har hunden blitt grundig undersøkt av dyrlege og utelukket at hunden er plaget av noe?

Har hunden blitt korrigert for knurring eller valpebiting før? Hvis han faktisk ikke gir noen signaler før han angriper så er det en mulighet at det er fordi de signalene tidligere har blitt straffet.

Kastrering kan gjøre hunden mer usikker og problemet verre, så det ville jeg unngått.

En mulig årsak til bitingen kan være ressursforsvar. Tok adferdseksperten opp dette?

Hva gjør dere nå? Hvilke tips fikk dere som dere føler funker?

Om dere bor på østlandet vil jeg på det sterkeste anbefale grunnkurs og språkkurs hos Lundqvist hundeskole. Jeg har gått mye kurs både i hundesport og adferd, men jeg tror ikke jeg har lært like mye om språk noe sted som der.

 

Takk for svar, vi har ikke tatt en grundig sjekk av han hos dyrlege. Vi har snakket om at dette er lurt å gjøre for å sjekke at han ikke har en medfødt sykdom eller lignede. Vi har vært hos veterinær og tatt opp at han biter og glefser, dem har bare tatt klinisk sjekk til nå, og sa han var frisk. Det var de som anbefalte oss å prøve kjemisk kastrering. 
 

han har aldri blitt straffet for å gi advarende signaler. Da han først kom til oss merket vi veldig fort at valpebiting var et stort problem, det var helt intens og vi ble bitt til blods flere ganger om dagen. Vi snakket med oppdretter om dette, og hu trodde kanskje han ikke hadde lært underkastelse av mor i valpekassen. så hun mente vi måtte legge han på ryggen med hånda på brystet hans og holde han fast helt til han ble avslappet og rolig.

Adferdseksperten tok ikke opp ressursforsvar. Men jeg tror selv noe av glefsingen kommer fra ressursforsvar. Hvis han har et tyggebein han enten spiser på eller gjemmer, glefser han mot oss om vi setter oss for nærme. Etter det har vi sluttet å gi han langvarig tyggebein. Han kan også glefse mot meg dersom han har kastet opp og jeg skal gå bort for å vaske det opp..

de tipsene vi fikk var å ha på halsbånd og bånd inne. Han fikk ikke lov til å være i sofaen eller senga. Og når vi skulle lage middag/spise middag, skulle han ligge i buret. Vi skulle ha noen økter om dagen der vi trente på ro. De tipsene hjalp oss veldig med å ha han mer roligere inne, han slapper mer av og sover mer. Men det hjalp ikke mye på glefsinga. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her lyser det mange varsellamper for meg. Jeg ville byttet dyrlege. Å anbefale kjemisk kastrering på en hund som glefser hører ikke hjemme noe sted.

Jeg stusser også på at adferdseksperten ikke har sett på dette med ressursforsvar, og ikke minst forlangt en grundig helsesjekk før noe annet.

Jeg håper dere heller ikke har hørt på oppdretters råd om å legge hundene på ryggen. Det er en oppskrift på å få hunden til å føle at den må forsvare seg. Den dynamikken mellom valpemor og valper er noe helt annet enn det vi mennesker greier å kopiere.

Når det er sagt er synes jeg de rådene dere jobber med er bra. Jeg regner med at dere har gått gjennom slike ting som å prøve å identifisere når på dagen og når i forhold til aktivitet det skjer. Det virker som han får nok aktivitet, men jeg ville også fokusert på oppgaver som gir mestring og selvtilling hos hunden. Nosework/søksarbeid er bra for det.

Jeg ville fått en grundig undersøkelse hos en annen dyrlege, gjerne en som har kompetanse på adferd i tillegg til medisin, og fortsatt som dere gjør. Det tar lang tid å endre innarbeidet adferd hos hund, og hvis det ligger en usikkerhet og/eller ressursforsvar iboende i hunden så skal det mye til for å få det helt bort. Men jeg er ganske overbevist om at det går an å trene bort bitingen på denne hunden, slik du beskriver det.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...