Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei jeg trenger litt råd og hjelp. Meg og samboer har en Jack Russell terrier på 1 år. Louie er en kjempeherlig og sjarmerende hund, men han har store tendenser til å glefse og bite oss. Dette begynte da han var ca 6 mnd gammel. Jeg tenkte i starten at dette bare var puberteten men jeg begynner å bli veldig usikker. Louie kan glefse mot oss helt uten forvarsel (advarende signaler) eller uten en grunn jeg kan tenke meg til, og dette begynner å skremme meg litt. Jeg hadde en episode der louie kom bort til meg for å kose, da lå han oppå meg. Plutselig ser jeg han stivner litt og neste øyeblikk glefsa han etter meg. Han rakk å bite meg hardt i hånda, og det endte med at jeg måtte bruke en pute for å ikke bli mer bitt. Vi har hatt adferdsspesialist på besøk, vi fikk veldig gode tips og holdt på med strukturert trening i flere uker, men det har fortsatt ikke gitt seg. Vi har også prøvd kjemisk kastrering men det har ikke blitt noe bedre.

Louie får lange og gode turer hver dag, trener masse på hverdagslydighet og han får mye hjernetrim og lek om dagen. Vi har alltid vært flinke på å gi belønning og ros for ønsket adferd.

en annen ting angående louie er at han plutselig angriper samboer, vi kan ligge i sofaen å slappe av, og da ser vi louie lader opp og løper mot samboer for å knurre, bite og bjeffe på han. Dette er noe vi ikke får stoppet med det første, ender med at vi må legge han i buret, men når han har fått roet seg ned og vi åpner buret igjen, er han i gang igjen. 

har dere noen gode tips eller råd? Jeg syns ikke det er noe gøy å begynne å bli ukomfortabel rundt sin egen hund. 

Skrevet

Hvis hunden har bygget opp dette i flere måneder så vil det ta mer enn noen uker å endre på det.

Før dere hadde adferdsekspert på besøk, har hunden blitt grundig undersøkt av dyrlege og utelukket at hunden er plaget av noe?

Har hunden blitt korrigert for knurring eller valpebiting før? Hvis han faktisk ikke gir noen signaler før han angriper så er det en mulighet at det er fordi de signalene tidligere har blitt straffet.

Kastrering kan gjøre hunden mer usikker og problemet verre, så det ville jeg unngått.

En mulig årsak til bitingen kan være ressursforsvar. Tok adferdseksperten opp dette?

Hva gjør dere nå? Hvilke tips fikk dere som dere føler funker?

Om dere bor på østlandet vil jeg på det sterkeste anbefale grunnkurs og språkkurs hos Lundqvist hundeskole. Jeg har gått mye kurs både i hundesport og adferd, men jeg tror ikke jeg har lært like mye om språk noe sted som der.

 

  • Like 1
Skrevet
10 minutter siden, simira skrev:

Hvis hunden har bygget opp dette i flere måneder så vil det ta mer enn noen uker å endre på det.

Før dere hadde adferdsekspert på besøk, har hunden blitt grundig undersøkt av dyrlege og utelukket at hunden er plaget av noe?

Har hunden blitt korrigert for knurring eller valpebiting før? Hvis han faktisk ikke gir noen signaler før han angriper så er det en mulighet at det er fordi de signalene tidligere har blitt straffet.

Kastrering kan gjøre hunden mer usikker og problemet verre, så det ville jeg unngått.

En mulig årsak til bitingen kan være ressursforsvar. Tok adferdseksperten opp dette?

Hva gjør dere nå? Hvilke tips fikk dere som dere føler funker?

Om dere bor på østlandet vil jeg på det sterkeste anbefale grunnkurs og språkkurs hos Lundqvist hundeskole. Jeg har gått mye kurs både i hundesport og adferd, men jeg tror ikke jeg har lært like mye om språk noe sted som der.

 

Takk for svar, vi har ikke tatt en grundig sjekk av han hos dyrlege. Vi har snakket om at dette er lurt å gjøre for å sjekke at han ikke har en medfødt sykdom eller lignede. Vi har vært hos veterinær og tatt opp at han biter og glefser, dem har bare tatt klinisk sjekk til nå, og sa han var frisk. Det var de som anbefalte oss å prøve kjemisk kastrering. 
 

han har aldri blitt straffet for å gi advarende signaler. Da han først kom til oss merket vi veldig fort at valpebiting var et stort problem, det var helt intens og vi ble bitt til blods flere ganger om dagen. Vi snakket med oppdretter om dette, og hu trodde kanskje han ikke hadde lært underkastelse av mor i valpekassen. så hun mente vi måtte legge han på ryggen med hånda på brystet hans og holde han fast helt til han ble avslappet og rolig.

Adferdseksperten tok ikke opp ressursforsvar. Men jeg tror selv noe av glefsingen kommer fra ressursforsvar. Hvis han har et tyggebein han enten spiser på eller gjemmer, glefser han mot oss om vi setter oss for nærme. Etter det har vi sluttet å gi han langvarig tyggebein. Han kan også glefse mot meg dersom han har kastet opp og jeg skal gå bort for å vaske det opp..

de tipsene vi fikk var å ha på halsbånd og bånd inne. Han fikk ikke lov til å være i sofaen eller senga. Og når vi skulle lage middag/spise middag, skulle han ligge i buret. Vi skulle ha noen økter om dagen der vi trente på ro. De tipsene hjalp oss veldig med å ha han mer roligere inne, han slapper mer av og sover mer. Men det hjalp ikke mye på glefsinga. 

Skrevet

Her lyser det mange varsellamper for meg. Jeg ville byttet dyrlege. Å anbefale kjemisk kastrering på en hund som glefser hører ikke hjemme noe sted.

Jeg stusser også på at adferdseksperten ikke har sett på dette med ressursforsvar, og ikke minst forlangt en grundig helsesjekk før noe annet.

Jeg håper dere heller ikke har hørt på oppdretters råd om å legge hundene på ryggen. Det er en oppskrift på å få hunden til å føle at den må forsvare seg. Den dynamikken mellom valpemor og valper er noe helt annet enn det vi mennesker greier å kopiere.

Når det er sagt er synes jeg de rådene dere jobber med er bra. Jeg regner med at dere har gått gjennom slike ting som å prøve å identifisere når på dagen og når i forhold til aktivitet det skjer. Det virker som han får nok aktivitet, men jeg ville også fokusert på oppgaver som gir mestring og selvtilling hos hunden. Nosework/søksarbeid er bra for det.

Jeg ville fått en grundig undersøkelse hos en annen dyrlege, gjerne en som har kompetanse på adferd i tillegg til medisin, og fortsatt som dere gjør. Det tar lang tid å endre innarbeidet adferd hos hund, og hvis det ligger en usikkerhet og/eller ressursforsvar iboende i hunden så skal det mye til for å få det helt bort. Men jeg er ganske overbevist om at det går an å trene bort bitingen på denne hunden, slik du beskriver det.

  • Thanks 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...