Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei jeg trenger litt råd og hjelp. Meg og samboer har en Jack Russell terrier på 1 år. Louie er en kjempeherlig og sjarmerende hund, men han har store tendenser til å glefse og bite oss. Dette begynte da han var ca 6 mnd gammel. Jeg tenkte i starten at dette bare var puberteten men jeg begynner å bli veldig usikker. Louie kan glefse mot oss helt uten forvarsel (advarende signaler) eller uten en grunn jeg kan tenke meg til, og dette begynner å skremme meg litt. Jeg hadde en episode der louie kom bort til meg for å kose, da lå han oppå meg. Plutselig ser jeg han stivner litt og neste øyeblikk glefsa han etter meg. Han rakk å bite meg hardt i hånda, og det endte med at jeg måtte bruke en pute for å ikke bli mer bitt. Vi har hatt adferdsspesialist på besøk, vi fikk veldig gode tips og holdt på med strukturert trening i flere uker, men det har fortsatt ikke gitt seg. Vi har også prøvd kjemisk kastrering men det har ikke blitt noe bedre.

Louie får lange og gode turer hver dag, trener masse på hverdagslydighet og han får mye hjernetrim og lek om dagen. Vi har alltid vært flinke på å gi belønning og ros for ønsket adferd.

en annen ting angående louie er at han plutselig angriper samboer, vi kan ligge i sofaen å slappe av, og da ser vi louie lader opp og løper mot samboer for å knurre, bite og bjeffe på han. Dette er noe vi ikke får stoppet med det første, ender med at vi må legge han i buret, men når han har fått roet seg ned og vi åpner buret igjen, er han i gang igjen. 

har dere noen gode tips eller råd? Jeg syns ikke det er noe gøy å begynne å bli ukomfortabel rundt sin egen hund. 

Skrevet

Hvis hunden har bygget opp dette i flere måneder så vil det ta mer enn noen uker å endre på det.

Før dere hadde adferdsekspert på besøk, har hunden blitt grundig undersøkt av dyrlege og utelukket at hunden er plaget av noe?

Har hunden blitt korrigert for knurring eller valpebiting før? Hvis han faktisk ikke gir noen signaler før han angriper så er det en mulighet at det er fordi de signalene tidligere har blitt straffet.

Kastrering kan gjøre hunden mer usikker og problemet verre, så det ville jeg unngått.

En mulig årsak til bitingen kan være ressursforsvar. Tok adferdseksperten opp dette?

Hva gjør dere nå? Hvilke tips fikk dere som dere føler funker?

Om dere bor på østlandet vil jeg på det sterkeste anbefale grunnkurs og språkkurs hos Lundqvist hundeskole. Jeg har gått mye kurs både i hundesport og adferd, men jeg tror ikke jeg har lært like mye om språk noe sted som der.

 

  • Like 1
Skrevet
10 minutter siden, simira skrev:

Hvis hunden har bygget opp dette i flere måneder så vil det ta mer enn noen uker å endre på det.

Før dere hadde adferdsekspert på besøk, har hunden blitt grundig undersøkt av dyrlege og utelukket at hunden er plaget av noe?

Har hunden blitt korrigert for knurring eller valpebiting før? Hvis han faktisk ikke gir noen signaler før han angriper så er det en mulighet at det er fordi de signalene tidligere har blitt straffet.

Kastrering kan gjøre hunden mer usikker og problemet verre, så det ville jeg unngått.

En mulig årsak til bitingen kan være ressursforsvar. Tok adferdseksperten opp dette?

Hva gjør dere nå? Hvilke tips fikk dere som dere føler funker?

Om dere bor på østlandet vil jeg på det sterkeste anbefale grunnkurs og språkkurs hos Lundqvist hundeskole. Jeg har gått mye kurs både i hundesport og adferd, men jeg tror ikke jeg har lært like mye om språk noe sted som der.

 

Takk for svar, vi har ikke tatt en grundig sjekk av han hos dyrlege. Vi har snakket om at dette er lurt å gjøre for å sjekke at han ikke har en medfødt sykdom eller lignede. Vi har vært hos veterinær og tatt opp at han biter og glefser, dem har bare tatt klinisk sjekk til nå, og sa han var frisk. Det var de som anbefalte oss å prøve kjemisk kastrering. 
 

han har aldri blitt straffet for å gi advarende signaler. Da han først kom til oss merket vi veldig fort at valpebiting var et stort problem, det var helt intens og vi ble bitt til blods flere ganger om dagen. Vi snakket med oppdretter om dette, og hu trodde kanskje han ikke hadde lært underkastelse av mor i valpekassen. så hun mente vi måtte legge han på ryggen med hånda på brystet hans og holde han fast helt til han ble avslappet og rolig.

Adferdseksperten tok ikke opp ressursforsvar. Men jeg tror selv noe av glefsingen kommer fra ressursforsvar. Hvis han har et tyggebein han enten spiser på eller gjemmer, glefser han mot oss om vi setter oss for nærme. Etter det har vi sluttet å gi han langvarig tyggebein. Han kan også glefse mot meg dersom han har kastet opp og jeg skal gå bort for å vaske det opp..

de tipsene vi fikk var å ha på halsbånd og bånd inne. Han fikk ikke lov til å være i sofaen eller senga. Og når vi skulle lage middag/spise middag, skulle han ligge i buret. Vi skulle ha noen økter om dagen der vi trente på ro. De tipsene hjalp oss veldig med å ha han mer roligere inne, han slapper mer av og sover mer. Men det hjalp ikke mye på glefsinga. 

Skrevet

Her lyser det mange varsellamper for meg. Jeg ville byttet dyrlege. Å anbefale kjemisk kastrering på en hund som glefser hører ikke hjemme noe sted.

Jeg stusser også på at adferdseksperten ikke har sett på dette med ressursforsvar, og ikke minst forlangt en grundig helsesjekk før noe annet.

Jeg håper dere heller ikke har hørt på oppdretters råd om å legge hundene på ryggen. Det er en oppskrift på å få hunden til å føle at den må forsvare seg. Den dynamikken mellom valpemor og valper er noe helt annet enn det vi mennesker greier å kopiere.

Når det er sagt er synes jeg de rådene dere jobber med er bra. Jeg regner med at dere har gått gjennom slike ting som å prøve å identifisere når på dagen og når i forhold til aktivitet det skjer. Det virker som han får nok aktivitet, men jeg ville også fokusert på oppgaver som gir mestring og selvtilling hos hunden. Nosework/søksarbeid er bra for det.

Jeg ville fått en grundig undersøkelse hos en annen dyrlege, gjerne en som har kompetanse på adferd i tillegg til medisin, og fortsatt som dere gjør. Det tar lang tid å endre innarbeidet adferd hos hund, og hvis det ligger en usikkerhet og/eller ressursforsvar iboende i hunden så skal det mye til for å få det helt bort. Men jeg er ganske overbevist om at det går an å trene bort bitingen på denne hunden, slik du beskriver det.

  • Thanks 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...