Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Valpen min (dvergspaniel) har borrelås-syndrom, dvis at han er altfor klengete. Vil være inntil meg hvert våkne minutt av døgnet. Hopper oppå meg og vil ha kos hver gang jeg setter meg ned, hopper og prøver å holde rundt leggen min når jeg går, jeg får ikke ett minutts pause, bortsett fra på tur. Når vi leker dytter han lekene i hendene mine eller i leggen min mens han holder rundt benet mitt. Han har ikke seperasjonsangst, har filmet han når han er alene hjemme og han slår seg alltid helt til ro når jeg er ute av huset. Han finnes ikke nervøs, er supertøff og elsker å hilse på alle hunder og mennesker. Han vil bare ha kos. Har forsøkt å korrigere ved å legge han på plassen sin/belønne han for å bli liggende i 10 mnd nå, uten noen som helst effekt. Jeg blir så sliten av å løfte han bort fra meg/korrigere verbalt nå at jeg griner hver eneste dag, av utmattelse. Hvordan gjør jeg han mindre klengete? Er desperat etter hjelp. 

Skrevet

Hva skjer hvis du bruker valpegrind/kompostgrind til å sperre ham borte fra deg?

Jeg ville kuttet ut korrigeringen, jeg ville ikke straffet en hund for å søke nærhet. Men å "lære" ham å kunne ligge alene selv når du er i nærheten kan være greit. Jeg ville satt opp en grind slik at ved første forsøk kan du sette ham bak der (med egen seng/pute), og la ham være der til du orker repetisjonen.

Skrevet

Du sier du har holdt på i 10 mnd, så jeg tar utgangspunkt i at dette er en unghund. 

Jeg er enig mer Simira at den korrigeringen dere har holdt på med må du slutte med. Det fører bare til frustrasjon hos dere begge.

Når det gjelder adferden på gulvet så ville jeg prøvd ignoreringsmetoden (stopp umiddelbart, kryss armene, snu ryggen til og se opp i taket). Folk som er en del på forumet begynner sikkert å bli lei av at jeg snakker om det, men det er en så myk og effektiv trening at det alltid er verdt å prøve først. Dette fungerer kun når hunden ønsker oppmerksomheten fra eier, f.eks. ved valpebiting, hopping og masing.

Ignoreringsmetoden er en form for snill "straff" hvor du tar bort det hunden prøver å oppnå, nemlig oppmerksomheten din. Selv om det kan høre rart ut å stoppe opp når hunden prøver å stoppe deg fra å gå, så er hundens egentlige mål oppmerksomhet ut i fra det du forteller. Gjennom kroppspråk forteller du hunden din "når du oppfører deg sånn, så vil jeg ikke ha noe med deg å gjøre." 

Jeg ville også trent på at han ikke får komme opp på fanget uten tillatelse. Dersom han hopper opp med en gang du setter deg, så flytter du han ned på gulvet, ber om å sitte, og når han har holdt roen/blikkontakt i noen sekunder, så gir du kommando til å komme opp. I starten er det viktig at du tillater det hver gang, sånn at det faktisk lønner seg for han å sitte.

Jeg tror jeg ville startet der, og rett og slett tatt en pause fra alt det andre. Når disse 2 tingene er på plass kan du gå videre med treningen. Jeg tror dere trenger et lite avbrekk, for akkurat nå blir du frustrert og lei deg, og han blir bare enda mer intens.
 

Skrevet
13 timer siden, Pingeling skrev:

Du sier du har holdt på i 10 mnd, så jeg tar utgangspunkt i at dette er en unghund. 

Jeg er enig mer Simira at den korrigeringen dere har holdt på med må du slutte med. Det fører bare til frustrasjon hos dere begge.

Når det gjelder adferden på gulvet så ville jeg prøvd ignoreringsmetoden (stopp umiddelbart, kryss armene, snu ryggen til og se opp i taket). Folk som er en del på forumet begynner sikkert å bli lei av at jeg snakker om det, men det er en så myk og effektiv trening at det alltid er verdt å prøve først. Dette fungerer kun når hunden ønsker oppmerksomheten fra eier, f.eks. ved valpebiting, hopping og masing.

Ignoreringsmetoden er en form for snill "straff" hvor du tar bort det hunden prøver å oppnå, nemlig oppmerksomheten din. Selv om det kan høre rart ut å stoppe opp når hunden prøver å stoppe deg fra å gå, så er hundens egentlige mål oppmerksomhet ut i fra det du forteller. Gjennom kroppspråk forteller du hunden din "når du oppfører deg sånn, så vil jeg ikke ha noe med deg å gjøre." 

Jeg ville også trent på at han ikke får komme opp på fanget uten tillatelse. Dersom han hopper opp med en gang du setter deg, så flytter du han ned på gulvet, ber om å sitte, og når han har holdt roen/blikkontakt i noen sekunder, så gir du kommando til å komme opp. I starten er det viktig at du tillater det hver gang, sånn at det faktisk lønner seg for han å sitte.

Jeg tror jeg ville startet der, og rett og slett tatt en pause fra alt det andre. Når disse 2 tingene er på plass kan du gå videre med treningen. Jeg tror dere trenger et lite avbrekk, for akkurat nå blir du frustrert og lei deg, og han blir bare enda mer intens.
 

Med korrigering mener jeg at jeg har bedt han legge seg ned og bli liggende, jeg har aldri sagt at jeg har straffet ham. Det har lyktes dårlig, da han bare blir liggende til jeg snur ryggen. Tross masse øving med ros og godbiter. 

Men takk for tilsynelatende veldig gode tips, skal benytte meg av de. 

Skrevet
På 7/25/2022 at 7:22 AM, Smartingen skrev:

Hva mener du med at han holder rundt leggen din? Kan høres ut som stress  den delen...

Han tar en leke i munnen og presser den mot leggen min mens han holder rundt leggen. Tror det er fordi han vil jeg skal være med i leken. 

Skrevet
På 7/23/2022 at 4:23 PM, simira skrev:

Hva skjer hvis du bruker valpegrind/kompostgrind til å sperre ham borte fra deg?

Jeg ville kuttet ut korrigeringen, jeg ville ikke straffet en hund for å søke nærhet. Men å "lære" ham å kunne ligge alene selv når du er i nærheten kan være greit. Jeg ville satt opp en grind slik at ved første forsøk kan du sette ham bak der (med egen seng/pute), og la ham være der til du orker repetisjonen.

Jeg har aldri straffet han, du legger kanskje noe annet i korrigering enn det jeg mente. Jeg har satt han ned og sagt "nei" og holdt en flat hånd opp som skal indikere stopp, når han hopper på meg. Det har lyktes dårlig hittil. Takk for tips med grind. Jeg har ikke villet legge han i bur når han har uønsket adferd, fordi jeg er redd han skal forbinde buret med straff. Men en grind er jo et godt tips. 

  • Like 1
Skrevet
10 hours ago, Phalene said:

Med korrigering mener jeg at jeg har bedt han legge seg ned og bli liggende, jeg har aldri sagt at jeg har straffet ham. Det har lyktes dårlig, da han bare blir liggende til jeg snur ryggen. Tross masse øving med ros og godbiter. 

Men takk for tilsynelatende veldig gode tips, skal benytte meg av de. 

Jeg forsto hva du mente, tenkte aldri du var hard mot han! "Straff" er et ord vi gjerne bruker på en annen måte i hundetrening. ? Belønning er å gi hunden et gode, f.eks. din oppmerksomhet. Straff er å ta vekk et gode. Så når du setter hunden din ned for å ha oppført seg dårlig, så er det en "straff" i hundetrening. 

Jeg håper du får resultater med treningen! Jeg tror som sagt at det er viktig at du tar en pause fra det du har prøvd før sånn at dere får en ny start, samt senket skuldrene. Det er ikke greit at du har det så tøft at du gråter i frustrasjon. 

Du har prøvd å lære han at han ikke skal ta kontakt for å få kos, og det har ikke fungert fordi du står så ekstremt høyt i verdi hos han. Det jeg foreslår er å lære han nye metoder å be om kos, og da må belønningen være kos. Altså sitt pent og vent på kommando=kos. Hopp opp uten kommando=gulv/avvisning. Målet er at kosen skal skje på dine premisser, og at han lærer at det ikke fungerer å ta seg til rette uten å be om lov først. Etterhvert som dette innlæres vil du kunne lære han "ikke nå," men først må det innprentes at han ALLTID skal vente på kommando.


 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...