Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Bestevennen har på sine eldre dager begynt å slite litt med inkontinens, og lekker urin til stadighet. 
Vi har derfor gått til innkjøp av sånne magebind til hannhund, med strikk rundt på begge sider (Simple Solution Washable Male Wrap heter den).
I tillegg til disse har vi to hjemmelagde, som rett og slett er oppklippede gensere som jeg legger vanlige nattbind inni. 

Han har disse på på natta og i den tiden vi er på jobb, men går ellers uten. Nå oppdaget jeg her om dagen at han hadde fått et lite "skrubbsår" etter strikken på disse vi har kjøpt (i det hårløse området i skrittet, bak lillemann), så de ble umiddelbart droppet og erstattet med de hjemmelagde vi har liggende som ikke har kanter som strammer. Har smurt et par ganger med Bacimycin på dette området, og fulgt opp ved å kjenne etter at såret gror. Er ikke så lett å fysisk se på det til enhver tid, på grunn av pelsmengden blant annet. 
Huden har hardnet noe (det mente dyrebutikken var helt normalt når jeg klagde på at strikken åpenbart må være ubehagelig for ham, siden han må "bygge" hud i de områdene strikken sitter - det gir for så vidt mening når de sier det) og det har virket som at ting er i ferd med å ordne seg - frem til i morges.

På vei ut på morgenturen legger jeg merke til en hvit flekk på gulvet, som jeg tørker opp med papir. Dette ser ut til å være hvitt puss, og første tanke er jo at dette er nødt til å komme fra dette såre området. Puss vil vel gjerne si infeksjon, men er det så ille at veterinær bør kontaktes asap eller bør jeg rett og slett bare få skylt etter beste evne og forsøke å holde området tørt og rent fremover og se om det går seg til? Og burde jeg i så tilfelle bruke saltvann (dette er nok best til skylling, men en av de andre to til rens og vedlikehold, kanskje?), Klorhexidin, Bacimycin eller noe helt annet? 
Foreløpig er det kun den ene lille dråpen jeg har sett, men jeg skal benytte meg av muligheten til å se nærmere på dette så snart jeg kommer hjem fra jobb og han har lagt seg ned. 

Formen er foreløpig fin, og han virker ikke til å være øm eller å ha smerter i området når jeg tar på ham. 

Alle tips tas imot med stor takk. 

Skrevet

Har dere vært hos dyrlege med dette i det hele tatt? Selv om inkontinens ikke er uvanlig med alderen så kan det være mange grunner - og mange løsbare. Vår yngste (12) begynte å lekke for et par år siden, men går på Rinexin for det og problemet er borte. Det kom tilbake nylig - det viste seg at han antageligvis drakk en del mer enn normalt, muligens pga. smerter eller noe annet. Vi behandlet ihvertfall med smertestillende en periode, og så gikk det over.

Hvis det er sår med puss så kan det være hensiktsmessig med antibiotika, jeg ville tatt turen til dyrlegen og fått vurdert både sår og inkontinens.

Skrevet
16 timer siden, simira skrev:

Har dere vært hos dyrlege med dette i det hele tatt? Selv om inkontinens ikke er uvanlig med alderen så kan det være mange grunner - og mange løsbare. Vår yngste (12) begynte å lekke for et par år siden, men går på Rinexin for det og problemet er borte. Det kom tilbake nylig - det viste seg at han antageligvis drakk en del mer enn normalt, muligens pga. smerter eller noe annet. Vi behandlet ihvertfall med smertestillende en periode, og så gikk det over.

Hvis det er sår med puss så kan det være hensiktsmessig med antibiotika, jeg ville tatt turen til dyrlegen og fått vurdert både sår og inkontinens.

Vi har selvfølgelig konferert med veterinær, dette senest i juni - men ut ifra dine erfaringer med inkontinens tror jeg vi skal forsøke en annen vet. Vi byttet veterinær for en stund siden, siden jeg helst ikke vil stresse ham mer enn nødvendig nå når han er blitt så gammel (14,5).Vi har derfor brukt en veterinær som kan komme hjem til oss det siste året, istedenfor å måtte dra ham med i bil og bort til dyrlegen han synes er så veldig skummel.

Vedkommende som så på ham i juni hadde jeg inntrykk av at mente at det nesten er verdens største selvfølgelighet at en hund på den alderen lekker litt, og at det ikke var stort å gjøre med den saken. Tipset fra veterinæren var å klippe litt rundt i området der så det ikke nødvendigvis blir så mye urin i pelsen hans. I tillegg får han en kort dusj og vask av undersiden ved behov. 

Han går allerede tidvis på smertestillende (Onsior) på grunn av stivhet i kroppen, disse har ikke hatt noen innvirkning på lekkasjen han går med. Gir smertestillende ved behov. I enkelte perioder er det hyppigere enn andre, men normalt går han på smertestillende i 1-5 dager før det kan være opphold i ukesvis før behovet melder seg igjen.

Men Rinexin, altså? Det bruker jeg jo selv for bihulene mine iblant ?

 

Når det gjelder pusset skjønner jeg egentlig fint lite nå. Fikk sett ordentlig etter i går ettermiddag, og den skorpa som ligger der strikken har vært er helt fin - det samme er huden rundt. Ikke rød, og ingen puss å finne. Tørt og fint over hele. Skorpa har løsna litt i forkant nå og er i ferd med å falle av, og det er tørt og fint under der også - og normal farge på huden. 

Tror derfor jeg heller skal sjekke om det kan være forhudskatarr, som @roxie88 foreslår. Det har han aldri hatt før, men det er sikkert ikke helt usannsynlig at det kan være det. Om det ikke er det får jeg rådføre meg med veterinær angående dette også. Finner ingen andre steder hvor det kan komme fra, så da begynner jeg jo brått å tvile på om det faktisk kom fra ham i utgangspunktet eller om det er noe som er blitt sølt.. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...