Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvitt puss - kontakte veterinær?


Recommended Posts

Bestevennen har på sine eldre dager begynt å slite litt med inkontinens, og lekker urin til stadighet. 
Vi har derfor gått til innkjøp av sånne magebind til hannhund, med strikk rundt på begge sider (Simple Solution Washable Male Wrap heter den).
I tillegg til disse har vi to hjemmelagde, som rett og slett er oppklippede gensere som jeg legger vanlige nattbind inni. 

Han har disse på på natta og i den tiden vi er på jobb, men går ellers uten. Nå oppdaget jeg her om dagen at han hadde fått et lite "skrubbsår" etter strikken på disse vi har kjøpt (i det hårløse området i skrittet, bak lillemann), så de ble umiddelbart droppet og erstattet med de hjemmelagde vi har liggende som ikke har kanter som strammer. Har smurt et par ganger med Bacimycin på dette området, og fulgt opp ved å kjenne etter at såret gror. Er ikke så lett å fysisk se på det til enhver tid, på grunn av pelsmengden blant annet. 
Huden har hardnet noe (det mente dyrebutikken var helt normalt når jeg klagde på at strikken åpenbart må være ubehagelig for ham, siden han må "bygge" hud i de områdene strikken sitter - det gir for så vidt mening når de sier det) og det har virket som at ting er i ferd med å ordne seg - frem til i morges.

På vei ut på morgenturen legger jeg merke til en hvit flekk på gulvet, som jeg tørker opp med papir. Dette ser ut til å være hvitt puss, og første tanke er jo at dette er nødt til å komme fra dette såre området. Puss vil vel gjerne si infeksjon, men er det så ille at veterinær bør kontaktes asap eller bør jeg rett og slett bare få skylt etter beste evne og forsøke å holde området tørt og rent fremover og se om det går seg til? Og burde jeg i så tilfelle bruke saltvann (dette er nok best til skylling, men en av de andre to til rens og vedlikehold, kanskje?), Klorhexidin, Bacimycin eller noe helt annet? 
Foreløpig er det kun den ene lille dråpen jeg har sett, men jeg skal benytte meg av muligheten til å se nærmere på dette så snart jeg kommer hjem fra jobb og han har lagt seg ned. 

Formen er foreløpig fin, og han virker ikke til å være øm eller å ha smerter i området når jeg tar på ham. 

Alle tips tas imot med stor takk. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere vært hos dyrlege med dette i det hele tatt? Selv om inkontinens ikke er uvanlig med alderen så kan det være mange grunner - og mange løsbare. Vår yngste (12) begynte å lekke for et par år siden, men går på Rinexin for det og problemet er borte. Det kom tilbake nylig - det viste seg at han antageligvis drakk en del mer enn normalt, muligens pga. smerter eller noe annet. Vi behandlet ihvertfall med smertestillende en periode, og så gikk det over.

Hvis det er sår med puss så kan det være hensiktsmessig med antibiotika, jeg ville tatt turen til dyrlegen og fått vurdert både sår og inkontinens.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, simira skrev:

Har dere vært hos dyrlege med dette i det hele tatt? Selv om inkontinens ikke er uvanlig med alderen så kan det være mange grunner - og mange løsbare. Vår yngste (12) begynte å lekke for et par år siden, men går på Rinexin for det og problemet er borte. Det kom tilbake nylig - det viste seg at han antageligvis drakk en del mer enn normalt, muligens pga. smerter eller noe annet. Vi behandlet ihvertfall med smertestillende en periode, og så gikk det over.

Hvis det er sår med puss så kan det være hensiktsmessig med antibiotika, jeg ville tatt turen til dyrlegen og fått vurdert både sår og inkontinens.

Vi har selvfølgelig konferert med veterinær, dette senest i juni - men ut ifra dine erfaringer med inkontinens tror jeg vi skal forsøke en annen vet. Vi byttet veterinær for en stund siden, siden jeg helst ikke vil stresse ham mer enn nødvendig nå når han er blitt så gammel (14,5).Vi har derfor brukt en veterinær som kan komme hjem til oss det siste året, istedenfor å måtte dra ham med i bil og bort til dyrlegen han synes er så veldig skummel.

Vedkommende som så på ham i juni hadde jeg inntrykk av at mente at det nesten er verdens største selvfølgelighet at en hund på den alderen lekker litt, og at det ikke var stort å gjøre med den saken. Tipset fra veterinæren var å klippe litt rundt i området der så det ikke nødvendigvis blir så mye urin i pelsen hans. I tillegg får han en kort dusj og vask av undersiden ved behov. 

Han går allerede tidvis på smertestillende (Onsior) på grunn av stivhet i kroppen, disse har ikke hatt noen innvirkning på lekkasjen han går med. Gir smertestillende ved behov. I enkelte perioder er det hyppigere enn andre, men normalt går han på smertestillende i 1-5 dager før det kan være opphold i ukesvis før behovet melder seg igjen.

Men Rinexin, altså? Det bruker jeg jo selv for bihulene mine iblant ?

 

Når det gjelder pusset skjønner jeg egentlig fint lite nå. Fikk sett ordentlig etter i går ettermiddag, og den skorpa som ligger der strikken har vært er helt fin - det samme er huden rundt. Ikke rød, og ingen puss å finne. Tørt og fint over hele. Skorpa har løsna litt i forkant nå og er i ferd med å falle av, og det er tørt og fint under der også - og normal farge på huden. 

Tror derfor jeg heller skal sjekke om det kan være forhudskatarr, som @roxie88 foreslår. Det har han aldri hatt før, men det er sikkert ikke helt usannsynlig at det kan være det. Om det ikke er det får jeg rådføre meg med veterinær angående dette også. Finner ingen andre steder hvor det kan komme fra, så da begynner jeg jo brått å tvile på om det faktisk kom fra ham i utgangspunktet eller om det er noe som er blitt sølt.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...