Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Hei.

jeg har en valp å 5 mnd. Og har tre spørsmål 

1. hvordan kan man klare å avvenne og hoppe på benk, og bordet for å lukte, snuse. Hun gjør det gjerne når vi spiser, men også ellers. Hvordan gå frem for å få bort den type hopping? 

2. Hun spiser sin egen bæsj, kan man klare å avvenne henne med det, hvordan få henne til å forstå at det ikke er ok, og avvenne henne med det

3. Alt hun kommer over av ting og svelge, det svelger hun. Eks. Sokker, truser, hårstrikk, kjøkkenklut etc. er selvfølgelig veldig påpasselig med å ikke ha disse tingene tilgjengelig men dessverre har hun klart det likevel et par ganger. 
Er det mulig å lære henne til at hun ikke må svelgen alt. Og da mener jeg sluke helt. At ting kan bli hull i, lekes med eller ødelagt det kan led valp  skje men ikke bra hun svelger hele ting på den måten. 

rasen er en engelsk springer spaniel 

Jeg håper virkelig på gode svar som kan hjelpe oss :)

Catglom

Endret av Catglom
Skrevet

1. Vis misnøye når hun gjør det. Si "nei" og gå mot henne, de fleste vil da trekke unna. Gjør den ikke det, ta tak i halsbåndet og dytt henne bestemt ned. En ESS tar normalt dette veldig raskt uten at man trenger å bli sinna eller bruke store ord.

2. Å spise hundedritt er ikke spesielt vanlig, særlig ikke sin egen dritt. Hva fôrer dere med? Hva får hun av godbiter og mat utenom?

3. Noen hunder har dessverre slik adferd, det eneste dere kan gjøre er så sørge for at hunden ikke har tilgang til slikt. Selv små biter av tråd og tøy kan være livsfarlig, så lenge hunden tygger på dette eller sluker det må dere holde ting unna henne. Lukk dørene etter dere og hold rommene hun får være i fritt for alt hun kan spise på. Mange gir seg med sånt når de blir eldre.

Skrevet
21 minutter siden, Tyttebæra skrev:

1. Vis misnøye når hun gjør det. Si "nei" og gå mot henne, de fleste vil da trekke unna. Gjør den ikke det, ta tak i halsbåndet og dytt henne bestemt ned. En ESS tar normalt dette veldig raskt uten at man trenger å bli sinna eller bruke store ord.

2. Å spise hundedritt er ikke spesielt vanlig, særlig ikke sin egen dritt. Hva fôrer dere med? Hva får hun av godbiter og mat utenom?

3. Noen hunder har dessverre slik adferd, det eneste dere kan gjøre er så sørge for at hunden ikke har tilgang til slikt. Selv små biter av tråd og tøy kan være livsfarlig, så lenge hunden tygger på dette eller sluker det må dere holde ting unna henne. Lukk dørene etter dere og hold rommene hun får være i fritt for alt hun kan spise på. Mange gir seg med sånt når de blir eldre.

Tusen takk for gode svar. 
Jeg bør nok sjekke foret ja, og kanskje høre med dyrlege. ? 

Godt å høre at du mener man kan si tydelig nei til hopping. Har prøvd lenge å bare kaste godbiter på gulvet, uten hell. 
 

Jeg krysser fingrene for at hun vokser av den spisingen av ting - og vi skal være påpasselig med at det ikke er tilgjengelig 

Takk igjen ?

Skrevet

1: Dersom hun hopper opp mens du klargjør hennes mat, så kan du bruke ignoreringsmetoden. Stopp matlagingen, slipp det du har i hendene, kryss armene over brystet og se i taket til hun går ned. Dette er en metode som fungerer veldig bra, og har god overføringsverdi.

Når hun hopper opp mens dere spiser eller jobber på kjøkkenet, si "gå ned" med rolig, bestemt stemme samtidig som du skyver labbene av bordet. Etterhvert vil hun lære kommandoen sånn at du bare trenger å bruke ord.

Alltid hold kjøkkenbenk og bord fri for mat, smuler, godbiter, kopper og kar. Dersom dere har mulighet til å stenge en port/dør til kjøkkenet når dere er i stua så kan det være lurt. Jeg har en valp på 6 mnd, og jeg har så mange kompostgrinder at det ser ut som jeg bor i fengsel, men det er verdt det. 


2: Her er jeg uenig med Tyttebæra. Bæsjespising er dessverre ikke uvanlig, spesielt ikke hos valper. Av de 6 hundene jeg har hatt, så spiste 3 av dem sin egen bæsj som valp. Ingen av dem var syke. Løsningen var rett og slett å følge nøye med når de bæsjet, og umiddelbart ta dem bort fra bæsjen når de var ferdige, sånn at de ikke fikk tid til å spise. Etterhvert går det over. 


3: Dere bare bli flinkere å rydde! ? Det er som med småunger, og akkurat som med oss mennesker så slutter de fleste hunder å spise på alt mulig rart når de blir voksne. 

Skrevet

Og hvis du vil ha flere varierende råd...

I stedet for å korrigere adferden med å hoppe opp på benker og bord vil jeg forebygge den. Følg med, og kom hunden i forkjøpet med å avbryte adferden. Be hunden legge seg, og belønn det, eller lignende. Bare pass på å ikke belønne at hunden egentlig tenkte å hoppe opp, da risikerer du å få en hund som hopper opp for å få belønning. :P Hvis hunden først har hoppet opp ville jeg bare dyttet den bestemt ned og ignorert.

Bæsjespising er ikke uvanlig, men kan komme av flere årsaker. Det KAN være mangel på næringsstoffer og utilstrekkelig mat, så jeg ville prøvd å bytte fór. Et kjerringråd er å putte ananas eller eggeskall i maten til hunden, da skal avføringen smake verre for hunden (enn bæsj...? :P). Det funket ikke hos oss. Det kan også være bare uvane, og da er det vanskeligere å gjøre noe med, men forebygging ved å rett og slett plukke opp med en gang er etter min erfaring den beste metoden. Siden hun er valp kan det gå over, også hvis dere er nøye med å avbryte det.

Det er vanskelig å gjøre noe med det siste problemet, men jeg ville prøvd å gi henne litt mer hjernetrim og tyggebein/leker. Forhåpentligvis går det over når hun vokser seg til.

Skrevet
14 timer siden, Pingeling skrev:

1: Dersom hun hopper opp mens du klargjør hennes mat, så kan du bruke ignoreringsmetoden. Stopp matlagingen, slipp det du har i hendene, kryss armene over brystet og se i taket til hun går ned. Dette er en metode som fungerer veldig bra, og har god overføringsverdi.

Når hun hopper opp mens dere spiser eller jobber på kjøkkenet, si "gå ned" med rolig, bestemt stemme samtidig som du skyver labbene av bordet. Etterhvert vil hun lære kommandoen sånn at du bare trenger å bruke ord.

Alltid hold kjøkkenbenk og bord fri for mat, smuler, godbiter, kopper og kar. Dersom dere har mulighet til å stenge en port/dør til kjøkkenet når dere er i stua så kan det være lurt. Jeg har en valp på 6 mnd, og jeg har så mange kompostgrinder at det ser ut som jeg bor i fengsel, men det er verdt det. 


2: Her er jeg uenig med Tyttebæra. Bæsjespising er dessverre ikke uvanlig, spesielt ikke hos valper. Av de 6 hundene jeg har hatt, så spiste 3 av dem sin egen bæsj som valp. Ingen av dem var syke. Løsningen var rett og slett å følge nøye med når de bæsjet, og umiddelbart ta dem bort fra bæsjen når de var ferdige, sånn at de ikke fikk tid til å spise. Etterhvert går det over. 


3: Dere bare bli flinkere å rydde! ? Det er som med småunger, og akkurat som med oss mennesker så slutter de fleste hunder å spise på alt mulig rart når de blir voksne. 

Veldig godt å høre dine svar :) og jeg krysser fingrene for at du har rett på sp. 2 og 3. og takk for godt råd om å be om å gå rolig ned når hun hopper på benken :)

cathrine 

Skrevet
2 timer siden, simira skrev:

Og hvis du vil ha flere varierende råd...

I stedet for å korrigere adferden med å hoppe opp på benker og bord vil jeg forebygge den. Følg med, og kom hunden i forkjøpet med å avbryte adferden. Be hunden legge seg, og belønn det, eller lignende. Bare pass på å ikke belønne at hunden egentlig tenkte å hoppe opp, da risikerer du å få en hund som hopper opp for å få belønning. :P Hvis hunden først har hoppet opp ville jeg bare dyttet den bestemt ned og ignorert.

Bæsjespising er ikke uvanlig, men kan komme av flere årsaker. Det KAN være mangel på næringsstoffer og utilstrekkelig mat, så jeg ville prøvd å bytte fór. Et kjerringråd er å putte ananas eller eggeskall i maten til hunden, da skal avføringen smake verre for hunden (enn bæsj...? :P). Det funket ikke hos oss. Det kan også være bare uvane, og da er det vanskeligere å gjøre noe med, men forebygging ved å rett og slett plukke opp med en gang er etter min erfaring den beste metoden. Siden hun er valp kan det gå over, også hvis dere er nøye med å avbryte det.

Det er vanskelig å gjøre noe med det siste problemet, men jeg ville prøvd å gi henne litt mer hjernetrim og tyggebein/leker. Forhåpentligvis går det over når hun vokser seg til.

Takk for gode svar. Jeg skal prøve å bytte for :) og kan teste ut ananas :) 

cathrine 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...