Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger råd til tre viktig spørsmål ???


Hellmin
 Share

Recommended Posts

Hei.

jeg har en valp å 5 mnd. Og har tre spørsmål 

1. hvordan kan man klare å avvenne og hoppe på benk, og bordet for å lukte, snuse. Hun gjør det gjerne når vi spiser, men også ellers. Hvordan gå frem for å få bort den type hopping? 

2. Hun spiser sin egen bæsj, kan man klare å avvenne henne med det, hvordan få henne til å forstå at det ikke er ok, og avvenne henne med det

3. Alt hun kommer over av ting og svelge, det svelger hun. Eks. Sokker, truser, hårstrikk, kjøkkenklut etc. er selvfølgelig veldig påpasselig med å ikke ha disse tingene tilgjengelig men dessverre har hun klart det likevel et par ganger. 
Er det mulig å lære henne til at hun ikke må svelgen alt. Og da mener jeg sluke helt. At ting kan bli hull i, lekes med eller ødelagt det kan led valp  skje men ikke bra hun svelger hele ting på den måten. 

rasen er en engelsk springer spaniel 

Jeg håper virkelig på gode svar som kan hjelpe oss :)

Catglom

Endret av Catglom
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Vis misnøye når hun gjør det. Si "nei" og gå mot henne, de fleste vil da trekke unna. Gjør den ikke det, ta tak i halsbåndet og dytt henne bestemt ned. En ESS tar normalt dette veldig raskt uten at man trenger å bli sinna eller bruke store ord.

2. Å spise hundedritt er ikke spesielt vanlig, særlig ikke sin egen dritt. Hva fôrer dere med? Hva får hun av godbiter og mat utenom?

3. Noen hunder har dessverre slik adferd, det eneste dere kan gjøre er så sørge for at hunden ikke har tilgang til slikt. Selv små biter av tråd og tøy kan være livsfarlig, så lenge hunden tygger på dette eller sluker det må dere holde ting unna henne. Lukk dørene etter dere og hold rommene hun får være i fritt for alt hun kan spise på. Mange gir seg med sånt når de blir eldre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, Tyttebæra skrev:

1. Vis misnøye når hun gjør det. Si "nei" og gå mot henne, de fleste vil da trekke unna. Gjør den ikke det, ta tak i halsbåndet og dytt henne bestemt ned. En ESS tar normalt dette veldig raskt uten at man trenger å bli sinna eller bruke store ord.

2. Å spise hundedritt er ikke spesielt vanlig, særlig ikke sin egen dritt. Hva fôrer dere med? Hva får hun av godbiter og mat utenom?

3. Noen hunder har dessverre slik adferd, det eneste dere kan gjøre er så sørge for at hunden ikke har tilgang til slikt. Selv små biter av tråd og tøy kan være livsfarlig, så lenge hunden tygger på dette eller sluker det må dere holde ting unna henne. Lukk dørene etter dere og hold rommene hun får være i fritt for alt hun kan spise på. Mange gir seg med sånt når de blir eldre.

Tusen takk for gode svar. 
Jeg bør nok sjekke foret ja, og kanskje høre med dyrlege. ? 

Godt å høre at du mener man kan si tydelig nei til hopping. Har prøvd lenge å bare kaste godbiter på gulvet, uten hell. 
 

Jeg krysser fingrene for at hun vokser av den spisingen av ting - og vi skal være påpasselig med at det ikke er tilgjengelig 

Takk igjen ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1: Dersom hun hopper opp mens du klargjør hennes mat, så kan du bruke ignoreringsmetoden. Stopp matlagingen, slipp det du har i hendene, kryss armene over brystet og se i taket til hun går ned. Dette er en metode som fungerer veldig bra, og har god overføringsverdi.

Når hun hopper opp mens dere spiser eller jobber på kjøkkenet, si "gå ned" med rolig, bestemt stemme samtidig som du skyver labbene av bordet. Etterhvert vil hun lære kommandoen sånn at du bare trenger å bruke ord.

Alltid hold kjøkkenbenk og bord fri for mat, smuler, godbiter, kopper og kar. Dersom dere har mulighet til å stenge en port/dør til kjøkkenet når dere er i stua så kan det være lurt. Jeg har en valp på 6 mnd, og jeg har så mange kompostgrinder at det ser ut som jeg bor i fengsel, men det er verdt det. 


2: Her er jeg uenig med Tyttebæra. Bæsjespising er dessverre ikke uvanlig, spesielt ikke hos valper. Av de 6 hundene jeg har hatt, så spiste 3 av dem sin egen bæsj som valp. Ingen av dem var syke. Løsningen var rett og slett å følge nøye med når de bæsjet, og umiddelbart ta dem bort fra bæsjen når de var ferdige, sånn at de ikke fikk tid til å spise. Etterhvert går det over. 


3: Dere bare bli flinkere å rydde! ? Det er som med småunger, og akkurat som med oss mennesker så slutter de fleste hunder å spise på alt mulig rart når de blir voksne. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvis du vil ha flere varierende råd...

I stedet for å korrigere adferden med å hoppe opp på benker og bord vil jeg forebygge den. Følg med, og kom hunden i forkjøpet med å avbryte adferden. Be hunden legge seg, og belønn det, eller lignende. Bare pass på å ikke belønne at hunden egentlig tenkte å hoppe opp, da risikerer du å få en hund som hopper opp for å få belønning. :P Hvis hunden først har hoppet opp ville jeg bare dyttet den bestemt ned og ignorert.

Bæsjespising er ikke uvanlig, men kan komme av flere årsaker. Det KAN være mangel på næringsstoffer og utilstrekkelig mat, så jeg ville prøvd å bytte fór. Et kjerringråd er å putte ananas eller eggeskall i maten til hunden, da skal avføringen smake verre for hunden (enn bæsj...? :P). Det funket ikke hos oss. Det kan også være bare uvane, og da er det vanskeligere å gjøre noe med, men forebygging ved å rett og slett plukke opp med en gang er etter min erfaring den beste metoden. Siden hun er valp kan det gå over, også hvis dere er nøye med å avbryte det.

Det er vanskelig å gjøre noe med det siste problemet, men jeg ville prøvd å gi henne litt mer hjernetrim og tyggebein/leker. Forhåpentligvis går det over når hun vokser seg til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, Pingeling skrev:

1: Dersom hun hopper opp mens du klargjør hennes mat, så kan du bruke ignoreringsmetoden. Stopp matlagingen, slipp det du har i hendene, kryss armene over brystet og se i taket til hun går ned. Dette er en metode som fungerer veldig bra, og har god overføringsverdi.

Når hun hopper opp mens dere spiser eller jobber på kjøkkenet, si "gå ned" med rolig, bestemt stemme samtidig som du skyver labbene av bordet. Etterhvert vil hun lære kommandoen sånn at du bare trenger å bruke ord.

Alltid hold kjøkkenbenk og bord fri for mat, smuler, godbiter, kopper og kar. Dersom dere har mulighet til å stenge en port/dør til kjøkkenet når dere er i stua så kan det være lurt. Jeg har en valp på 6 mnd, og jeg har så mange kompostgrinder at det ser ut som jeg bor i fengsel, men det er verdt det. 


2: Her er jeg uenig med Tyttebæra. Bæsjespising er dessverre ikke uvanlig, spesielt ikke hos valper. Av de 6 hundene jeg har hatt, så spiste 3 av dem sin egen bæsj som valp. Ingen av dem var syke. Løsningen var rett og slett å følge nøye med når de bæsjet, og umiddelbart ta dem bort fra bæsjen når de var ferdige, sånn at de ikke fikk tid til å spise. Etterhvert går det over. 


3: Dere bare bli flinkere å rydde! ? Det er som med småunger, og akkurat som med oss mennesker så slutter de fleste hunder å spise på alt mulig rart når de blir voksne. 

Veldig godt å høre dine svar :) og jeg krysser fingrene for at du har rett på sp. 2 og 3. og takk for godt råd om å be om å gå rolig ned når hun hopper på benken :)

cathrine 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, simira skrev:

Og hvis du vil ha flere varierende råd...

I stedet for å korrigere adferden med å hoppe opp på benker og bord vil jeg forebygge den. Følg med, og kom hunden i forkjøpet med å avbryte adferden. Be hunden legge seg, og belønn det, eller lignende. Bare pass på å ikke belønne at hunden egentlig tenkte å hoppe opp, da risikerer du å få en hund som hopper opp for å få belønning. :P Hvis hunden først har hoppet opp ville jeg bare dyttet den bestemt ned og ignorert.

Bæsjespising er ikke uvanlig, men kan komme av flere årsaker. Det KAN være mangel på næringsstoffer og utilstrekkelig mat, så jeg ville prøvd å bytte fór. Et kjerringråd er å putte ananas eller eggeskall i maten til hunden, da skal avføringen smake verre for hunden (enn bæsj...? :P). Det funket ikke hos oss. Det kan også være bare uvane, og da er det vanskeligere å gjøre noe med, men forebygging ved å rett og slett plukke opp med en gang er etter min erfaring den beste metoden. Siden hun er valp kan det gå over, også hvis dere er nøye med å avbryte det.

Det er vanskelig å gjøre noe med det siste problemet, men jeg ville prøvd å gi henne litt mer hjernetrim og tyggebein/leker. Forhåpentligvis går det over når hun vokser seg til.

Takk for gode svar. Jeg skal prøve å bytte for :) og kan teste ut ananas :) 

cathrine 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...