Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund og Ulv


Ronny

Recommended Posts

Så hjemme i hagen din Akela, skal du si her nå at hunden/hundene dine vill vært vennlige mot en fremmed hund som kom spankulerende inn i hagen /territoriet deres B)

De ville vel bare ruslet mot hverandre kysset litt på nesen å det var det.

Anngående flokk, du burde kanskje ta en titt på Hundeinstruktøren Cecar Milan (The Dog Whisperer) hva han mener som skal til for og kontollere hunden din.

U have to show the dog who"s the chief,packleader. hvor din hund er på rankstigen,tenk at du sier det ikke er slik for hunder...

Dette varierer jo utrolig fra hund til hund, og fra rase til rase. Min Border (og min forrige hund, en setter) eier ikke et fnugg av territorie forsvar. Mens derimot vil nok Auds K.O si ganske tydelig ifra. Veldig interessant diskusjon dette her (selv om jeg observerer mer enn jeg leser), og er veldig enig med deg Tonje

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 143
  • Created
  • Siste svar

Så hjemme i hagen din Akela, skal du si her nå at hunden/hundene dine vill vært vennlige mot en fremmed hund som kom spankulerende inn i hagen /territoriet deres B)

De ville vel bare ruslet mot hverandre kysset litt på nesen å det var det.

Anngående flokk, du burde kanskje ta en titt på Hundeinstruktøren Cecar Milan (The Dog Whisperer) hva han mener som skal til for og kontollere hunden din.

U have to show the dog who"s the chief,packleader. hvor din hund er på rankstigen,tenk at du sier det ikke er slik for hunder...

Den der kan jeg svare på :)

Jeg har en rase som vokter og jeg kan med ganske stor sikkerhet si si at Loke boffer når det nærmer seg hunder, men kommer de inn i hagen hans så hilser han høflig og de går hvert til sitt.Jeg bor nemlig ved en tur sti :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anngående flokk, du burde kanskje ta en titt på Hundeinstruktøren Cecar Milan (The Dog Whisperer) hva han mener som skal til for og kontollere hunden din.

U have to show the dog who"s the chief,packleader. hvor din hund er på rankstigen,tenk at du sier det ikke er slik for hunder...

Cesar Milian er ikke kjent for noe annet en å imponere folk som ikke vet noe særlig om hund..Han gjør rimelig mye rart i programmene sine, og det er nok mye man ikke får se på TV...Altså ikke en person jeg ville referert til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De færreste hunder vil DREPE en hund som kommer inn på deres område. Mine to vil bjeffe, ja. Den ene vil kanskje prøve å jage dem ut igjen. Men dersom den andre hunden viser sin ydmykhet, så er det no problem. Dersom den svarer på kjeftingen, ja, da kan det kanskje bli bråk - mens en ulv, ifølge det jeg har lest meg til, stort sett vil gå rett på med et noe annet formål.

Det vil kunne variere litt, om ulven er alene, om det nærmer seg parringstid, etc, men i en etablert flokk på etablert territorie og med en fremmed streifer som ikke SELV velger å unnvike - da blir det nok sterkere krutt til enn hos våre firbeinte.

Men det er jo det ulvene gjør da, at de UNNVIKER andre ulver og deres territorie - derfor all markeringen -igjen en forskjell, slik jeg forstår det, fordi mange av våre hunder stimer bort til enhver ny hund de ser. For å hilse, gjøre opp, whatever - slikt som kan forårsake skader, og som det ikke er hensiktsmessig for ville dyr å få, siden skader gjør dem dårligere egnet til å overleve.

Forøvrig har jeg hatt stor moro av å se på Millan... Jeg vil utvilsomt si at han KAN mye om hund, og at hans hunder oppfører seg - det lille jeg har sett - strålende, og at han vet hvordan de VIL komme til å oppføre seg - og, ikke minst: Han SNAKKER på en måte som idiotene, som er de som får hjelp med hundene i hans programmer, skjønner...

Ikke sant: Fyren har sin grunnkunnskap, og evner altså - med store ord, fancy forklaringer, whatever it takes, å formidle dette til tullinger som aldri burde hatt de hundene de har.

Og du falt for det agnet, Kiefher? Uffda... ikke noe å prøve å barske seg med, hvis du ikke ser den agendaen som jeg nevner, men ser på dette som flotte greier.

Har sett på noen av programmene, og det jeg er fascinert av, er hans egne hunder og hvordan de omgås. Mens jeg rister på hodet over hvor mye forenkling og tullprat som skal til fra hans side for at EIERTULLINGENE skal lære leksa si - men sånn er det vel å være tv-personlighet, hva man må ofre :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du burde lære deg å lese, lille Kiefher :-)

Jeg synes fyren har mye å komme med, og det skrev jeg da ganske tydelig - selv om det var litt mange ord?

Men hans publikum er de dumme hundeeierne, som har problemer som de selv har skapt, og han må visst ned på deres nivå for at de skal forstå ham. Men det er da også en levevei :-) og han er visst flinkere til å uttrykke seg så du forstår ham, enn jeg er..

Nei, jeg liker ikke dette, men jeg har dessverre litt for vanskelig for å la teite påstander stå uimotsagt. Men jeg vet jo hvem jeg skal styre unna nå da.... så da skal du få slippe unna! Ha en god dag, lille venn, håper du snart blir i bedre humør når jeg ikke lenger motsier deg :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du burde lære deg å lese, lille Kiefher :-)

Jeg synes fyren har mye å komme med, og det skrev jeg da ganske tydelig - selv om det var litt mange ord?

Men hans publikum er de dumme hundeeierne, som har problemer som de selv har skapt, og han må visst ned på deres nivå for at de skal forstå ham. Men det er da også en levevei :-) og han er visst flinkere til å uttrykke seg så du forstår ham, enn jeg er..

Nei, jeg liker ikke dette, men jeg har dessverre litt for vanskelig for å la teite påstander stå uimotsagt. Men jeg vet jo hvem jeg skal styre unna nå da.... så da skal du få slippe unna! Ha en god dag, lille venn, håper du snart blir i bedre humør når jeg ikke lenger motsier deg :-)

Innlegg fjernet av Mod

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette må utgjøre en VESENTLIG forskjell i forhold til hunders språk og ulvers språk, som det hadde vært artig å visst om noen tar med i betraktning. Jeg lurer nesten litt på "tvert om", i forhold til deg, TonjeM - for er det ikke nettopp HUNDENE som burde trengt et ekstremt bra språk, siden de treffer så mange de ikke kjenner?

For innad i vår lille flokk på to, så ser jeg at det skal ikke mer enn en endring i blikket - fra rolig til en "hardhet" i det, så kan den ene hunden holde seg langt unna. Mens minsten kan ligge og utstråle "nå er jeg sliten og vil ligge i fred", og den andre hunden går to meters bue - der hun andre ganger trår helt oppi ham.

Bare spør? Selv om det er litt på siden... Og ja, en ting: Basenjier når de treffer andre basenjier, går det bedre eller dårligere enn med andre hunder?

Vi traff forresten igjen lille svarte veps i parken nylig, en pussig liten skrue av en basenji som rusler rundt løs og er en ordentlig raring som freser hvis noen dytter borti ham.

Interessant vri Akela - om egentlig hundene hadde behøvd et fantastisk rikt språk siden de treffer så mange fremmede.. det ville vært svært logisk! Jeg tror på Runar Næss når han sier at tamhunden har et langt mer begrenset språk enn ulv (og det er vel noe av det samme når Gry Løberg forteller om disse "antagoniske signalene" eller hva de het som varierte med hunderase - og jo mer primitiv rase jo flere signaler..), så man kan vel anta at tamhunden "sånn i snitt" har et mindre rikt språk, men tamhunden har jo et språk tross alt - ingen tvil om det - og det inneholder kanskje akkurat de elementene som kreves for å kunne omgåes fremmede sånn noenlunde i fordragelighet. Tamhunden behøver jo ikke alle de kommunikasjonsferdigheter som går på samarbeid under jakt av stort bytte (og de har jo heller ikke det, når en gjeng "tamhunder" forfølger bytte så er det jo "hver mann for seg selv", samarbeider overhodet ikke). Så jeg tenker vel som så at akkurat disse kommunikasjonsferdighetene er ikke blitt selektert på under utviklingen av tamhunden, slik at de rett og slett er gått ut av genene. En annen variant er dette med neoteni - at tamhunden er så "barnslig" at det trengs ikke så mye kommunikasjonsferdighet for å kunne omgåes greit - de er jo alle "babyer"!

Veldig veldig spennende dette! Akkurat som deg, ser jeg også mye på kommunikasjonen mellom mine 2 - og ser akkurat de samme tingene. Hvordan flattetomsingen noen ganger plager vettet av basenjien - hun knurrer, freser og veser og han herjer videre med henne helt nådesløst - mens andre ganger så kan bare et blikk fra henne sende han helt ut av rommet! Her prates det over en lav sko ja!

Ja du, dette med basenjier i forhold til andre baseniier, har jeg lurt mye på - leker litt med tanken å sette igang en spørreundersøkelse på basenji-listen jeg er med på for å få tall-materiale til å kunne si noe om det. Min basenji har aldri truffet en annen basenji - men jeg tror hun ville være akkurat like hysterisk rasende mot den som hun er mot andre hunder. De amerikanerne som kan gå med basenjiene sine i "Dog parks", forteller om at basenjiene holder stortsett sammen, dvs er i nærheten av hverandre fremfor andre hunderaser (de fleste basenjier er ikke så fryktelige sosiale), men at de utvikler vennskap med en eller 2 andre individer og at disse faktisk kan ta litt jaktlek.. Men så er det det at det er ikke så mange basenjier som er fredelige nok til å ta med i en dog park, så jeg er ikke sikker på om det er representativt for alle basenjier.

Moro å høre om han lille vepsen! Han høres ut som den rene oversosiale basenjien i forhold til min! Du har vel fortalt om han før også, at han blir så rasende hvis noen kommer borti han, men de andre ikke bryr seg om all fresingen og spyttingen hans - så han blir bare stående der alene med sine mishagsytringer? Det med fresingen er en veldig rasetypisk greie - veldig mye lyd men sjeldent at de tar den videre til fysisk åtak. Når basenjien min freser til Kark, har hun aldri aldri prøvd å gjøre noe mer ut av det. Opptakten til at hun tar han et tak derimot, er langt mer stille - selv om det syns over hele kroppen hennes - men det er altså lydløse signaler da - fresingen er visst bare en slags kjefting. Men han er heldig lille svarte veps hvis han får være i fred når han freser, eller at andre overser fresingen - og ikke følger det opp med noen utfordring feks. Det er akkurat slik det skal reageres på fresingen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anngående flokk, du burde kanskje ta en titt på Hundeinstruktøren Cecar Milan (The Dog Whisperer) hva han mener som skal til for og kontollere hunden din.

U have to show the dog who"s the chief,packleader. hvor din hund er på rankstigen,tenk at du sier det ikke er slik for hunder...

Du Kiefher, jeg ville ikke referert til han Milan var jeg deg - det viser bare at du behøver å lære deg masse om hund.. "The Dog Whisperer" liksom - man ler seg jo fillete av bare tittelen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje hundene blir mer "avslepet" i språket - mer busete, mindre nyanserike - av for eksempel parkliv også? At de må lære seg å snakke i "større bokstaver", fordi de ikke blir hørt ellers? Kanskje det er derfor hunder av samme rase søker sammen?

Eller at det skal mindre til mellom hunder som kjenner hverandre?

Skal observere "lille veps" mer når vi møter ham; det er en artig liten kar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle ønske noen gadd å studere flokklivet til hunder jeg, fremfor å gå ut fra at siden de stammer fra ulver, så er de som ulver, liksom.. Jeg har dessverre ikke studert noen av delene, men jeg har observert litt fra noen år på jobb hos en oppdretter som hadde minst 5 hunder i alle årene jeg kjente henne, samt vært og hilst på ulvene på Kolmården Djurpark i Sverige (uten at jeg innbiller meg å være ekspert på noen av delene av den grunn).

Nå er vel neppe ulvene i Kolmården direkte sammenlignbart med ville ulver de heller, i og med at de er sosialisert på mennesker fra de er 2 dager gamle, og er bare hannhunder i en flokk på henholdsvis 4 og 5 stykker.. Jeg syns at ulvene brukte et veldig tydelig språk, det var mye flekking av tenner og knurring, og en brytekamp i ny og ne om stakkaren som ble "snakket til" ikke gjorde som han fikk beskjed om, og interessant nok, så var det ikke alfahannen som snakket høyest og oftest.. Det var faktisk mest diskusjon mellom nr 2 og 3 (av 5), og når de den ene gangen samlet sine styrker for å ta en, så var det han som var lavest på rangstigen som fikk gjennomgå.. Alfaen brøyt vel inn en gang, for å få orden i rekkene så det ut som, og han ga også 5'ern en omgang.. Det var forøvrig nr 5 som var mest frempå og nysgjerrig i forhold til oss menneskene da.. Så dette med rang og innbyrdes forhold er neppe så enkelt som at det er en på topp, som er tøffest og sterkest og mest nysgjerrig, og som denger alle sine undersåtter til total underkastelse..

I hundeflokken jeg fikk bli kjent med, var rangordenen enda mer utydelig.. Ja, det var nok noe som kunne kalles alfahund der, men det var faktisk tisper.. Hvilket jeg har diskutert med en av lærerene mine, som også er oppdretter av polarhunder, hun sier hun har sett noe av det samme, at det er tispene som styrer skuta først og fremst..

Nå tror jeg at hanner og tisper har sine rangordninger, men jeg tror faktisk ikke at de inkluderer mennesker i disse ordningene, så at jeg skal leke alfa med mine hunder, syns jeg er svært unaturlig. Ja, det er jeg som er sjefen, men det er ikke fordi jeg hiver de på rygg, går først ut av døra, spiser først eller (måtte Gud forby) tisser høyest.. Ikke knurrer jeg eller flekker tenner til de heller.. Jeg bare er sjef, fordi jeg er smartere enn de, og benytter meg av det..

Det var lite slosskamper hos denne oppdretteren jeg jobbet for, de gangene det var, var det i forbindelse med stress pga pubertet, og gjerne når det var løpetid.. De som sloss verst og lengst, var (igjen) tispene.. Det var ikke noe stress mellom hundene når vi gikk ut og inn av dørene, forresten, en ranglav hund kunne gå inn samtidig eller verre, før, en ranghøy hund, uten at de så ut til å bry seg veldig mye om det.. De spiste når de fikk mat også, faktisk, selv om vi kunne finne på noe så dumt som å gi en ranglav hund mat før en ranghøy.. Tenke seg til, hva hadde en ulv syns om det? hehe

Jeg fikk en 14 mnd gammel pubertetslus i huset da min eldste hund var 11 år gammel. Hvis pubertetslusa hadde turt, hadde han banka gamlingen glatt, men det turte han aldri! Gubben hadde full kontroll på krapylet han, helt uten å bruke vold eller store bokstaver, krapylet ble satt på plass en gang..

Ser også på husets hunder (vi bor i kollektiv), hvor lite det skal til før den andre hunden tar poenget.. Den ene hunden her er en groenendael-tispe på snart 3 år, den andre hunden er en shibatispe på 6 mnd. Groenendaelen er i utgangspunktet ei mild og forsiktig tispe, shibaen er selvsikker, sta og bestemt.. Og allikevel så skal det ikke mer til fra den milde tispa enn ett blikk, en anelse stivere kropp og såvidt det er litt høyere hale, før den lille, mer temperamentsfulle saken gir seg..

Jeg syns som sagt at ulvene var mer tydelige, med mer flekking av tenner og lyd, enn de hundene jeg har sett har vært, men med tilsynelatende mer kroppskontroll og mindre ønske om å faktisk skade hverandre enn hunder har når de førstes barker sammen, uten at jeg har noe vitenskapelig belegg for å si det..

Men at det er forskjell på hund og ulv, er jeg ikke i tvil om.. Ulveflokker består stort sett av en hanne, en hunne og deres avkom, hundeflokker er som regel satt sammen av mennesker (bortsett fra i vill tilstand da, hvor undersøkelser viser at de ikke lever i flokk :) ) Det er vel også rimelig tåpelig å tro at flere generasjoner med selektiv avl, ikke har påvirket hundene våre? Selv mentalt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De to jeg har, min mini-flokk, passer gjensidig på hverandre. Den store eldstehunden ordner opp hvis noen er dumme mot minsten. Hvis han ypper med andre, så sier hun også fra - og det jeg nå legger merke til, er at det like mye er en oppfordring til meg om å "ikke la ham slåss".

For han får ikke bråke med andre hanner. Han på sin side, når hun er litt påkjent av andre hunder som er intense og hun prøver å la være å bråke, kommer og "sladrer" til meg - han bjeffer på meg, og tier stille når jeg "gjør noe" og redder situasjonen.

Her lever vi under prinsippet én for alle, alle for én - og de har tiltro til meg om at JEG bør ordne opp. Er vi da i samme flokk? Føles sånn :-)

Men på den andre siden så opplever jeg det litt sånn, at jo mer vár jeg blir for dem, jo mer krever det også av meg - og jo mer jeg skjermer dem for endel ting, jo mer finstemt blir språket deres, og det er ikke alltid like greit for dem, det heller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må si det er mye man skal høre fra folk som yttrer sin frihet å utales seg om ting som enten ikke inntreserer dem eller som de bare ikke har peil på.

forstår bare bedre å bedre hvem det er som sitter å gir råd der ute.

2ne

deg synes jeg bare synd på.

tenk å si at du mener du la merke til en mulig alfa blant hundene, ei tispe....!!!!!!!!!

Nå får det vere nok dritt snakk, en han hund som er i vater å go i hode vil alldri under noen omstendigheter

gå løs på en tispe på samme måte som i kamp med en av sitt eget kjønn.

Den vil heller ikke under noen omstendigheter la seg underkaste seg en tispe. (ALLDRI)

Men noe den skal gjøre er som ulven å behandle ei tispe som ei tispe, det betyr å bestemme over dem, bruke de som de vil men alldri med grov vold.

Jeg ser at det fokuseres mye på hva eller hvordan en alfa ulv behandler sin flokk.

En ting jeg kan si er at etter 20 år som ulve inntresert at det som fikk meg til å bli fasinert av ulv var dens råskap som flokk å som individer innad i en flokk.

Den filmen som har satt sitt dypeste spor er filmen LIVING WITH WOLVES av jim å jamie dutcher`s.

I denne filmen ble jeg meget betatt av noen av de ulvene i sawtooth pack flokken som filmen er en dokumentar om, spesielt en ulv som senere skulle bli alfa i flokken.

Filmen starter med 7 ulver som er fostret opp av menesker som jim håper å få satt sammen til en god ulve flokk som kunne klare seg selv på indianer eid land i idaho. (usa)

Denne filmen starter med at to av de orginale 7 må avlives/tas bort etter ca 2år, dette resulterte i at jim ville prøve å ordne to nye inndivider til flokken.

En av de to ulvene han nå vil prøve å inntrodusere er den kommende alfa i flokken.

Jim var lenge usikker på når det var mulig å sette de nye små sammen med de allerede 5 voksne ulvene, men tok en sjanse å prøvde når de nye små var nesten 4 måner.

Dette skulle vise seg å bli en ny opplevelse selv for en som har laget dokumentarer siden tidlig 1960 årene.

Blant annet emmy pris vinnende filmen WOLVES AT OUR DOOR.

Men tilbake til de to små som nå var klar til å møte resten av flokken, det viste seg tidlig at jim hadde engstet seg uten grunn å at de to nye ville klare seg fint.

Det synet han fikk se når han skulle mate flokken samlet var noe helt spesielt, den ene nye valpe ulven var tidlig ute under mating å fikk seg ett godt stykke kjøtt.

Det som nå skjer er bare utrolig, når resten av flokken med voksne ulver kommer til for å ta komando over

maten får de seg en overaskelse.

Den lille valpen er bare ikke inntresert i å slippe resten av flokken til, han viste momentant aggresjon å angrep så snart noen nermet seg.

stå hvor like de er våre hunder å hvor snille ,gode,sosiale,smarte å utrolig fasinerende disse dyrene er.

Råskapen er ett overlevelses innstinkt som er viktig for at ulv som rase skal fortsette å eksistere, når det kommer til snill heten det gode å det sosiale da er de helt lik hunden vår.

Jeg ser ingen forskjeller på disse dyrene, de har bare hatt forskjellige måter å tilpasse seg naturen på.

Innerst inne er de like snille å gode på de samme områdene å tenker likt i mange sittvasjoner.

På samme måte som når jeg gir min Dobermann en blodig dryppende inndrefilett, da ser jeg den samme råskapen som ulven berer på.

Takker ulve flokken sawtooth pack for det de ga meg å håper alle i verden får en mulighet til å se filmen.

Det er mulig å følge disse ulvene videre i livet på innternett, det er kontenuelig oppdetering, mulighet til å besøke de eller bli fadder for din egen ulv å sammtidig vere med å støtte kampen for at ulven kan få tilbake sitt plass i naturen.

Finnes ingen større oppgave en å ta vare på våre hunder`s tidligere venner å artsfrender.

AMANI may23,1992 - nov7,2005 RIP ;)

MATSI may23,1992 - nov13,2003 RIP ;)

KAMOTS may2,1991 - jun2,2000 RIP

LAKOTA may2,1991 - may8,2002 RIP

WAHOTS may14,1994 -jan25,2004 RIP

CHEMUKH RIP

WEYEKIN RIP

RUNNING TOGETHER SOMEWERE,

NO LONGER CAPTIVE, FREE AT LAST,

HAVING GIVEN SO MUCH TO THER BROTHERS AND SISTER IN THE WILD,

NO FREE TO JOIN THEM.

SE YOU ALL AT THE ADER SIDE ( RIP )

BILDE AMANI & MATSI

Endret av Mod: endret noen ord. Santo, les Hundesonens Netikette som ligger klistret under driftsmeldinger ang bruk av store bokstaver og mange tegn (les: skriking)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav

Må si det er mye man skal høre fra folk som yttrer sin frihet å utales seg om ting som enten ikke inntreserer dem eller som de bare ikke har peil på. forstår bare bedre å bedre hvem det er som sitter å gir råd der ute.

2ne

deg synes jeg bare synd på.

tenk å si at du mener du la merke til en mulig alfa blant hundene, ei BITCH....!!!!!!!!! [--]

Her var det jammen mye rart ;)

Santo - dersom du ikke har gjort det, vil jeg anbefale deg å anskaffe og lese bøkene av L. David Mech samt å lese prof Luigi Boitanis observasjoner av ferale hunder i Italia og på Balkan. Coppinger m fl har my bra stoff om hunders atferd i ulike sammenhenger.

--

Per Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var det jammen mye rart ;)

Santo - dersom du ikke har gjort det, vil jeg anbefale deg å anskaffe og lese bøkene av L. David Mech samt å lese prof Luigi Boitanis observasjoner av ferale hunder i Italia og på Balkan. Coppinger m fl har my bra stoff om hunders atferd i ulike sammenhenger.

--

Per Olav

Vi klipper bort litt vissvass. Ulvene han referer til er "tamme" ulver som er vokst opp inne hos de to som har fulgt ulvene opp igjennom. De små ble introdusert til de voksne ved en alder. Det er er sant som Santo sier, det var en liten valp der som øyeblikkelig tok "ledelsen", men kan da virklig ikke huske at han slåss om maten. Han var en valp av de sjeldne, det skal Santo ha. Men igjen dette var en "tam" flokk, de var sos. på mennesker og fikk mat av dem. En valp som hadde samme styrken som den i tale, ville ikke fått hersje slik i det ville liv. Den kan man jo ikke stole på, han er for ung, uerfaren og kan ikke reprodusere seg selv.

Anbefaler deg Santo, les bøkene som de anbefaler deg. Og kanskje ta deg en titt på hvem disse er ;) For er det noen som har greie på både ulv og urhund så er det vel et par av de inne i denne diskusjonen. Dog's er en tykk bok om ferale (forvillede, siden du kanskje ikke viste betydningen) hunder som er studert i flere av europas byer.

Mvh

Margrete

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg er meget klar over at disse ulvene var og er den dag i dag litt for tamme til at de kan bli det man en gang håpet ville bli helt ville ulver.

Men det kan med handa på hjerte sies å vere ett godt bilde på hvordan ulven tenker.

Disse ulvene ble tatt hånd om av en som har jobbet med dokumentarer om ulv i nesten 50 år,tror jeg rimelig sikkert kan si at han holdt seg på god avstand under oppveksten til disse ulvene for at de ikke skulle bli tamme på noen måter.

De var fra starten av adskilt fra ulvene å har aldri prøvd eller villet prøve å ta kontakt med disse.

Den kontakten som var var det ulvene som bestemte, ulvene tok kotakt hvis de følte for det, men han tok aldri steget å nermet seg ulven, de måtte komme til han.

Ja det er mange organisasjoner som hjelper til med å passe på disse men det er av helt andre grunner en at ulvene ikke er ville dyr, noe de på alle måter er.

Men de har fått en innebygd fryktløshet for menesker som gjør at man ikke tør la de vere alene da det kan vere stor fare for at disse kan forville seg inn mot folk. ( for så å bli skutt )

Men det største øyblikket til jim dutsher er nok den dagen da alfa hannen valgte å vise sin respekt for jim.

Dette viser hvor lite kontakt han hadde ned dyrene, det tok ca 5 år før alfa hannen første gang kom bort til jim, den satte seg rolig ned på siden av han løftet labben å la den i handa hans.

Denne alfan var en utrolig stolt ulv og verken trengte eller ville ha kontakt med menesker.

Nei disse ulvene var så ville dyr som det er mulig å bli selv om de hadde minimalt med kontakt med menesker noen måner i starten av livet.

Da ulvene ble forlatt etter 7 år måtte de klare seg selv uten menesker, noe de taklet meget godt.

De har nå klart seg siden tidlig på 90 talet å forhåpentlig vis vil det i mange år kunne høres ulve rop fra skogene i idaho.

Flokken lever fortsatt videre selv om de orginale sawtoot ulvene nå er gått bort. RIP

Det er mye som har skjedd siden jeg så disse ulvene, å brutaliteten råder fortsatt videre i flokken.

Det har vert mange harde kamper i flokken om alfa rollen,å noen har blitt utstøtt for så å bøte med livet.

Livet til disse ulvene handler om en konstant kamp mot hverandre å naturen.

Nå for tiden er nok kampen mot hverandre den største kampen å den som har kostet flokken mye sorg den siste tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye som har skjedd siden jeg så disse ulvene, å brutaliteten råder fortsatt videre i flokken.

Det har vert mange harde kamper i flokken om alfa rollen,å noen har blitt utstøtt for så å bøte med livet.

Livet til disse ulvene handler om en konstant kamp mot hverandre å naturen.

Nå for tiden er nok kampen mot hverandre den største kampen å den som har kostet flokken mye sorg den siste tiden.

Santo, må innrømme jeg er litt forvirra her. Har du vært der borte og sett dem selv?

Å bli utstøtt, måtte kjempe for livet, kjempe innbyrdes, kjempe for overlevelse i naturen er noe alle ville dyr må og vil oppleve, ikke bare ulven, det er en del av det å være vill liksom. Kan se det igjen hvor enn du ser rundt deg, både utenfor stuedøren eller om man ser en doku fra Afrika eller et annet sted i verden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må si det er mye man skal høre fra folk som yttrer sin frihet å utales seg om ting som enten ikke inntreserer dem eller som de bare ikke har peil på.

forstår bare bedre å bedre hvem det er som sitter å gir råd der ute.

2ne

deg synes jeg bare synd på.

tenk å si at du mener du la merke til en mulig alfa blant hundene, ei tispe....!!!!!!!!!

Nå får det vere nok dritt snakk, en han hund som er i vater å go i hode vil alldri under noen omstendigheter

gå løs på en tispe på samme måte som i kamp med en av sitt eget kjønn.

Den vil heller ikke under noen omstendigheter la seg underkaste seg en tispe. (ALLDRI)

Men noe den skal gjøre er som ulven å behandle ei tispe som ei tispe, det betyr å bestemme over dem, bruke de som de vil men alldri med grov vold.

Hvis du lærte deg å lese, så skreiv jeg vel at det var to rangstiger, ei med tisper og ei med hannhunder.. Og den volden og råskapen du er så imponert av, er verre hos tisper enn hos hanner, når tisper førstes sloss..

Merkelige formuleringer du har, forresten:

Men noe den skal gjøre er som ulven å behandle ei tispe som ei tispe, det betyr å bestemme over dem, bruke de som de vil men alldri med grov vold.

Er det bare hanner som er ulver, siden du sier ulven behandler tisper som tisper?

- Og det er jammen meg bra de aldri behandler tisper med grov vold da, det ville vært svært dumt, i og med at de er i større grad enn "ulver" (eller hanner) er nødvendige for reproduksjon..

Og, istedetfor å si at noen kommer med drittsnakk, så kan du jo muligens studere hunder, istedetfor å sitte og se på ulver på tv? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel..jeg har sett et program om pingviner på tv..jeg vil ikke dermed påstå at jeg har større kunnskap om dem enn folk som jobber med/har hatt pingviners atferd som altoppdslukende intresse i mange år etc..Men det er meg da. ;)

Hvis man er bittelitt ydmyk og leter litt rundt så kan man faktisk finne ut at noen i denne diskusjonen har mer kompetanse til å uttale seg en de fleste andre i det ganske land.

Ps P.O ikke sitt på fingrene dine!Man får leddskader av sånt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men noe den skal gjøre er som ulven å behandle ei tispe som ei tispe, det betyr å bestemme over dem, bruke de som de vil men alldri med grov vold

Så i ulveverdenen er det hannen som bestemmer alt, hannen som "bruker" tispene slik han vil (hva nå enn du mener med det? ;) ew.. ? ) og tispene underkaster seg alltid hannen?

Lenge lenge mannsjåvinisme? ;)

Merkelig hvordan enkelte mennesker liker å innbille seg at det mannlige kjønn regjerer i alle hjørner av dyreriket.

Jeg er også litt overasket over hvordan enkelte fremstiller livet i en ulveflokk som en dårlig tv-såpe.. med intriger, sorg og sårede følelser. Hva er poenget med å menneskeliggjøre dyrene slik?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei har ikke vert der , men har en drøm om å få den muligheten.

Men er meget fasinert over de ulvene å fikk ett nytt syn på ulv etter å ha sett arbeidet til jim dutsher.

Ja vipsen det er som du sier at alle dyr i vill tilstand må kjempe for livet sitt, det jeg vil ha frem er hvor lik disse dyrene er hunden vår å at de som studerer disse dyren kan gi oss mye kunnskap om hva som bor i hunden vår.

Jeg er da fult klar over at vi prater om ville å tamme dyr men likheten er nok tydeligere en mange hær inne vill forstå.

jeg er ikke opptatt av rårkap men av hele dyret ulv med alle de sider den har gode/snille å den råe siden dyret innehar for å gjøre sasen ulv sterkere.

Vipsen sier alle dyr må kjempe på samme måte når de er ville.

Joda de kjemper nå på sin måte, men det er få dyr som får gleden av å vere på kloden over 1000 av år.

Dette er det kun de sterkeste som får, de som ikke viser råskap for å holde rasen sin sterk vil fort bli borte.

Dette er det mange arter som får merke, svakhet er det samme som utryddelse.

Her har ulven gjort jobben sin men den kan aldri vinne over mennesker å det er ulvens eneste trussel.

Til dere som har innterese for andre dyr en de som tasser rundt i stua deres veit godt at den beste måten å overleve på som rase er å vere rårkapen selv, krokodille , elefanter er nok de beste til å vise dette.

katter å hunder har å vert flinke til å passe på sin eksistens ved å bli råere å råere for hver gennrasjon.

Tror nok at det er mye både oppdrettere å andre hunde folk kan lære mye av resten av dyre riket.

Tror heller ikke det er lurt av oss menesker å avle hunden til bare stue kos å fjerne alle de sterkeste inndividene fordi noen synes de er for tøffe.

Vi avler på svake snille kosete hunder å dette er stikk imot måten sterke raser i naturen gjør det på.

Dette er å bevist å gjøre hundene deres svakere med nulighet for mange flere sykdomer.

ikke si at hunden ikke er som ville dyr å ikke kan samenlignes, dette er noe alle raser, vi menesker innkludert må følge om det det skal vere håp om å eksistere i lang tid.

Det er dette som fasinerer meg, hvordan ville ulver må vise rårkap som eneste mulighet for å styrke rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Ps P.O ikke sitt på fingrene dine!Man får leddskader av sånt :P
Jeg skal gjøre et eneste unntak for din skyld :P

Det er dette som fasinerer meg, hvordan ville ulver må vise rårkap som eneste mulighet for å styrke rasen.
Dette er det reneste vissvas, Santo.

--

Per Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La deg gjerne fascinere av ulv OGSÅ, men hvis man er interessert i å se mer direkte paralleller til hunden man har hjemme, så vil det jo være atskillig mer relevant å gå til de dyktige ekspertene som har sett nettopp på tamhund/forvillede hunder, og forsket på dem.

Nettopp dette med tamhet og tilvenning og inngjerding er noe av det som har vært gjort innvendinger mot i "ulvekretser", når det gjelder forsøk/filmer etc fra inngjerdede/fangne ulver. Altså reagerer ekspertene SELV. Skal man studere ulv, bør det gjøres i naturen. Om det er mulig da...

Når man vet hvor ulike tamhunder kan være i adferd, innen samme rase men fra ulike linjer - for eksempel i forhold til aggresjon, stress etc, så bør man jo ikke utelukke at det finnes like store variasjoner innen ulike ulveslekter?

Så det man finner ett sted, er interessant - men ikke før man ser om disse tingene bekreftes i andre studier gjort under andre forhold. Før man kaller det "sannheten"....

Jeg synes ulv er fascinerende, men jeg har mer NYTTE av å lære så mye jeg kan om hund, siden det er det jeg kan "studere" sjøl - og det jeg har bruk for i det daglige. Så mens det ene er "gøy" å gjøre, så har det andre betalt seg langt mer.

Johan B. Steen er jo den som har skrevet endel kommerse bøker om hundeoppdragelse med ulv som "utgangspunkt", boken "I ulvemors sted. Hundeoppdragelse etter naturmetoden" (sammen med svenske Wilson). I Canis nr 2-2004 (http://www.canis.no/2-2004-no.pdf - står mye bra der, under tittelen "Ta hunden i nakken"... fordi det gjør ulvemor, det er en etolog fra Landbrukshøyskolen som har skrevet det) gjennomgikk forfatteren metodene de anbefaler, som i og for seg godt har noe for seg - gjort av en kjærlig men bestemt hundemor, men som faktisk ifølge atferdskonsulenter kan føre til direkte aggressive hunder når det gjøres av et menneske som skal "late som" det er ulv... og som ikke får med seg alle nyansene, og den tryggheten som en valp har til moren.

Så der tar man en liten bit ulv, populariserer det så folk kan lære "samme" metoden, og risikerer å gi råd som gjør hunder aggressive. Når man kan mer, så ser man hva de EGENTLIG mener, og hvorfor de gir rådene, men jeg har sett så altfor mange praktisere dette feil... og nærmest "trent" hundene sine til å bli aggressive i visse situasjoner, eller rett og slett REDDE. Når jeg ser HUNDER praktisere det samme, ser jeg stort sett trygghet...

Så det er øynene som ser, og hva man ser etter. Hunder starter gjerne i det små - når min tispe "oppdrar" valper vi treffer ute, så stivner hun til i blikket først. Mykere valper tar dette med en gang, og viker. Mer oppkjeftige valper prøver seg litt til, så kommer knurret. De råere valpene (eller de som kanskje har hatt en mindre god mor som ikke har vært tydelig nok)... først DE tar hun eventuelt litt mer håndfaste metoder i bruk. Altså en gradvis opptrapping.

Men når man "tolker" dette, så legger for eksempel Steen vekten på den "endelige løsningen" først - mens en hund hadde tatt gradene. Derfor vil dette oppfattes mer som et "brått angrep" enn enn opptrapping av en adferd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...