Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund og Ulv


Ronny

Recommended Posts

Så hjemme i hagen din Akela, skal du si her nå at hunden/hundene dine vill vært vennlige mot en fremmed hund som kom spankulerende inn i hagen /territoriet deres B)

De ville vel bare ruslet mot hverandre kysset litt på nesen å det var det.

Anngående flokk, du burde kanskje ta en titt på Hundeinstruktøren Cecar Milan (The Dog Whisperer) hva han mener som skal til for og kontollere hunden din.

U have to show the dog who"s the chief,packleader. hvor din hund er på rankstigen,tenk at du sier det ikke er slik for hunder...

Dette varierer jo utrolig fra hund til hund, og fra rase til rase. Min Border (og min forrige hund, en setter) eier ikke et fnugg av territorie forsvar. Mens derimot vil nok Auds K.O si ganske tydelig ifra. Veldig interessant diskusjon dette her (selv om jeg observerer mer enn jeg leser), og er veldig enig med deg Tonje

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 143
  • Created
  • Siste svar

Så hjemme i hagen din Akela, skal du si her nå at hunden/hundene dine vill vært vennlige mot en fremmed hund som kom spankulerende inn i hagen /territoriet deres B)

De ville vel bare ruslet mot hverandre kysset litt på nesen å det var det.

Anngående flokk, du burde kanskje ta en titt på Hundeinstruktøren Cecar Milan (The Dog Whisperer) hva han mener som skal til for og kontollere hunden din.

U have to show the dog who"s the chief,packleader. hvor din hund er på rankstigen,tenk at du sier det ikke er slik for hunder...

Den der kan jeg svare på :)

Jeg har en rase som vokter og jeg kan med ganske stor sikkerhet si si at Loke boffer når det nærmer seg hunder, men kommer de inn i hagen hans så hilser han høflig og de går hvert til sitt.Jeg bor nemlig ved en tur sti :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anngående flokk, du burde kanskje ta en titt på Hundeinstruktøren Cecar Milan (The Dog Whisperer) hva han mener som skal til for og kontollere hunden din.

U have to show the dog who"s the chief,packleader. hvor din hund er på rankstigen,tenk at du sier det ikke er slik for hunder...

Cesar Milian er ikke kjent for noe annet en å imponere folk som ikke vet noe særlig om hund..Han gjør rimelig mye rart i programmene sine, og det er nok mye man ikke får se på TV...Altså ikke en person jeg ville referert til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De færreste hunder vil DREPE en hund som kommer inn på deres område. Mine to vil bjeffe, ja. Den ene vil kanskje prøve å jage dem ut igjen. Men dersom den andre hunden viser sin ydmykhet, så er det no problem. Dersom den svarer på kjeftingen, ja, da kan det kanskje bli bråk - mens en ulv, ifølge det jeg har lest meg til, stort sett vil gå rett på med et noe annet formål.

Det vil kunne variere litt, om ulven er alene, om det nærmer seg parringstid, etc, men i en etablert flokk på etablert territorie og med en fremmed streifer som ikke SELV velger å unnvike - da blir det nok sterkere krutt til enn hos våre firbeinte.

Men det er jo det ulvene gjør da, at de UNNVIKER andre ulver og deres territorie - derfor all markeringen -igjen en forskjell, slik jeg forstår det, fordi mange av våre hunder stimer bort til enhver ny hund de ser. For å hilse, gjøre opp, whatever - slikt som kan forårsake skader, og som det ikke er hensiktsmessig for ville dyr å få, siden skader gjør dem dårligere egnet til å overleve.

Forøvrig har jeg hatt stor moro av å se på Millan... Jeg vil utvilsomt si at han KAN mye om hund, og at hans hunder oppfører seg - det lille jeg har sett - strålende, og at han vet hvordan de VIL komme til å oppføre seg - og, ikke minst: Han SNAKKER på en måte som idiotene, som er de som får hjelp med hundene i hans programmer, skjønner...

Ikke sant: Fyren har sin grunnkunnskap, og evner altså - med store ord, fancy forklaringer, whatever it takes, å formidle dette til tullinger som aldri burde hatt de hundene de har.

Og du falt for det agnet, Kiefher? Uffda... ikke noe å prøve å barske seg med, hvis du ikke ser den agendaen som jeg nevner, men ser på dette som flotte greier.

Har sett på noen av programmene, og det jeg er fascinert av, er hans egne hunder og hvordan de omgås. Mens jeg rister på hodet over hvor mye forenkling og tullprat som skal til fra hans side for at EIERTULLINGENE skal lære leksa si - men sånn er det vel å være tv-personlighet, hva man må ofre :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du burde lære deg å lese, lille Kiefher :-)

Jeg synes fyren har mye å komme med, og det skrev jeg da ganske tydelig - selv om det var litt mange ord?

Men hans publikum er de dumme hundeeierne, som har problemer som de selv har skapt, og han må visst ned på deres nivå for at de skal forstå ham. Men det er da også en levevei :-) og han er visst flinkere til å uttrykke seg så du forstår ham, enn jeg er..

Nei, jeg liker ikke dette, men jeg har dessverre litt for vanskelig for å la teite påstander stå uimotsagt. Men jeg vet jo hvem jeg skal styre unna nå da.... så da skal du få slippe unna! Ha en god dag, lille venn, håper du snart blir i bedre humør når jeg ikke lenger motsier deg :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du burde lære deg å lese, lille Kiefher :-)

Jeg synes fyren har mye å komme med, og det skrev jeg da ganske tydelig - selv om det var litt mange ord?

Men hans publikum er de dumme hundeeierne, som har problemer som de selv har skapt, og han må visst ned på deres nivå for at de skal forstå ham. Men det er da også en levevei :-) og han er visst flinkere til å uttrykke seg så du forstår ham, enn jeg er..

Nei, jeg liker ikke dette, men jeg har dessverre litt for vanskelig for å la teite påstander stå uimotsagt. Men jeg vet jo hvem jeg skal styre unna nå da.... så da skal du få slippe unna! Ha en god dag, lille venn, håper du snart blir i bedre humør når jeg ikke lenger motsier deg :-)

Innlegg fjernet av Mod

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette må utgjøre en VESENTLIG forskjell i forhold til hunders språk og ulvers språk, som det hadde vært artig å visst om noen tar med i betraktning. Jeg lurer nesten litt på "tvert om", i forhold til deg, TonjeM - for er det ikke nettopp HUNDENE som burde trengt et ekstremt bra språk, siden de treffer så mange de ikke kjenner?

For innad i vår lille flokk på to, så ser jeg at det skal ikke mer enn en endring i blikket - fra rolig til en "hardhet" i det, så kan den ene hunden holde seg langt unna. Mens minsten kan ligge og utstråle "nå er jeg sliten og vil ligge i fred", og den andre hunden går to meters bue - der hun andre ganger trår helt oppi ham.

Bare spør? Selv om det er litt på siden... Og ja, en ting: Basenjier når de treffer andre basenjier, går det bedre eller dårligere enn med andre hunder?

Vi traff forresten igjen lille svarte veps i parken nylig, en pussig liten skrue av en basenji som rusler rundt løs og er en ordentlig raring som freser hvis noen dytter borti ham.

Interessant vri Akela - om egentlig hundene hadde behøvd et fantastisk rikt språk siden de treffer så mange fremmede.. det ville vært svært logisk! Jeg tror på Runar Næss når han sier at tamhunden har et langt mer begrenset språk enn ulv (og det er vel noe av det samme når Gry Løberg forteller om disse "antagoniske signalene" eller hva de het som varierte med hunderase - og jo mer primitiv rase jo flere signaler..), så man kan vel anta at tamhunden "sånn i snitt" har et mindre rikt språk, men tamhunden har jo et språk tross alt - ingen tvil om det - og det inneholder kanskje akkurat de elementene som kreves for å kunne omgåes fremmede sånn noenlunde i fordragelighet. Tamhunden behøver jo ikke alle de kommunikasjonsferdigheter som går på samarbeid under jakt av stort bytte (og de har jo heller ikke det, når en gjeng "tamhunder" forfølger bytte så er det jo "hver mann for seg selv", samarbeider overhodet ikke). Så jeg tenker vel som så at akkurat disse kommunikasjonsferdighetene er ikke blitt selektert på under utviklingen av tamhunden, slik at de rett og slett er gått ut av genene. En annen variant er dette med neoteni - at tamhunden er så "barnslig" at det trengs ikke så mye kommunikasjonsferdighet for å kunne omgåes greit - de er jo alle "babyer"!

Veldig veldig spennende dette! Akkurat som deg, ser jeg også mye på kommunikasjonen mellom mine 2 - og ser akkurat de samme tingene. Hvordan flattetomsingen noen ganger plager vettet av basenjien - hun knurrer, freser og veser og han herjer videre med henne helt nådesløst - mens andre ganger så kan bare et blikk fra henne sende han helt ut av rommet! Her prates det over en lav sko ja!

Ja du, dette med basenjier i forhold til andre baseniier, har jeg lurt mye på - leker litt med tanken å sette igang en spørreundersøkelse på basenji-listen jeg er med på for å få tall-materiale til å kunne si noe om det. Min basenji har aldri truffet en annen basenji - men jeg tror hun ville være akkurat like hysterisk rasende mot den som hun er mot andre hunder. De amerikanerne som kan gå med basenjiene sine i "Dog parks", forteller om at basenjiene holder stortsett sammen, dvs er i nærheten av hverandre fremfor andre hunderaser (de fleste basenjier er ikke så fryktelige sosiale), men at de utvikler vennskap med en eller 2 andre individer og at disse faktisk kan ta litt jaktlek.. Men så er det det at det er ikke så mange basenjier som er fredelige nok til å ta med i en dog park, så jeg er ikke sikker på om det er representativt for alle basenjier.

Moro å høre om han lille vepsen! Han høres ut som den rene oversosiale basenjien i forhold til min! Du har vel fortalt om han før også, at han blir så rasende hvis noen kommer borti han, men de andre ikke bryr seg om all fresingen og spyttingen hans - så han blir bare stående der alene med sine mishagsytringer? Det med fresingen er en veldig rasetypisk greie - veldig mye lyd men sjeldent at de tar den videre til fysisk åtak. Når basenjien min freser til Kark, har hun aldri aldri prøvd å gjøre noe mer ut av det. Opptakten til at hun tar han et tak derimot, er langt mer stille - selv om det syns over hele kroppen hennes - men det er altså lydløse signaler da - fresingen er visst bare en slags kjefting. Men han er heldig lille svarte veps hvis han får være i fred når han freser, eller at andre overser fresingen - og ikke følger det opp med noen utfordring feks. Det er akkurat slik det skal reageres på fresingen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anngående flokk, du burde kanskje ta en titt på Hundeinstruktøren Cecar Milan (The Dog Whisperer) hva han mener som skal til for og kontollere hunden din.

U have to show the dog who"s the chief,packleader. hvor din hund er på rankstigen,tenk at du sier det ikke er slik for hunder...

Du Kiefher, jeg ville ikke referert til han Milan var jeg deg - det viser bare at du behøver å lære deg masse om hund.. "The Dog Whisperer" liksom - man ler seg jo fillete av bare tittelen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje hundene blir mer "avslepet" i språket - mer busete, mindre nyanserike - av for eksempel parkliv også? At de må lære seg å snakke i "større bokstaver", fordi de ikke blir hørt ellers? Kanskje det er derfor hunder av samme rase søker sammen?

Eller at det skal mindre til mellom hunder som kjenner hverandre?

Skal observere "lille veps" mer når vi møter ham; det er en artig liten kar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle ønske noen gadd å studere flokklivet til hunder jeg, fremfor å gå ut fra at siden de stammer fra ulver, så er de som ulver, liksom.. Jeg har dessverre ikke studert noen av delene, men jeg har observert litt fra noen år på jobb hos en oppdretter som hadde minst 5 hunder i alle årene jeg kjente henne, samt vært og hilst på ulvene på Kolmården Djurpark i Sverige (uten at jeg innbiller meg å være ekspert på noen av delene av den grunn).

Nå er vel neppe ulvene i Kolmården direkte sammenlignbart med ville ulver de heller, i og med at de er sosialisert på mennesker fra de er 2 dager gamle, og er bare hannhunder i en flokk på henholdsvis 4 og 5 stykker.. Jeg syns at ulvene brukte et veldig tydelig språk, det var mye flekking av tenner og knurring, og en brytekamp i ny og ne om stakkaren som ble "snakket til" ikke gjorde som han fikk beskjed om, og interessant nok, så var det ikke alfahannen som snakket høyest og oftest.. Det var faktisk mest diskusjon mellom nr 2 og 3 (av 5), og når de den ene gangen samlet sine styrker for å ta en, så var det han som var lavest på rangstigen som fikk gjennomgå.. Alfaen brøyt vel inn en gang, for å få orden i rekkene så det ut som, og han ga også 5'ern en omgang.. Det var forøvrig nr 5 som var mest frempå og nysgjerrig i forhold til oss menneskene da.. Så dette med rang og innbyrdes forhold er neppe så enkelt som at det er en på topp, som er tøffest og sterkest og mest nysgjerrig, og som denger alle sine undersåtter til total underkastelse..

I hundeflokken jeg fikk bli kjent med, var rangordenen enda mer utydelig.. Ja, det var nok noe som kunne kalles alfahund der, men det var faktisk tisper.. Hvilket jeg har diskutert med en av lærerene mine, som også er oppdretter av polarhunder, hun sier hun har sett noe av det samme, at det er tispene som styrer skuta først og fremst..

Nå tror jeg at hanner og tisper har sine rangordninger, men jeg tror faktisk ikke at de inkluderer mennesker i disse ordningene, så at jeg skal leke alfa med mine hunder, syns jeg er svært unaturlig. Ja, det er jeg som er sjefen, men det er ikke fordi jeg hiver de på rygg, går først ut av døra, spiser først eller (måtte Gud forby) tisser høyest.. Ikke knurrer jeg eller flekker tenner til de heller.. Jeg bare er sjef, fordi jeg er smartere enn de, og benytter meg av det..

Det var lite slosskamper hos denne oppdretteren jeg jobbet for, de gangene det var, var det i forbindelse med stress pga pubertet, og gjerne når det var løpetid.. De som sloss verst og lengst, var (igjen) tispene.. Det var ikke noe stress mellom hundene når vi gikk ut og inn av dørene, forresten, en ranglav hund kunne gå inn samtidig eller verre, før, en ranghøy hund, uten at de så ut til å bry seg veldig mye om det.. De spiste når de fikk mat også, faktisk, selv om vi kunne finne på noe så dumt som å gi en ranglav hund mat før en ranghøy.. Tenke seg til, hva hadde en ulv syns om det? hehe

Jeg fikk en 14 mnd gammel pubertetslus i huset da min eldste hund var 11 år gammel. Hvis pubertetslusa hadde turt, hadde han banka gamlingen glatt, men det turte han aldri! Gubben hadde full kontroll på krapylet han, helt uten å bruke vold eller store bokstaver, krapylet ble satt på plass en gang..

Ser også på husets hunder (vi bor i kollektiv), hvor lite det skal til før den andre hunden tar poenget.. Den ene hunden her er en groenendael-tispe på snart 3 år, den andre hunden er en shibatispe på 6 mnd. Groenendaelen er i utgangspunktet ei mild og forsiktig tispe, shibaen er selvsikker, sta og bestemt.. Og allikevel så skal det ikke mer til fra den milde tispa enn ett blikk, en anelse stivere kropp og såvidt det er litt høyere hale, før den lille, mer temperamentsfulle saken gir seg..

Jeg syns som sagt at ulvene var mer tydelige, med mer flekking av tenner og lyd, enn de hundene jeg har sett har vært, men med tilsynelatende mer kroppskontroll og mindre ønske om å faktisk skade hverandre enn hunder har når de førstes barker sammen, uten at jeg har noe vitenskapelig belegg for å si det..

Men at det er forskjell på hund og ulv, er jeg ikke i tvil om.. Ulveflokker består stort sett av en hanne, en hunne og deres avkom, hundeflokker er som regel satt sammen av mennesker (bortsett fra i vill tilstand da, hvor undersøkelser viser at de ikke lever i flokk :) ) Det er vel også rimelig tåpelig å tro at flere generasjoner med selektiv avl, ikke har påvirket hundene våre? Selv mentalt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De to jeg har, min mini-flokk, passer gjensidig på hverandre. Den store eldstehunden ordner opp hvis noen er dumme mot minsten. Hvis han ypper med andre, så sier hun også fra - og det jeg nå legger merke til, er at det like mye er en oppfordring til meg om å "ikke la ham slåss".

For han får ikke bråke med andre hanner. Han på sin side, når hun er litt påkjent av andre hunder som er intense og hun prøver å la være å bråke, kommer og "sladrer" til meg - han bjeffer på meg, og tier stille når jeg "gjør noe" og redder situasjonen.

Her lever vi under prinsippet én for alle, alle for én - og de har tiltro til meg om at JEG bør ordne opp. Er vi da i samme flokk? Føles sånn :-)

Men på den andre siden så opplever jeg det litt sånn, at jo mer vár jeg blir for dem, jo mer krever det også av meg - og jo mer jeg skjermer dem for endel ting, jo mer finstemt blir språket deres, og det er ikke alltid like greit for dem, det heller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må si det er mye man skal høre fra folk som yttrer sin frihet å utales seg om ting som enten ikke inntreserer dem eller som de bare ikke har peil på.

forstår bare bedre å bedre hvem det er som sitter å gir råd der ute.

2ne

deg synes jeg bare synd på.

tenk å si at du mener du la merke til en mulig alfa blant hundene, ei tispe....!!!!!!!!!

Nå får det vere nok dritt snakk, en han hund som er i vater å go i hode vil alldri under noen omstendigheter

gå løs på en tispe på samme måte som i kamp med en av sitt eget kjønn.

Den vil heller ikke under noen omstendigheter la seg underkaste seg en tispe. (ALLDRI)

Men noe den skal gjøre er som ulven å behandle ei tispe som ei tispe, det betyr å bestemme over dem, bruke de som de vil men alldri med grov vold.

Jeg ser at det fokuseres mye på hva eller hvordan en alfa ulv behandler sin flokk.

En ting jeg kan si er at etter 20 år som ulve inntresert at det som fikk meg til å bli fasinert av ulv var dens råskap som flokk å som individer innad i en flokk.

Den filmen som har satt sitt dypeste spor er filmen LIVING WITH WOLVES av jim å jamie dutcher`s.

I denne filmen ble jeg meget betatt av noen av de ulvene i sawtooth pack flokken som filmen er en dokumentar om, spesielt en ulv som senere skulle bli alfa i flokken.

Filmen starter med 7 ulver som er fostret opp av menesker som jim håper å få satt sammen til en god ulve flokk som kunne klare seg selv på indianer eid land i idaho. (usa)

Denne filmen starter med at to av de orginale 7 må avlives/tas bort etter ca 2år, dette resulterte i at jim ville prøve å ordne to nye inndivider til flokken.

En av de to ulvene han nå vil prøve å inntrodusere er den kommende alfa i flokken.

Jim var lenge usikker på når det var mulig å sette de nye små sammen med de allerede 5 voksne ulvene, men tok en sjanse å prøvde når de nye små var nesten 4 måner.

Dette skulle vise seg å bli en ny opplevelse selv for en som har laget dokumentarer siden tidlig 1960 årene.

Blant annet emmy pris vinnende filmen WOLVES AT OUR DOOR.

Men tilbake til de to små som nå var klar til å møte resten av flokken, det viste seg tidlig at jim hadde engstet seg uten grunn å at de to nye ville klare seg fint.

Det synet han fikk se når han skulle mate flokken samlet var noe helt spesielt, den ene nye valpe ulven var tidlig ute under mating å fikk seg ett godt stykke kjøtt.

Det som nå skjer er bare utrolig, når resten av flokken med voksne ulver kommer til for å ta komando over

maten får de seg en overaskelse.

Den lille valpen er bare ikke inntresert i å slippe resten av flokken til, han viste momentant aggresjon å angrep så snart noen nermet seg.

stå hvor like de er våre hunder å hvor snille ,gode,sosiale,smarte å utrolig fasinerende disse dyrene er.

Råskapen er ett overlevelses innstinkt som er viktig for at ulv som rase skal fortsette å eksistere, når det kommer til snill heten det gode å det sosiale da er de helt lik hunden vår.

Jeg ser ingen forskjeller på disse dyrene, de har bare hatt forskjellige måter å tilpasse seg naturen på.

Innerst inne er de like snille å gode på de samme områdene å tenker likt i mange sittvasjoner.

På samme måte som når jeg gir min Dobermann en blodig dryppende inndrefilett, da ser jeg den samme råskapen som ulven berer på.

Takker ulve flokken sawtooth pack for det de ga meg å håper alle i verden får en mulighet til å se filmen.

Det er mulig å følge disse ulvene videre i livet på innternett, det er kontenuelig oppdetering, mulighet til å besøke de eller bli fadder for din egen ulv å sammtidig vere med å støtte kampen for at ulven kan få tilbake sitt plass i naturen.

Finnes ingen større oppgave en å ta vare på våre hunder`s tidligere venner å artsfrender.

AMANI may23,1992 - nov7,2005 RIP ;)

MATSI may23,1992 - nov13,2003 RIP ;)

KAMOTS may2,1991 - jun2,2000 RIP

LAKOTA may2,1991 - may8,2002 RIP

WAHOTS may14,1994 -jan25,2004 RIP

CHEMUKH RIP

WEYEKIN RIP

RUNNING TOGETHER SOMEWERE,

NO LONGER CAPTIVE, FREE AT LAST,

HAVING GIVEN SO MUCH TO THER BROTHERS AND SISTER IN THE WILD,

NO FREE TO JOIN THEM.

SE YOU ALL AT THE ADER SIDE ( RIP )

BILDE AMANI & MATSI

Endret av Mod: endret noen ord. Santo, les Hundesonens Netikette som ligger klistret under driftsmeldinger ang bruk av store bokstaver og mange tegn (les: skriking)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav

Må si det er mye man skal høre fra folk som yttrer sin frihet å utales seg om ting som enten ikke inntreserer dem eller som de bare ikke har peil på. forstår bare bedre å bedre hvem det er som sitter å gir råd der ute.

2ne

deg synes jeg bare synd på.

tenk å si at du mener du la merke til en mulig alfa blant hundene, ei BITCH....!!!!!!!!! [--]

Her var det jammen mye rart ;)

Santo - dersom du ikke har gjort det, vil jeg anbefale deg å anskaffe og lese bøkene av L. David Mech samt å lese prof Luigi Boitanis observasjoner av ferale hunder i Italia og på Balkan. Coppinger m fl har my bra stoff om hunders atferd i ulike sammenhenger.

--

Per Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var det jammen mye rart ;)

Santo - dersom du ikke har gjort det, vil jeg anbefale deg å anskaffe og lese bøkene av L. David Mech samt å lese prof Luigi Boitanis observasjoner av ferale hunder i Italia og på Balkan. Coppinger m fl har my bra stoff om hunders atferd i ulike sammenhenger.

--

Per Olav

Vi klipper bort litt vissvass. Ulvene han referer til er "tamme" ulver som er vokst opp inne hos de to som har fulgt ulvene opp igjennom. De små ble introdusert til de voksne ved en alder. Det er er sant som Santo sier, det var en liten valp der som øyeblikkelig tok "ledelsen", men kan da virklig ikke huske at han slåss om maten. Han var en valp av de sjeldne, det skal Santo ha. Men igjen dette var en "tam" flokk, de var sos. på mennesker og fikk mat av dem. En valp som hadde samme styrken som den i tale, ville ikke fått hersje slik i det ville liv. Den kan man jo ikke stole på, han er for ung, uerfaren og kan ikke reprodusere seg selv.

Anbefaler deg Santo, les bøkene som de anbefaler deg. Og kanskje ta deg en titt på hvem disse er ;) For er det noen som har greie på både ulv og urhund så er det vel et par av de inne i denne diskusjonen. Dog's er en tykk bok om ferale (forvillede, siden du kanskje ikke viste betydningen) hunder som er studert i flere av europas byer.

Mvh

Margrete

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg er meget klar over at disse ulvene var og er den dag i dag litt for tamme til at de kan bli det man en gang håpet ville bli helt ville ulver.

Men det kan med handa på hjerte sies å vere ett godt bilde på hvordan ulven tenker.

Disse ulvene ble tatt hånd om av en som har jobbet med dokumentarer om ulv i nesten 50 år,tror jeg rimelig sikkert kan si at han holdt seg på god avstand under oppveksten til disse ulvene for at de ikke skulle bli tamme på noen måter.

De var fra starten av adskilt fra ulvene å har aldri prøvd eller villet prøve å ta kontakt med disse.

Den kontakten som var var det ulvene som bestemte, ulvene tok kotakt hvis de følte for det, men han tok aldri steget å nermet seg ulven, de måtte komme til han.

Ja det er mange organisasjoner som hjelper til med å passe på disse men det er av helt andre grunner en at ulvene ikke er ville dyr, noe de på alle måter er.

Men de har fått en innebygd fryktløshet for menesker som gjør at man ikke tør la de vere alene da det kan vere stor fare for at disse kan forville seg inn mot folk. ( for så å bli skutt )

Men det største øyblikket til jim dutsher er nok den dagen da alfa hannen valgte å vise sin respekt for jim.

Dette viser hvor lite kontakt han hadde ned dyrene, det tok ca 5 år før alfa hannen første gang kom bort til jim, den satte seg rolig ned på siden av han løftet labben å la den i handa hans.

Denne alfan var en utrolig stolt ulv og verken trengte eller ville ha kontakt med menesker.

Nei disse ulvene var så ville dyr som det er mulig å bli selv om de hadde minimalt med kontakt med menesker noen måner i starten av livet.

Da ulvene ble forlatt etter 7 år måtte de klare seg selv uten menesker, noe de taklet meget godt.

De har nå klart seg siden tidlig på 90 talet å forhåpentlig vis vil det i mange år kunne høres ulve rop fra skogene i idaho.

Flokken lever fortsatt videre selv om de orginale sawtoot ulvene nå er gått bort. RIP

Det er mye som har skjedd siden jeg så disse ulvene, å brutaliteten råder fortsatt videre i flokken.

Det har vert mange harde kamper i flokken om alfa rollen,å noen har blitt utstøtt for så å bøte med livet.

Livet til disse ulvene handler om en konstant kamp mot hverandre å naturen.

Nå for tiden er nok kampen mot hverandre den største kampen å den som har kostet flokken mye sorg den siste tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye som har skjedd siden jeg så disse ulvene, å brutaliteten råder fortsatt videre i flokken.

Det har vert mange harde kamper i flokken om alfa rollen,å noen har blitt utstøtt for så å bøte med livet.

Livet til disse ulvene handler om en konstant kamp mot hverandre å naturen.

Nå for tiden er nok kampen mot hverandre den største kampen å den som har kostet flokken mye sorg den siste tiden.

Santo, må innrømme jeg er litt forvirra her. Har du vært der borte og sett dem selv?

Å bli utstøtt, måtte kjempe for livet, kjempe innbyrdes, kjempe for overlevelse i naturen er noe alle ville dyr må og vil oppleve, ikke bare ulven, det er en del av det å være vill liksom. Kan se det igjen hvor enn du ser rundt deg, både utenfor stuedøren eller om man ser en doku fra Afrika eller et annet sted i verden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må si det er mye man skal høre fra folk som yttrer sin frihet å utales seg om ting som enten ikke inntreserer dem eller som de bare ikke har peil på.

forstår bare bedre å bedre hvem det er som sitter å gir råd der ute.

2ne

deg synes jeg bare synd på.

tenk å si at du mener du la merke til en mulig alfa blant hundene, ei tispe....!!!!!!!!!

Nå får det vere nok dritt snakk, en han hund som er i vater å go i hode vil alldri under noen omstendigheter

gå løs på en tispe på samme måte som i kamp med en av sitt eget kjønn.

Den vil heller ikke under noen omstendigheter la seg underkaste seg en tispe. (ALLDRI)

Men noe den skal gjøre er som ulven å behandle ei tispe som ei tispe, det betyr å bestemme over dem, bruke de som de vil men alldri med grov vold.

Hvis du lærte deg å lese, så skreiv jeg vel at det var to rangstiger, ei med tisper og ei med hannhunder.. Og den volden og råskapen du er så imponert av, er verre hos tisper enn hos hanner, når tisper førstes sloss..

Merkelige formuleringer du har, forresten:

Men noe den skal gjøre er som ulven å behandle ei tispe som ei tispe, det betyr å bestemme over dem, bruke de som de vil men alldri med grov vold.

Er det bare hanner som er ulver, siden du sier ulven behandler tisper som tisper?

- Og det er jammen meg bra de aldri behandler tisper med grov vold da, det ville vært svært dumt, i og med at de er i større grad enn "ulver" (eller hanner) er nødvendige for reproduksjon..

Og, istedetfor å si at noen kommer med drittsnakk, så kan du jo muligens studere hunder, istedetfor å sitte og se på ulver på tv? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel..jeg har sett et program om pingviner på tv..jeg vil ikke dermed påstå at jeg har større kunnskap om dem enn folk som jobber med/har hatt pingviners atferd som altoppdslukende intresse i mange år etc..Men det er meg da. ;)

Hvis man er bittelitt ydmyk og leter litt rundt så kan man faktisk finne ut at noen i denne diskusjonen har mer kompetanse til å uttale seg en de fleste andre i det ganske land.

Ps P.O ikke sitt på fingrene dine!Man får leddskader av sånt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men noe den skal gjøre er som ulven å behandle ei tispe som ei tispe, det betyr å bestemme over dem, bruke de som de vil men alldri med grov vold

Så i ulveverdenen er det hannen som bestemmer alt, hannen som "bruker" tispene slik han vil (hva nå enn du mener med det? ;) ew.. ? ) og tispene underkaster seg alltid hannen?

Lenge lenge mannsjåvinisme? ;)

Merkelig hvordan enkelte mennesker liker å innbille seg at det mannlige kjønn regjerer i alle hjørner av dyreriket.

Jeg er også litt overasket over hvordan enkelte fremstiller livet i en ulveflokk som en dårlig tv-såpe.. med intriger, sorg og sårede følelser. Hva er poenget med å menneskeliggjøre dyrene slik?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei har ikke vert der , men har en drøm om å få den muligheten.

Men er meget fasinert over de ulvene å fikk ett nytt syn på ulv etter å ha sett arbeidet til jim dutsher.

Ja vipsen det er som du sier at alle dyr i vill tilstand må kjempe for livet sitt, det jeg vil ha frem er hvor lik disse dyrene er hunden vår å at de som studerer disse dyren kan gi oss mye kunnskap om hva som bor i hunden vår.

Jeg er da fult klar over at vi prater om ville å tamme dyr men likheten er nok tydeligere en mange hær inne vill forstå.

jeg er ikke opptatt av rårkap men av hele dyret ulv med alle de sider den har gode/snille å den råe siden dyret innehar for å gjøre sasen ulv sterkere.

Vipsen sier alle dyr må kjempe på samme måte når de er ville.

Joda de kjemper nå på sin måte, men det er få dyr som får gleden av å vere på kloden over 1000 av år.

Dette er det kun de sterkeste som får, de som ikke viser råskap for å holde rasen sin sterk vil fort bli borte.

Dette er det mange arter som får merke, svakhet er det samme som utryddelse.

Her har ulven gjort jobben sin men den kan aldri vinne over mennesker å det er ulvens eneste trussel.

Til dere som har innterese for andre dyr en de som tasser rundt i stua deres veit godt at den beste måten å overleve på som rase er å vere rårkapen selv, krokodille , elefanter er nok de beste til å vise dette.

katter å hunder har å vert flinke til å passe på sin eksistens ved å bli råere å råere for hver gennrasjon.

Tror nok at det er mye både oppdrettere å andre hunde folk kan lære mye av resten av dyre riket.

Tror heller ikke det er lurt av oss menesker å avle hunden til bare stue kos å fjerne alle de sterkeste inndividene fordi noen synes de er for tøffe.

Vi avler på svake snille kosete hunder å dette er stikk imot måten sterke raser i naturen gjør det på.

Dette er å bevist å gjøre hundene deres svakere med nulighet for mange flere sykdomer.

ikke si at hunden ikke er som ville dyr å ikke kan samenlignes, dette er noe alle raser, vi menesker innkludert må følge om det det skal vere håp om å eksistere i lang tid.

Det er dette som fasinerer meg, hvordan ville ulver må vise rårkap som eneste mulighet for å styrke rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Ps P.O ikke sitt på fingrene dine!Man får leddskader av sånt :P
Jeg skal gjøre et eneste unntak for din skyld :P

Det er dette som fasinerer meg, hvordan ville ulver må vise rårkap som eneste mulighet for å styrke rasen.
Dette er det reneste vissvas, Santo.

--

Per Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La deg gjerne fascinere av ulv OGSÅ, men hvis man er interessert i å se mer direkte paralleller til hunden man har hjemme, så vil det jo være atskillig mer relevant å gå til de dyktige ekspertene som har sett nettopp på tamhund/forvillede hunder, og forsket på dem.

Nettopp dette med tamhet og tilvenning og inngjerding er noe av det som har vært gjort innvendinger mot i "ulvekretser", når det gjelder forsøk/filmer etc fra inngjerdede/fangne ulver. Altså reagerer ekspertene SELV. Skal man studere ulv, bør det gjøres i naturen. Om det er mulig da...

Når man vet hvor ulike tamhunder kan være i adferd, innen samme rase men fra ulike linjer - for eksempel i forhold til aggresjon, stress etc, så bør man jo ikke utelukke at det finnes like store variasjoner innen ulike ulveslekter?

Så det man finner ett sted, er interessant - men ikke før man ser om disse tingene bekreftes i andre studier gjort under andre forhold. Før man kaller det "sannheten"....

Jeg synes ulv er fascinerende, men jeg har mer NYTTE av å lære så mye jeg kan om hund, siden det er det jeg kan "studere" sjøl - og det jeg har bruk for i det daglige. Så mens det ene er "gøy" å gjøre, så har det andre betalt seg langt mer.

Johan B. Steen er jo den som har skrevet endel kommerse bøker om hundeoppdragelse med ulv som "utgangspunkt", boken "I ulvemors sted. Hundeoppdragelse etter naturmetoden" (sammen med svenske Wilson). I Canis nr 2-2004 (http://www.canis.no/2-2004-no.pdf - står mye bra der, under tittelen "Ta hunden i nakken"... fordi det gjør ulvemor, det er en etolog fra Landbrukshøyskolen som har skrevet det) gjennomgikk forfatteren metodene de anbefaler, som i og for seg godt har noe for seg - gjort av en kjærlig men bestemt hundemor, men som faktisk ifølge atferdskonsulenter kan føre til direkte aggressive hunder når det gjøres av et menneske som skal "late som" det er ulv... og som ikke får med seg alle nyansene, og den tryggheten som en valp har til moren.

Så der tar man en liten bit ulv, populariserer det så folk kan lære "samme" metoden, og risikerer å gi råd som gjør hunder aggressive. Når man kan mer, så ser man hva de EGENTLIG mener, og hvorfor de gir rådene, men jeg har sett så altfor mange praktisere dette feil... og nærmest "trent" hundene sine til å bli aggressive i visse situasjoner, eller rett og slett REDDE. Når jeg ser HUNDER praktisere det samme, ser jeg stort sett trygghet...

Så det er øynene som ser, og hva man ser etter. Hunder starter gjerne i det små - når min tispe "oppdrar" valper vi treffer ute, så stivner hun til i blikket først. Mykere valper tar dette med en gang, og viker. Mer oppkjeftige valper prøver seg litt til, så kommer knurret. De råere valpene (eller de som kanskje har hatt en mindre god mor som ikke har vært tydelig nok)... først DE tar hun eventuelt litt mer håndfaste metoder i bruk. Altså en gradvis opptrapping.

Men når man "tolker" dette, så legger for eksempel Steen vekten på den "endelige løsningen" først - mens en hund hadde tatt gradene. Derfor vil dette oppfattes mer som et "brått angrep" enn enn opptrapping av en adferd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...