Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en rottweiler valp på 12 uker. Han biter noe voldsomt, og går nesten til angrep på oss. Forstår jo at dette er lek, men valpen er så voldsom. jeg har prøvd alt fra å gi valpen leke, vannsprut, og hekte valpen med bånd rundt bordet, slik at han skal forstå at leken ender hvis han biter oss. Men alt dette uten hell. Eneste som fungerer er selvkost buret. Men kan ikke benytte meg av buret hvis vi feks er ute. 

det andre er at han biter på alt, selfølgelig men noe av det valpen biter på  er ikke bra. Valpen har respondert med å bli illsint når keg prøver å ta tingene fra munnen og biter meg og knurrer veldig.

vet at rottweilere er veldig voldsomme, men jeg liker ikke helt den attituden hun har når jeg tar ifra henne ting. Har prøvd å erstatte tingene med godbiter, len hun er ikke interessert

Skrevet

Det kan jo høres ut som valpen har fått litt dårlig grunnlag for bitehemming i utgangspunktet. Samtidig er det jo en aktiv rase som bruker munnen mye.

Hvis du skal bytte så er det dessverre hunden som bestemmer "verdien" på det som skal byttes. Har du prøvd med ferske godbiter (pølse, ost, smør...?), eller leker?

Får valpen nok aktivisering? Jeg tenker at jeg ville utnyttet dette til å samarbeid og lek med drakamp, bruk det til kontakt og samarbeide.

Har du snakket med oppdretter om hvordan dere bør håndtere dette? Hva har du av erfaring fra før? Jeg er motstander av konseptet "førstegangshund", samtidig er rottweier en av de rasene som krever at man setter seg godt inn i rasen og hva man har med å gjøre før man skaffer seg en.

  • Like 4
Skrevet

Dette høres ut som noe dere må jobbe med, og det er bra du tar tak i problemet tidlig. Har hatt basenji med veldig lik framtoning som valp, men hun hadde også tendenser til å bli hissig den gang. Dette sier jeg fordi jeg skjønner bekymringen, og for å fortelle at det går an å rette opp!

Du har helt rett i at beste måten å trene bitehemming er at leken avsluttes når tenner blir brukt, men å ta på bånd er ikke nødvendigvis lett å forstå. Det er ikke sikkert at han skjønner sammenhengen, for det tar tid dersom båndet ikke er rett ved siden av og er ikke lett å holde konsekvent.

Her er det lurt å bruke hundens egne signaler. Når han bruker tennene så reiser du deg, krysser armene over brystet så han ikke har noe å ta tak i, snu ryggen til og se opp. Sånn står du til han roer seg, og i starten kan det ta flere minutter. Går du over gulvet og han biter, så stopper du opp og gjør det samme. Jeg anbefaler å bruke sko/bukser som gir beskyttelse, for dersom dere regarer på de skarpe tennene eller klær som blir ødelagt, så vil det ikke fungere. 

Når det gjelder biting på andre ting ville jeg lagt masse arbeid i å forhindre at han får tak i ting. Jeg har valp nå, og har ribbet stua mi for pyntesaker, møbler jeg er redd for, og gardiner på grunn av erfaring med bitejenta. Andre ting har jeg gjerdet inn med billige kompostgrinder fra biltema. Så lite mulighet for konflikt som mulig, og jeg kan slappe av.

Samtidig er det viktig å trene på bytting og slipp inne, for da kan du i stor grad velge ting med lik verdi, f.eks. 2 likedanne leker. Eller lav verdi-leke mot godbiter. Etterhvert kan dere øke vanskelighetsgraden. 

Og mitt tips når det gjelder tendenser til at valpen blir hissig er å møte hissighet med ro og mykhet. Ikke dulling og trøstestemme, tenk heller rolig lærerstemme under en alvorsprat. Dersom han blir irritert og dere svarer med irritasjon i stemmen, brå bevegelser og anspent musklatur, så kan det eskalere situasjonen og føre til at han protesterer enda hardere.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...