Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en rottweiler valp på 12 uker. Han biter noe voldsomt, og går nesten til angrep på oss. Forstår jo at dette er lek, men valpen er så voldsom. jeg har prøvd alt fra å gi valpen leke, vannsprut, og hekte valpen med bånd rundt bordet, slik at han skal forstå at leken ender hvis han biter oss. Men alt dette uten hell. Eneste som fungerer er selvkost buret. Men kan ikke benytte meg av buret hvis vi feks er ute. 

det andre er at han biter på alt, selfølgelig men noe av det valpen biter på  er ikke bra. Valpen har respondert med å bli illsint når keg prøver å ta tingene fra munnen og biter meg og knurrer veldig.

vet at rottweilere er veldig voldsomme, men jeg liker ikke helt den attituden hun har når jeg tar ifra henne ting. Har prøvd å erstatte tingene med godbiter, len hun er ikke interessert

Skrevet

Det kan jo høres ut som valpen har fått litt dårlig grunnlag for bitehemming i utgangspunktet. Samtidig er det jo en aktiv rase som bruker munnen mye.

Hvis du skal bytte så er det dessverre hunden som bestemmer "verdien" på det som skal byttes. Har du prøvd med ferske godbiter (pølse, ost, smør...?), eller leker?

Får valpen nok aktivisering? Jeg tenker at jeg ville utnyttet dette til å samarbeid og lek med drakamp, bruk det til kontakt og samarbeide.

Har du snakket med oppdretter om hvordan dere bør håndtere dette? Hva har du av erfaring fra før? Jeg er motstander av konseptet "førstegangshund", samtidig er rottweier en av de rasene som krever at man setter seg godt inn i rasen og hva man har med å gjøre før man skaffer seg en.

  • Like 4
Skrevet

Dette høres ut som noe dere må jobbe med, og det er bra du tar tak i problemet tidlig. Har hatt basenji med veldig lik framtoning som valp, men hun hadde også tendenser til å bli hissig den gang. Dette sier jeg fordi jeg skjønner bekymringen, og for å fortelle at det går an å rette opp!

Du har helt rett i at beste måten å trene bitehemming er at leken avsluttes når tenner blir brukt, men å ta på bånd er ikke nødvendigvis lett å forstå. Det er ikke sikkert at han skjønner sammenhengen, for det tar tid dersom båndet ikke er rett ved siden av og er ikke lett å holde konsekvent.

Her er det lurt å bruke hundens egne signaler. Når han bruker tennene så reiser du deg, krysser armene over brystet så han ikke har noe å ta tak i, snu ryggen til og se opp. Sånn står du til han roer seg, og i starten kan det ta flere minutter. Går du over gulvet og han biter, så stopper du opp og gjør det samme. Jeg anbefaler å bruke sko/bukser som gir beskyttelse, for dersom dere regarer på de skarpe tennene eller klær som blir ødelagt, så vil det ikke fungere. 

Når det gjelder biting på andre ting ville jeg lagt masse arbeid i å forhindre at han får tak i ting. Jeg har valp nå, og har ribbet stua mi for pyntesaker, møbler jeg er redd for, og gardiner på grunn av erfaring med bitejenta. Andre ting har jeg gjerdet inn med billige kompostgrinder fra biltema. Så lite mulighet for konflikt som mulig, og jeg kan slappe av.

Samtidig er det viktig å trene på bytting og slipp inne, for da kan du i stor grad velge ting med lik verdi, f.eks. 2 likedanne leker. Eller lav verdi-leke mot godbiter. Etterhvert kan dere øke vanskelighetsgraden. 

Og mitt tips når det gjelder tendenser til at valpen blir hissig er å møte hissighet med ro og mykhet. Ikke dulling og trøstestemme, tenk heller rolig lærerstemme under en alvorsprat. Dersom han blir irritert og dere svarer med irritasjon i stemmen, brå bevegelser og anspent musklatur, så kan det eskalere situasjonen og føre til at han protesterer enda hardere.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...