Gå til innhold
Hundesonen.no

Bør jeg være beskymret?


Nuppidu
 Share

Recommended Posts

Jeg har en rottweiler valp på 12 uker. Han biter noe voldsomt, og går nesten til angrep på oss. Forstår jo at dette er lek, men valpen er så voldsom. jeg har prøvd alt fra å gi valpen leke, vannsprut, og hekte valpen med bånd rundt bordet, slik at han skal forstå at leken ender hvis han biter oss. Men alt dette uten hell. Eneste som fungerer er selvkost buret. Men kan ikke benytte meg av buret hvis vi feks er ute. 

det andre er at han biter på alt, selfølgelig men noe av det valpen biter på  er ikke bra. Valpen har respondert med å bli illsint når keg prøver å ta tingene fra munnen og biter meg og knurrer veldig.

vet at rottweilere er veldig voldsomme, men jeg liker ikke helt den attituden hun har når jeg tar ifra henne ting. Har prøvd å erstatte tingene med godbiter, len hun er ikke interessert

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan jo høres ut som valpen har fått litt dårlig grunnlag for bitehemming i utgangspunktet. Samtidig er det jo en aktiv rase som bruker munnen mye.

Hvis du skal bytte så er det dessverre hunden som bestemmer "verdien" på det som skal byttes. Har du prøvd med ferske godbiter (pølse, ost, smør...?), eller leker?

Får valpen nok aktivisering? Jeg tenker at jeg ville utnyttet dette til å samarbeid og lek med drakamp, bruk det til kontakt og samarbeide.

Har du snakket med oppdretter om hvordan dere bør håndtere dette? Hva har du av erfaring fra før? Jeg er motstander av konseptet "førstegangshund", samtidig er rottweier en av de rasene som krever at man setter seg godt inn i rasen og hva man har med å gjøre før man skaffer seg en.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette høres ut som noe dere må jobbe med, og det er bra du tar tak i problemet tidlig. Har hatt basenji med veldig lik framtoning som valp, men hun hadde også tendenser til å bli hissig den gang. Dette sier jeg fordi jeg skjønner bekymringen, og for å fortelle at det går an å rette opp!

Du har helt rett i at beste måten å trene bitehemming er at leken avsluttes når tenner blir brukt, men å ta på bånd er ikke nødvendigvis lett å forstå. Det er ikke sikkert at han skjønner sammenhengen, for det tar tid dersom båndet ikke er rett ved siden av og er ikke lett å holde konsekvent.

Her er det lurt å bruke hundens egne signaler. Når han bruker tennene så reiser du deg, krysser armene over brystet så han ikke har noe å ta tak i, snu ryggen til og se opp. Sånn står du til han roer seg, og i starten kan det ta flere minutter. Går du over gulvet og han biter, så stopper du opp og gjør det samme. Jeg anbefaler å bruke sko/bukser som gir beskyttelse, for dersom dere regarer på de skarpe tennene eller klær som blir ødelagt, så vil det ikke fungere. 

Når det gjelder biting på andre ting ville jeg lagt masse arbeid i å forhindre at han får tak i ting. Jeg har valp nå, og har ribbet stua mi for pyntesaker, møbler jeg er redd for, og gardiner på grunn av erfaring med bitejenta. Andre ting har jeg gjerdet inn med billige kompostgrinder fra biltema. Så lite mulighet for konflikt som mulig, og jeg kan slappe av.

Samtidig er det viktig å trene på bytting og slipp inne, for da kan du i stor grad velge ting med lik verdi, f.eks. 2 likedanne leker. Eller lav verdi-leke mot godbiter. Etterhvert kan dere øke vanskelighetsgraden. 

Og mitt tips når det gjelder tendenser til at valpen blir hissig er å møte hissighet med ro og mykhet. Ikke dulling og trøstestemme, tenk heller rolig lærerstemme under en alvorsprat. Dersom han blir irritert og dere svarer med irritasjon i stemmen, brå bevegelser og anspent musklatur, så kan det eskalere situasjonen og føre til at han protesterer enda hardere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...