Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjedelig situasjon - hvordan håndtere


Boffeloff
 Share

Recommended Posts

Trenger litt råd her. Har en tildels båndreaktiv tispe som kan være hissig på pågående hannhunder. 

Så, i dag var vi på tur, og gikk forbi et hus. Der stod det to hunder, løse, hvor den ene kom ned på veien til oss. Min hund i bånd. Jeg slipper hunden min løs, for at hun ikke skal utagere og eskalere situasjonen. Hilsesituasjoner går som regel fint, og mi tispe reagerer ok, og er rolig. Hunde som vil hilse likeså, virket bare nysgjerrig. Vi er på vei til å gå videre når den andre hannhunden kommer ned på veien og blokkerer henne helt og setter igang snusorama. Hun begynner å stresse, og er tydelig ukomfortabel i situasjonen. Ingen eier i sikte, og jeg begynner også å bli urolig for hvordan dette skal utvikle seg. Dette er snakk om store hannhunder på 30-40 kg. Jeg prøver å lokke de to hannhunder unna henne med godbiter og "meg selv", uten hell mens min venninne prøver å gå videre med min hund. De er kun opptatt av mi tispe og enser ikke meg.

Tilslutt kommer eier ut og kaller hundene inn. Etter litt om og men løper hundene tilbake til huset, og vi kan gå videre. 

Jeg ble i etterkant usikker på hvo⁷.rdan jeg kunne håndert og beskyttet min hund bedre, om vi bare resolutt skulle gått videre uten å vise disse to oppmerksomhet. Hva tror dere? Følte at vi var en hårsbredd unna en vanskelig situasjon, og jeg ble veldig utrygg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville snudd, om det var mulig. Eventuelt siden dere var to så ville jeg kanskje at den ene gikk opp og ringte på huset, eventuelt tok tak i og tok med seg de andre hundene opp til huset om det føltes trygt nok. Eller at en stiller seg mellom og blokkerer de andre hundene.

Alt dette avhenger veldig av situasjonen og de involverte hundene, såklart. Jeg har også som oftest med et ekstra bånd på tur med tanke på slike situasjoner (sjeldnere nå enn før, men har en som ikke er så glad i fremmede hunder).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...