Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp med høyt energinivå/stress


Spretter
 Share

Recommended Posts

Jeg har en 13 uker gammel fuglehundblanding, som jeg nå står litt fast med. Dette er andre gang jeg har valp, og med den forrige var det stort sett bare å følge boka, beholde roen, jobbe positivt og gjøre ting så riktig som mulig så falt det meste av lydighet, ro og trivsel på plass rimelig raskt. 

Med den nye er det imidlertid en heelt annen historie. Denne valpen er på en helt annen planet hva energi, vilje og det jeg tror er generelt stressnivå angår. Hun har veldig vanskelig for å roe seg og trenger stort sett hjelp til det, ute girer hun seg ofte sakte med sikkert opp til hun går i svart (løper rundt sin egen akse, bjeffer på en litt sånn sinna på verden-aktig måte til det nærmest blir kvekking, kaster seg målløst i selen i alle retninger) og jeg bare må avbryte ved å løfte henne og bære henne enten hjem eller til et rolig sted for å prøve å roe henne. Til og med det å få et tyggebein girer henne opp og blir en kilde til høyere stress - ikke mindre, som man jo kunne håpet på.  Har også begynt på valpekurs, der jeg fikk en grei bekreftelse på at min var i en helt annen vilterhetsliga enn de andre valpene.

På andre områder er hun en mønstervalp vil jeg si - begynner å bli ganske husren, sover hele natta, tillitsfull overfor folk, virker ganske uredd, biter forholdsvis lite (når hun ikke er oppkava), virker veldig komfortabel i hjemme alene-treningen der hun faller til ro etter fem minutter, kan være ganske fokusert når vi trener og lærer lett (igjen - når hun ikke er oppskrudd så klart).

Spørsmålet mitt er egentlig dette: Bør jeg slappe av, bare stå i det og tenke at denne hunden tross alt akkurat har blitt tre måneder, er av høyenergi-raser og må få litt tid på seg til å kontrollere hodet sitt? Eller bør jeg allerede nå se at dette er en hund som kan utvikle stressproblematikk og ta det litt på alvor (få adferdsekspert hjem eller noe sånt)? Hvis siste er tilfelle kan det jo være lurt å starte tidlig tenker jeg.

Hva ville dere tenkt? Hva er andres erfaringer med høyenergi-raser som valper?

Endret av Spretter
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt flere brukshundvalper og de har hatt varierende stressnivå og varierende håndtering av eget stress. Det du beskriver er en valp som raskt blir overstimulert og dermed "mister hodet" fordi det blir mye inntrykk. Hvor fort det skjer er veldig individuelt fra valp til valp, så det finnes ingen fasit hvor mye valper skal ha av aktivitet og inntrykk. 

Jeg tenker du i aller høyeste grad virker til å ha en valp som vil trenge litt hjelp og tilrettelegging nå i valpeperioden for å ikke ende opp som en stressball etter hvert. Det er nå du har muligheten til å legge et godt grunnlag slik at valpen og senere voksen hund lærer seg å finne roen selv.

Så det første du må gjøre er å se på aktiviseringen. Ha heller flere, men korte aktiviseringer (tur/trening/sosialisering osv) gjennom dagen heller enn lange. Hvis valpen begynner å "tippe over", så har du holdt på for lenge. Forsøk å holde deg innenfor valpens toleransevindu hva angår aktivisering. Når aktiviseringen er ferdig, så legger du valpen i bur/grind/har den i bånd/holder på fanget eller hva enn som fungerer for dere for at den skal roe seg, sove og fordøye inntrykk. 

Noen valper trenger bare mer hjelp enn andre og når de får den hjelpen i ung alder, så går det seg som regel til :)

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for godt svar - det er litt den retningen jeg prøver å gå med aktiviseringen, så da får jeg bare fortsette med det.

Det eneste jeg ikke har gjort så mye er å hjelpe henne med å falle til ro umiddelbart etter aktivisering, dvs. putte henne i grinda. Jeg har jo så lyst til at hun skal greie å legge seg og slappe av på egen hånd, så da gir jeg henne ofte den muligheten først. Men det er mulig det er litt mye forlangt foreløpig. Jeg burde kanskje heller bare ta den avgjørelsen for henne, og programmere inn vanen at når vi har vært ute eller trent eller gjort hva som helst, da legger oss og sover.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 hours ago, Sprettballen said:

Jeg har hatt flere brukshundvalper og de har hatt varierende stressnivå og varierende håndtering av eget stress. Det du beskriver er en valp som raskt blir overstimulert og dermed "mister hodet" fordi det blir mye inntrykk. Hvor fort det skjer er veldig individuelt fra valp til valp, så det finnes ingen fasit hvor mye valper skal ha av aktivitet og inntrykk. 

Jeg tenker du i aller høyeste grad virker til å ha en valp som vil trenge litt hjelp og tilrettelegging nå i valpeperioden for å ikke ende opp som en stressball etter hvert. Det er nå du har muligheten til å legge et godt grunnlag slik at valpen og senere voksen hund lærer seg å finne roen selv.

Så det første du må gjøre er å se på aktiviseringen. Ha heller flere, men korte aktiviseringer (tur/trening/sosialisering osv) gjennom dagen heller enn lange. Hvis valpen begynner å "tippe over", så har du holdt på for lenge. Forsøk å holde deg innenfor valpens toleransevindu hva angår aktivisering. Når aktiviseringen er ferdig, så legger du valpen i bur/grind/har den i bånd/holder på fanget eller hva enn som fungerer for dere for at den skal roe seg, sove og fordøye inntrykk. 

Noen valper trenger bare mer hjelp enn andre og når de får den hjelpen i ung alder, så går det seg som regel til :)

Dette var et varmt og nydelig svar. ❤️ Jeg tror de fleste som opplever en litt heftig valp blir litt stresset selv, og dette var en fin påminnelse om at vi må hjelpe valpen å finne roen på den måten som fungerer for valpen, og da må vi også finne roen selv.

Jeg hadde en som bare roet seg på fanget, og jeg var så redd for at hun skulle trenge fanget som voksen også (men neida!). I dag tenker jeg på det som en vakker tid. Litt kjipt å bli tvinget til å sitte stille for at valpen skal hvile, men jeg tror jeg hadde like mye behov for det som hun hadde. 

Som voksen var det omvendt. Jeg sliter med angst, og når angsten min tok over, så lente hun seg mot benet mitt, enten vi var ute blandt folk eller inne. Jeg trengte bare litt hjelp til å roe meg ned. ❤️

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Spretter skrev:

Takk for godt svar - det er litt den retningen jeg prøver å gå med aktiviseringen, så da får jeg bare fortsette med det.

Det eneste jeg ikke har gjort så mye er å hjelpe henne med å falle til ro umiddelbart etter aktivisering, dvs. putte henne i grinda. Jeg har jo så lyst til at hun skal greie å legge seg og slappe av på egen hånd, så da gir jeg henne ofte den muligheten først. Men det er mulig det er litt mye forlangt foreløpig. Jeg burde kanskje heller bare ta den avgjørelsen for henne, og programmere inn vanen at når vi har vært ute eller trent eller gjort hva som helst, da legger oss og sover.

Hun er så ung enda, så det er helt vanlig at de trenger litt hjelp. Jeg har som regel alltid hatt flere hunder og mine valper har derfor ikke kunnet løpe villmann rundt når de var små. Rett og slett fordi de ofte blir en pest og en plage for mine voksne hunder. Jeg bruker mye begrensninger og hindringer når de er små, og så får de mer og mer frihet etter hvert som de klarer det. Min yngste på 1 år sluttet med bur/grind gradvis fra han var rundt 7 mnd. I dag bruker vi ikke bur eller grind, men tar fram båndet hvis han ikke klarer å slappe av og blir plagsom mot de andre hundene. Det blir sjeldnere og sjeldnere nødvendig. Vi må fortsatt bruke det noen ganger når vi har besøk (han er så sosial med folk) men jeg er helt sikker på at han med tiden vil kunne slutte med det også :) 

Den jobben dere legger i å lære henne å slappe av etter aktivitet vil dere få masse igjen for senere. I tillegg vil alder og modning naturlig gjøre henne roligere når hun blir eldre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Sprettballen skrev:

Den jobben dere legger i å lære henne å slappe av etter aktivitet vil dere få masse igjen for senere. I tillegg vil alder og modning naturlig gjøre henne roligere når hun blir eldre.

Takk igjen, og du har nok rett. Betryggende å høre om tidsperspektivene dine også, det er jo en liten wakeup call for meg som liksom vil at alt skal falle på plass med en gang. Som jo bare er tull å tenke selvfølgelig. Og så glemmer jeg det der at hun så klart ikke kommer til å bli avhengig av grinda for å roe seg resten av livet bare fordi hun trenger den nå når hun er tre måneder. 

Har også vært ekstremt påpasselig med å ikke havne i situasjoner der det begynner å tippe for henne de siste dagene, og når jeg har unngått det syns jeg faktisk allerede jeg har en valp med litt lavere puls. Tusen takk for gode råd der også. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, Spretter said:

Takk igjen, og du har nok rett. Betryggende å høre om tidsperspektivene dine også, det er jo en liten wakeup call for meg som liksom vil at alt skal falle på plass med en gang. Som jo bare er tull å tenke selvfølgelig. Og så glemmer jeg det der at hun så klart ikke kommer til å bli avhengig av grinda for å roe seg resten av livet bare fordi hun trenger den nå når hun er tre måneder. 

Har også vært ekstremt påpasselig med å ikke havne i situasjoner der det begynner å tippe for henne de siste dagene, og når jeg har unngått det syns jeg faktisk allerede jeg har en valp med litt lavere puls. Tusen takk for gode råd der også. 

Dersom det er noen trøst, så satt jeg opp flere kompostgrinder i går fordi valpen på 5.5 mnd fant på noe nytt å bølle med som hun ikke hadde vært interessert i før. ? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 5/30/2022 at 3:16 PM, Pingeling skrev:

Dersom det er noen trøst, så satt jeg opp flere kompostgrinder i går fordi valpen på 5.5 mnd fant på noe nytt å bølle med som hun ikke hadde vært interessert i før. ? 

 

Haha, det aner meg at det blir stadig nye ting ja. Håper bare ikke det ender opp med at ledninger plutselig blir  interessante. 

Endret av Spretter
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...