Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Jeg har en 13 uker gammel fuglehundblanding, som jeg nå står litt fast med. Dette er andre gang jeg har valp, og med den forrige var det stort sett bare å følge boka, beholde roen, jobbe positivt og gjøre ting så riktig som mulig så falt det meste av lydighet, ro og trivsel på plass rimelig raskt. 

Med den nye er det imidlertid en heelt annen historie. Denne valpen er på en helt annen planet hva energi, vilje og det jeg tror er generelt stressnivå angår. Hun har veldig vanskelig for å roe seg og trenger stort sett hjelp til det, ute girer hun seg ofte sakte med sikkert opp til hun går i svart (løper rundt sin egen akse, bjeffer på en litt sånn sinna på verden-aktig måte til det nærmest blir kvekking, kaster seg målløst i selen i alle retninger) og jeg bare må avbryte ved å løfte henne og bære henne enten hjem eller til et rolig sted for å prøve å roe henne. Til og med det å få et tyggebein girer henne opp og blir en kilde til høyere stress - ikke mindre, som man jo kunne håpet på.  Har også begynt på valpekurs, der jeg fikk en grei bekreftelse på at min var i en helt annen vilterhetsliga enn de andre valpene.

På andre områder er hun en mønstervalp vil jeg si - begynner å bli ganske husren, sover hele natta, tillitsfull overfor folk, virker ganske uredd, biter forholdsvis lite (når hun ikke er oppkava), virker veldig komfortabel i hjemme alene-treningen der hun faller til ro etter fem minutter, kan være ganske fokusert når vi trener og lærer lett (igjen - når hun ikke er oppskrudd så klart).

Spørsmålet mitt er egentlig dette: Bør jeg slappe av, bare stå i det og tenke at denne hunden tross alt akkurat har blitt tre måneder, er av høyenergi-raser og må få litt tid på seg til å kontrollere hodet sitt? Eller bør jeg allerede nå se at dette er en hund som kan utvikle stressproblematikk og ta det litt på alvor (få adferdsekspert hjem eller noe sånt)? Hvis siste er tilfelle kan det jo være lurt å starte tidlig tenker jeg.

Hva ville dere tenkt? Hva er andres erfaringer med høyenergi-raser som valper?

Endret av Spretter
Skrevet

Jeg har hatt flere brukshundvalper og de har hatt varierende stressnivå og varierende håndtering av eget stress. Det du beskriver er en valp som raskt blir overstimulert og dermed "mister hodet" fordi det blir mye inntrykk. Hvor fort det skjer er veldig individuelt fra valp til valp, så det finnes ingen fasit hvor mye valper skal ha av aktivitet og inntrykk. 

Jeg tenker du i aller høyeste grad virker til å ha en valp som vil trenge litt hjelp og tilrettelegging nå i valpeperioden for å ikke ende opp som en stressball etter hvert. Det er nå du har muligheten til å legge et godt grunnlag slik at valpen og senere voksen hund lærer seg å finne roen selv.

Så det første du må gjøre er å se på aktiviseringen. Ha heller flere, men korte aktiviseringer (tur/trening/sosialisering osv) gjennom dagen heller enn lange. Hvis valpen begynner å "tippe over", så har du holdt på for lenge. Forsøk å holde deg innenfor valpens toleransevindu hva angår aktivisering. Når aktiviseringen er ferdig, så legger du valpen i bur/grind/har den i bånd/holder på fanget eller hva enn som fungerer for dere for at den skal roe seg, sove og fordøye inntrykk. 

Noen valper trenger bare mer hjelp enn andre og når de får den hjelpen i ung alder, så går det seg som regel til :)

  • Like 1
  • Thanks 1
Skrevet

Takk for godt svar - det er litt den retningen jeg prøver å gå med aktiviseringen, så da får jeg bare fortsette med det.

Det eneste jeg ikke har gjort så mye er å hjelpe henne med å falle til ro umiddelbart etter aktivisering, dvs. putte henne i grinda. Jeg har jo så lyst til at hun skal greie å legge seg og slappe av på egen hånd, så da gir jeg henne ofte den muligheten først. Men det er mulig det er litt mye forlangt foreløpig. Jeg burde kanskje heller bare ta den avgjørelsen for henne, og programmere inn vanen at når vi har vært ute eller trent eller gjort hva som helst, da legger oss og sover.

 

 

Skrevet
9 hours ago, Sprettballen said:

Jeg har hatt flere brukshundvalper og de har hatt varierende stressnivå og varierende håndtering av eget stress. Det du beskriver er en valp som raskt blir overstimulert og dermed "mister hodet" fordi det blir mye inntrykk. Hvor fort det skjer er veldig individuelt fra valp til valp, så det finnes ingen fasit hvor mye valper skal ha av aktivitet og inntrykk. 

Jeg tenker du i aller høyeste grad virker til å ha en valp som vil trenge litt hjelp og tilrettelegging nå i valpeperioden for å ikke ende opp som en stressball etter hvert. Det er nå du har muligheten til å legge et godt grunnlag slik at valpen og senere voksen hund lærer seg å finne roen selv.

Så det første du må gjøre er å se på aktiviseringen. Ha heller flere, men korte aktiviseringer (tur/trening/sosialisering osv) gjennom dagen heller enn lange. Hvis valpen begynner å "tippe over", så har du holdt på for lenge. Forsøk å holde deg innenfor valpens toleransevindu hva angår aktivisering. Når aktiviseringen er ferdig, så legger du valpen i bur/grind/har den i bånd/holder på fanget eller hva enn som fungerer for dere for at den skal roe seg, sove og fordøye inntrykk. 

Noen valper trenger bare mer hjelp enn andre og når de får den hjelpen i ung alder, så går det seg som regel til :)

Dette var et varmt og nydelig svar. ❤️ Jeg tror de fleste som opplever en litt heftig valp blir litt stresset selv, og dette var en fin påminnelse om at vi må hjelpe valpen å finne roen på den måten som fungerer for valpen, og da må vi også finne roen selv.

Jeg hadde en som bare roet seg på fanget, og jeg var så redd for at hun skulle trenge fanget som voksen også (men neida!). I dag tenker jeg på det som en vakker tid. Litt kjipt å bli tvinget til å sitte stille for at valpen skal hvile, men jeg tror jeg hadde like mye behov for det som hun hadde. 

Som voksen var det omvendt. Jeg sliter med angst, og når angsten min tok over, så lente hun seg mot benet mitt, enten vi var ute blandt folk eller inne. Jeg trengte bare litt hjelp til å roe meg ned. ❤️

  • Like 1
Skrevet
13 timer siden, Spretter skrev:

Takk for godt svar - det er litt den retningen jeg prøver å gå med aktiviseringen, så da får jeg bare fortsette med det.

Det eneste jeg ikke har gjort så mye er å hjelpe henne med å falle til ro umiddelbart etter aktivisering, dvs. putte henne i grinda. Jeg har jo så lyst til at hun skal greie å legge seg og slappe av på egen hånd, så da gir jeg henne ofte den muligheten først. Men det er mulig det er litt mye forlangt foreløpig. Jeg burde kanskje heller bare ta den avgjørelsen for henne, og programmere inn vanen at når vi har vært ute eller trent eller gjort hva som helst, da legger oss og sover.

Hun er så ung enda, så det er helt vanlig at de trenger litt hjelp. Jeg har som regel alltid hatt flere hunder og mine valper har derfor ikke kunnet løpe villmann rundt når de var små. Rett og slett fordi de ofte blir en pest og en plage for mine voksne hunder. Jeg bruker mye begrensninger og hindringer når de er små, og så får de mer og mer frihet etter hvert som de klarer det. Min yngste på 1 år sluttet med bur/grind gradvis fra han var rundt 7 mnd. I dag bruker vi ikke bur eller grind, men tar fram båndet hvis han ikke klarer å slappe av og blir plagsom mot de andre hundene. Det blir sjeldnere og sjeldnere nødvendig. Vi må fortsatt bruke det noen ganger når vi har besøk (han er så sosial med folk) men jeg er helt sikker på at han med tiden vil kunne slutte med det også :) 

Den jobben dere legger i å lære henne å slappe av etter aktivitet vil dere få masse igjen for senere. I tillegg vil alder og modning naturlig gjøre henne roligere når hun blir eldre.

  • Like 1
Skrevet
8 timer siden, Sprettballen skrev:

Den jobben dere legger i å lære henne å slappe av etter aktivitet vil dere få masse igjen for senere. I tillegg vil alder og modning naturlig gjøre henne roligere når hun blir eldre.

Takk igjen, og du har nok rett. Betryggende å høre om tidsperspektivene dine også, det er jo en liten wakeup call for meg som liksom vil at alt skal falle på plass med en gang. Som jo bare er tull å tenke selvfølgelig. Og så glemmer jeg det der at hun så klart ikke kommer til å bli avhengig av grinda for å roe seg resten av livet bare fordi hun trenger den nå når hun er tre måneder. 

Har også vært ekstremt påpasselig med å ikke havne i situasjoner der det begynner å tippe for henne de siste dagene, og når jeg har unngått det syns jeg faktisk allerede jeg har en valp med litt lavere puls. Tusen takk for gode råd der også. 

  • Like 1
Skrevet
4 hours ago, Spretter said:

Takk igjen, og du har nok rett. Betryggende å høre om tidsperspektivene dine også, det er jo en liten wakeup call for meg som liksom vil at alt skal falle på plass med en gang. Som jo bare er tull å tenke selvfølgelig. Og så glemmer jeg det der at hun så klart ikke kommer til å bli avhengig av grinda for å roe seg resten av livet bare fordi hun trenger den nå når hun er tre måneder. 

Har også vært ekstremt påpasselig med å ikke havne i situasjoner der det begynner å tippe for henne de siste dagene, og når jeg har unngått det syns jeg faktisk allerede jeg har en valp med litt lavere puls. Tusen takk for gode råd der også. 

Dersom det er noen trøst, så satt jeg opp flere kompostgrinder i går fordi valpen på 5.5 mnd fant på noe nytt å bølle med som hun ikke hadde vært interessert i før. ? 

 

Skrevet (endret)
På 5/30/2022 at 3:16 PM, Pingeling skrev:

Dersom det er noen trøst, så satt jeg opp flere kompostgrinder i går fordi valpen på 5.5 mnd fant på noe nytt å bølle med som hun ikke hadde vært interessert i før. ? 

 

Haha, det aner meg at det blir stadig nye ting ja. Håper bare ikke det ender opp med at ledninger plutselig blir  interessante. 

Endret av Spretter

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...