Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Hei,

For de med hunder som har/hadde det vanskelig for å være alene hjemme, har dere noen erfaringer med å sakte men sikkert øke tida man er ute av huset? Funket det, og hvor lang tid tok det? Og da tenker jeg skikkelig musesteg, typ starte med noen sekunder og ta det derfra. Fordi det er det jeg tror hunden vår trenger for å kunne bli trygg alene hjemme.

Vi har en 7mnd gammel valp som vi trener på å være alene hjemme. Fra 4-6 mnd klarte han 2-3 timer alene, men da med katten som selskap. Nå er katten dessverre død, og vi ser at vi må starte alenetreningen på nytt. 

Hunden skal være i gangen med tilgang til soverommet vårt (der han sover på natten) når vi er ute. I gangen har han seng, vannskål og noen leker. Han er selvstendig i huset så lenge vi er hjemme, og velger ofte å være i gangen eller soverommet uten oss. Altså ikke en som fotfølger oss rundt om i huset.

Når vi går, gir jeg han kong og sier "ha det, kommer snart". Deretter går jeg inn og ut av ytterdøra med ujevne mellomrom. Men per dags dato begynner han å bjeffe/ule etter ca 5 minutter alene, så da sørger jeg for å poppe inn igjen før den tid. 

Skjønner at hjemme-alene trening er enkelt for noen hunder, men for andre vil det ta tid. Han er jo også bare 7 mnd, så tenker at det blir lettere å øke tiden jo eldre han blir. 

Endret av elisabhansen
  • elisabhansen changed the title to Erfaringer med gradvis alenetrening (musesteg)?
  • 1 month later...
Skrevet (endret)

Min erfaringen med alenetrening med musesteg, er at det fungerer, men kan ta tid. Kommer så klar an på hunden hvor lang tid det tar. Første hunden min trengte ingen trening. Han var ganske komfortabel og rolig når han var alene hjemme. Brydde seg ikke om vi gikk eller kom, og lå bare å slappet av eller sov. Men hunden jeg har i dag var et lite mareritt når det kom til alenetrening. Men vi gjorde akkurat det samme som dere da vi begynte å trene, startet med sekunder, økte til minutter og timer. Gikk inn og ut tilfeldig uten å gjøre noen stor greie ut av det.

Resultatene var varierende. Noen dager gikk det strålende og han kunne ligge flere minutter eller 1 time alene, andre ganger kom vi oss ikke ut av rommet før han ulte og hylte.

For oss tok det ganske lang tid for å gjøre han trygg på å være alene. Da han var yngre kunne han for eksempel være alene på rommet noen timer, men om man flyttet på senga eller buret, så måtte man starte helt på nytt igjen. Han hadde skikkelig seperasjonsangst, og det gikk i bølgedaler. Høye lyder eller noe forandring under treninger kunne lett sette oss tilbake til start. Men med trening, tid og tålmodighet så kom vi i mål. Nå er han 5 år og kan bli med til nye plasser og på besøk, og være litt alene uten oss, uten noe trening eller tilvenning i forkant.

Han var vel mellom 1,5 og 2 år når han klarte å være hjemme alene i 2-4 timer, og 3 år når han klarte å være hjemme i rundt 5-6 timer. Og nå som han er 5 år, så kan han egentlig være hjemme alene så lenge blæra holder, men liker selv ikke at han skal være alene lenger enn 6 timer selv om han klarer det.

Viktigste er vel å ikke øke tiden for fort, eller fortere enn han er klar for. Noen hunder er ganske komfortable og klarer lett å være alene hjemme. Og da trenger man ikke å øke tiden med sekunder. Så man må egentlig bare se an hunden og hvilken dagsform han er i. Noen dager går bedre enn andre. Men dere kommer i mål til slutt, så stå på og lykke til med treningen :)

Endret av Hannah
  • 2 weeks later...
Skrevet
På 6/21/2022 at 3:40 PM, Hannah skrev:

Min erfaringen med alenetrening med musesteg, er at det fungerer, men kan ta tid. Kommer så klar an på hunden hvor lang tid det tar. Første hunden min trengte ingen trening. Han var ganske komfortabel og rolig når han var alene hjemme. Brydde seg ikke om vi gikk eller kom, og lå bare å slappet av eller sov. Men hunden jeg har i dag var et lite mareritt når det kom til alenetrening. Men vi gjorde akkurat det samme som dere da vi begynte å trene, startet med sekunder, økte til minutter og timer. Gikk inn og ut tilfeldig uten å gjøre noen stor greie ut av det.

Resultatene var varierende. Noen dager gikk det strålende og han kunne ligge flere minutter eller 1 time alene, andre ganger kom vi oss ikke ut av rommet før han ulte og hylte.

For oss tok det ganske lang tid for å gjøre han trygg på å være alene. Da han var yngre kunne han for eksempel være alene på rommet noen timer, men om man flyttet på senga eller buret, så måtte man starte helt på nytt igjen. Han hadde skikkelig seperasjonsangst, og det gikk i bølgedaler. Høye lyder eller noe forandring under treninger kunne lett sette oss tilbake til start. Men med trening, tid og tålmodighet så kom vi i mål. Nå er han 5 år og kan bli med til nye plasser og på besøk, og være litt alene uten oss, uten noe trening eller tilvenning i forkant.

Han var vel mellom 1,5 og 2 år når han klarte å være hjemme alene i 2-4 timer, og 3 år når han klarte å være hjemme i rundt 5-6 timer. Og nå som han er 5 år, så kan han egentlig være hjemme alene så lenge blæra holder, men liker selv ikke at han skal være alene lenger enn 6 timer selv om han klarer det.

Viktigste er vel å ikke øke tiden for fort, eller fortere enn han er klar for. Noen hunder er ganske komfortable og klarer lett å være alene hjemme. Og da trenger man ikke å øke tiden med sekunder. Så man må egentlig bare se an hunden og hvilken dagsform han er i. Noen dager går bedre enn andre. Men dere kommer i mål til slutt, så stå på og lykke til med treningen :)

Takk for svar - det er motiverende å høre at man med tiden kan få til å gjøre hunden komfortabel med å være hjemme alene. Har også opplevd det slik at det går veldig opp og ned i treningen. Nå er han på et stadie hvor han begynner å pipe bare jeg er ute av døra noen sekunder, så skjønner at vi nå må kun trene veldig korte økter av gangen. Heldigvis har vi kapasitet og mulighet til gradvis trening, så får bare ta den tiden det trenger :) 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. En 12-ukersvalp skal ikke alene en hel arbeidsdag. Start på sekunder og gå tilbake før den piper. Når dere senere faktisk går ut: spør en nabo, eller la en gammel iPhone ligge i gangen med skjermen på, så dere vet om det er 20 sekunder eller 20 minutter. Jeg har laget en liten iPhone-app for akkurat det: BarkPing. Varsel når den bjeffer. Ingen kamera. Den får ikke bjeffingen til å slutte — den gjør bare at du vet. https://apps.apple.com/se/app/barkping-dog-monitor/id6798404076
    • Første spørsmål er jo om du har bilder av hunden og om hunden faktisk er undervektig eller bare en slank, men frisk og helt funksjonsbeskrivelse type. Det er jo ikke til å stikke under en stol at de aller fleste hunder er tjukke i varierende grad og at de aller fleste som synes hunden sin er tynn egentlig har en helt frisk hund i ok vekt, om enn på den slanke enden av skalaen.  Så er det noen som har en bygning/kroppsholdning som kanskje fremhever bein osv litt mer enn andre også. Karperygg, hoftebein som stikker ut litt selv når hunden ikke er påfallende de tynn osv. I tillegg er jo hunden din relativt ung enda og det tar litt tid å få på plass skikkelig muskelmasse osv på en del hunder. Det er sjeldent hunder sulter foran matskålen , men er man urolig så er selvsagt veterinær en grei plass å starte.  Utover det. 1. Avklare om hunden faktisk er undervektig eller om det bare er utenfor din preferanse eller hva du er vant til. 2 bygge muskler. Både gjennom målrettet trening/aktivisering og ved å sørge for at hunden får i seg ett godt for med nok proteiner osv. 3. Om hunden faktisk er for tynn, få i den mer kalorier. Det kan være å gå over på feks høyenergi fôr, mer kalorier, mer fett, mer proteiner uten å øke mengde mat fysisk.altså enklere å få i hunden mer. I verste fall kan man tilsette rent fett. Har hunden god matlyst så er det selvsagt bare å øke mengde også.  Er det en hund som har tendenser til å stresse litt så kan det hjelpe mye å trene litt på å stresse ned også. Stress brenner mange kalorier 
    • Tilvenn munnkurv, ha halsbånd og ett litt kort bånd hengende på hunden om det kan hjelpe deg å få lettere kontroll uten å bli fysisk med hunden. Bur, grind og gitter kan også brukes når man trenger det. Evt ha en plass å binde fadt hunden i bånd på plassen sin.  Her trengs det nok også en del rotrening, lydighetstrening og grensesetting for å hjelpe hunden å skru av litt å roe ned. Kanskje er det også nødvendig å se litt på mengde aktivitet, om hunden får nok positivt outlet samt type aktivitet, om det er aktivitet som bygger oppunder en godsliten og fornøyd hund eller om det er aktivitet som bygger opp stress og uro.  Mange unghunder kan streve med ganske mye stress i perioder gjennom pubertet,  så det kan "bare" være derfor, noen hunder er generelt mer stresset og er litt sånn hele livet også. Men ofte kan det jo påvirkes delvis av oss iallefall.   Uansett så er det nok på tide å få "tatt noen kamper" og ikke bare prøve å unngå det. Tren der det er vanskelig og der reaksjonene kommer litt. Bruk hjelpemidler (bånd, munnkurv), vær tålmodig. Jobb med impulskontroll, lydighet og generell kontroll. Er du usikker på hvordan så ville jeg tatt kontakt med noen kompetente hundetrenere og fått hjelp i hjemmemiljø   
    • Nå er Zelda rett nok bare valp enda, men jeg opplever rasen som mer som en varsler enn vokter, og foreløpig er det igrunn lite varsling og på min iallefall.  Lite alvor.. Helt sikkert noen individuelle forskjeller selvsagt,  men generelt sett. Virker som hyggelige hunder, glad i folk, mye lyd dog (i lek osv når de blir ivrige). Min oppfatning av rasen er at det er ganske moderate og relativt enkle hunder med passelig aktivitetsnivå for folk som liker å være ute og kanskje trene litt hundesport, men uten å bli ekstremt liksom.  Litt avhengig av hvordan man definerer ting og hva man sammenligner med. Veldig fysiske og sprettne hunder med mye humor og tøys. 😄 
    • Velkommen tilbake!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...