Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Hei,

For de med hunder som har/hadde det vanskelig for å være alene hjemme, har dere noen erfaringer med å sakte men sikkert øke tida man er ute av huset? Funket det, og hvor lang tid tok det? Og da tenker jeg skikkelig musesteg, typ starte med noen sekunder og ta det derfra. Fordi det er det jeg tror hunden vår trenger for å kunne bli trygg alene hjemme.

Vi har en 7mnd gammel valp som vi trener på å være alene hjemme. Fra 4-6 mnd klarte han 2-3 timer alene, men da med katten som selskap. Nå er katten dessverre død, og vi ser at vi må starte alenetreningen på nytt. 

Hunden skal være i gangen med tilgang til soverommet vårt (der han sover på natten) når vi er ute. I gangen har han seng, vannskål og noen leker. Han er selvstendig i huset så lenge vi er hjemme, og velger ofte å være i gangen eller soverommet uten oss. Altså ikke en som fotfølger oss rundt om i huset.

Når vi går, gir jeg han kong og sier "ha det, kommer snart". Deretter går jeg inn og ut av ytterdøra med ujevne mellomrom. Men per dags dato begynner han å bjeffe/ule etter ca 5 minutter alene, så da sørger jeg for å poppe inn igjen før den tid. 

Skjønner at hjemme-alene trening er enkelt for noen hunder, men for andre vil det ta tid. Han er jo også bare 7 mnd, så tenker at det blir lettere å øke tiden jo eldre han blir. 

Endret av elisabhansen
  • elisabhansen changed the title to Erfaringer med gradvis alenetrening (musesteg)?
  • 1 month later...
Skrevet (endret)

Min erfaringen med alenetrening med musesteg, er at det fungerer, men kan ta tid. Kommer så klar an på hunden hvor lang tid det tar. Første hunden min trengte ingen trening. Han var ganske komfortabel og rolig når han var alene hjemme. Brydde seg ikke om vi gikk eller kom, og lå bare å slappet av eller sov. Men hunden jeg har i dag var et lite mareritt når det kom til alenetrening. Men vi gjorde akkurat det samme som dere da vi begynte å trene, startet med sekunder, økte til minutter og timer. Gikk inn og ut tilfeldig uten å gjøre noen stor greie ut av det.

Resultatene var varierende. Noen dager gikk det strålende og han kunne ligge flere minutter eller 1 time alene, andre ganger kom vi oss ikke ut av rommet før han ulte og hylte.

For oss tok det ganske lang tid for å gjøre han trygg på å være alene. Da han var yngre kunne han for eksempel være alene på rommet noen timer, men om man flyttet på senga eller buret, så måtte man starte helt på nytt igjen. Han hadde skikkelig seperasjonsangst, og det gikk i bølgedaler. Høye lyder eller noe forandring under treninger kunne lett sette oss tilbake til start. Men med trening, tid og tålmodighet så kom vi i mål. Nå er han 5 år og kan bli med til nye plasser og på besøk, og være litt alene uten oss, uten noe trening eller tilvenning i forkant.

Han var vel mellom 1,5 og 2 år når han klarte å være hjemme alene i 2-4 timer, og 3 år når han klarte å være hjemme i rundt 5-6 timer. Og nå som han er 5 år, så kan han egentlig være hjemme alene så lenge blæra holder, men liker selv ikke at han skal være alene lenger enn 6 timer selv om han klarer det.

Viktigste er vel å ikke øke tiden for fort, eller fortere enn han er klar for. Noen hunder er ganske komfortable og klarer lett å være alene hjemme. Og da trenger man ikke å øke tiden med sekunder. Så man må egentlig bare se an hunden og hvilken dagsform han er i. Noen dager går bedre enn andre. Men dere kommer i mål til slutt, så stå på og lykke til med treningen :)

Endret av Hannah
  • 2 weeks later...
Skrevet
På 6/21/2022 at 3:40 PM, Hannah skrev:

Min erfaringen med alenetrening med musesteg, er at det fungerer, men kan ta tid. Kommer så klar an på hunden hvor lang tid det tar. Første hunden min trengte ingen trening. Han var ganske komfortabel og rolig når han var alene hjemme. Brydde seg ikke om vi gikk eller kom, og lå bare å slappet av eller sov. Men hunden jeg har i dag var et lite mareritt når det kom til alenetrening. Men vi gjorde akkurat det samme som dere da vi begynte å trene, startet med sekunder, økte til minutter og timer. Gikk inn og ut tilfeldig uten å gjøre noen stor greie ut av det.

Resultatene var varierende. Noen dager gikk det strålende og han kunne ligge flere minutter eller 1 time alene, andre ganger kom vi oss ikke ut av rommet før han ulte og hylte.

For oss tok det ganske lang tid for å gjøre han trygg på å være alene. Da han var yngre kunne han for eksempel være alene på rommet noen timer, men om man flyttet på senga eller buret, så måtte man starte helt på nytt igjen. Han hadde skikkelig seperasjonsangst, og det gikk i bølgedaler. Høye lyder eller noe forandring under treninger kunne lett sette oss tilbake til start. Men med trening, tid og tålmodighet så kom vi i mål. Nå er han 5 år og kan bli med til nye plasser og på besøk, og være litt alene uten oss, uten noe trening eller tilvenning i forkant.

Han var vel mellom 1,5 og 2 år når han klarte å være hjemme alene i 2-4 timer, og 3 år når han klarte å være hjemme i rundt 5-6 timer. Og nå som han er 5 år, så kan han egentlig være hjemme alene så lenge blæra holder, men liker selv ikke at han skal være alene lenger enn 6 timer selv om han klarer det.

Viktigste er vel å ikke øke tiden for fort, eller fortere enn han er klar for. Noen hunder er ganske komfortable og klarer lett å være alene hjemme. Og da trenger man ikke å øke tiden med sekunder. Så man må egentlig bare se an hunden og hvilken dagsform han er i. Noen dager går bedre enn andre. Men dere kommer i mål til slutt, så stå på og lykke til med treningen :)

Takk for svar - det er motiverende å høre at man med tiden kan få til å gjøre hunden komfortabel med å være hjemme alene. Har også opplevd det slik at det går veldig opp og ned i treningen. Nå er han på et stadie hvor han begynner å pipe bare jeg er ute av døra noen sekunder, så skjønner at vi nå må kun trene veldig korte økter av gangen. Heldigvis har vi kapasitet og mulighet til gradvis trening, så får bare ta den tiden det trenger :) 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...