Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaringer med gradvis alenetrening (musesteg)?


elisabhansen
 Share

Recommended Posts

Hei,

For de med hunder som har/hadde det vanskelig for å være alene hjemme, har dere noen erfaringer med å sakte men sikkert øke tida man er ute av huset? Funket det, og hvor lang tid tok det? Og da tenker jeg skikkelig musesteg, typ starte med noen sekunder og ta det derfra. Fordi det er det jeg tror hunden vår trenger for å kunne bli trygg alene hjemme.

Vi har en 7mnd gammel valp som vi trener på å være alene hjemme. Fra 4-6 mnd klarte han 2-3 timer alene, men da med katten som selskap. Nå er katten dessverre død, og vi ser at vi må starte alenetreningen på nytt. 

Hunden skal være i gangen med tilgang til soverommet vårt (der han sover på natten) når vi er ute. I gangen har han seng, vannskål og noen leker. Han er selvstendig i huset så lenge vi er hjemme, og velger ofte å være i gangen eller soverommet uten oss. Altså ikke en som fotfølger oss rundt om i huset.

Når vi går, gir jeg han kong og sier "ha det, kommer snart". Deretter går jeg inn og ut av ytterdøra med ujevne mellomrom. Men per dags dato begynner han å bjeffe/ule etter ca 5 minutter alene, så da sørger jeg for å poppe inn igjen før den tid. 

Skjønner at hjemme-alene trening er enkelt for noen hunder, men for andre vil det ta tid. Han er jo også bare 7 mnd, så tenker at det blir lettere å øke tiden jo eldre han blir. 

Endret av elisabhansen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • elisabhansen changed the title to Erfaringer med gradvis alenetrening (musesteg)?
  • 1 month later...

Min erfaringen med alenetrening med musesteg, er at det fungerer, men kan ta tid. Kommer så klar an på hunden hvor lang tid det tar. Første hunden min trengte ingen trening. Han var ganske komfortabel og rolig når han var alene hjemme. Brydde seg ikke om vi gikk eller kom, og lå bare å slappet av eller sov. Men hunden jeg har i dag var et lite mareritt når det kom til alenetrening. Men vi gjorde akkurat det samme som dere da vi begynte å trene, startet med sekunder, økte til minutter og timer. Gikk inn og ut tilfeldig uten å gjøre noen stor greie ut av det.

Resultatene var varierende. Noen dager gikk det strålende og han kunne ligge flere minutter eller 1 time alene, andre ganger kom vi oss ikke ut av rommet før han ulte og hylte.

For oss tok det ganske lang tid for å gjøre han trygg på å være alene. Da han var yngre kunne han for eksempel være alene på rommet noen timer, men om man flyttet på senga eller buret, så måtte man starte helt på nytt igjen. Han hadde skikkelig seperasjonsangst, og det gikk i bølgedaler. Høye lyder eller noe forandring under treninger kunne lett sette oss tilbake til start. Men med trening, tid og tålmodighet så kom vi i mål. Nå er han 5 år og kan bli med til nye plasser og på besøk, og være litt alene uten oss, uten noe trening eller tilvenning i forkant.

Han var vel mellom 1,5 og 2 år når han klarte å være hjemme alene i 2-4 timer, og 3 år når han klarte å være hjemme i rundt 5-6 timer. Og nå som han er 5 år, så kan han egentlig være hjemme alene så lenge blæra holder, men liker selv ikke at han skal være alene lenger enn 6 timer selv om han klarer det.

Viktigste er vel å ikke øke tiden for fort, eller fortere enn han er klar for. Noen hunder er ganske komfortable og klarer lett å være alene hjemme. Og da trenger man ikke å øke tiden med sekunder. Så man må egentlig bare se an hunden og hvilken dagsform han er i. Noen dager går bedre enn andre. Men dere kommer i mål til slutt, så stå på og lykke til med treningen :)

Endret av Hannah
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
På 6/21/2022 at 3:40 PM, Hannah skrev:

Min erfaringen med alenetrening med musesteg, er at det fungerer, men kan ta tid. Kommer så klar an på hunden hvor lang tid det tar. Første hunden min trengte ingen trening. Han var ganske komfortabel og rolig når han var alene hjemme. Brydde seg ikke om vi gikk eller kom, og lå bare å slappet av eller sov. Men hunden jeg har i dag var et lite mareritt når det kom til alenetrening. Men vi gjorde akkurat det samme som dere da vi begynte å trene, startet med sekunder, økte til minutter og timer. Gikk inn og ut tilfeldig uten å gjøre noen stor greie ut av det.

Resultatene var varierende. Noen dager gikk det strålende og han kunne ligge flere minutter eller 1 time alene, andre ganger kom vi oss ikke ut av rommet før han ulte og hylte.

For oss tok det ganske lang tid for å gjøre han trygg på å være alene. Da han var yngre kunne han for eksempel være alene på rommet noen timer, men om man flyttet på senga eller buret, så måtte man starte helt på nytt igjen. Han hadde skikkelig seperasjonsangst, og det gikk i bølgedaler. Høye lyder eller noe forandring under treninger kunne lett sette oss tilbake til start. Men med trening, tid og tålmodighet så kom vi i mål. Nå er han 5 år og kan bli med til nye plasser og på besøk, og være litt alene uten oss, uten noe trening eller tilvenning i forkant.

Han var vel mellom 1,5 og 2 år når han klarte å være hjemme alene i 2-4 timer, og 3 år når han klarte å være hjemme i rundt 5-6 timer. Og nå som han er 5 år, så kan han egentlig være hjemme alene så lenge blæra holder, men liker selv ikke at han skal være alene lenger enn 6 timer selv om han klarer det.

Viktigste er vel å ikke øke tiden for fort, eller fortere enn han er klar for. Noen hunder er ganske komfortable og klarer lett å være alene hjemme. Og da trenger man ikke å øke tiden med sekunder. Så man må egentlig bare se an hunden og hvilken dagsform han er i. Noen dager går bedre enn andre. Men dere kommer i mål til slutt, så stå på og lykke til med treningen :)

Takk for svar - det er motiverende å høre at man med tiden kan få til å gjøre hunden komfortabel med å være hjemme alene. Har også opplevd det slik at det går veldig opp og ned i treningen. Nå er han på et stadie hvor han begynner å pipe bare jeg er ute av døra noen sekunder, så skjønner at vi nå må kun trene veldig korte økter av gangen. Heldigvis har vi kapasitet og mulighet til gradvis trening, så får bare ta den tiden det trenger :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...