Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaringer med gradvis alenetrening (musesteg)?


elisabhansen
 Share

Recommended Posts

Hei,

For de med hunder som har/hadde det vanskelig for å være alene hjemme, har dere noen erfaringer med å sakte men sikkert øke tida man er ute av huset? Funket det, og hvor lang tid tok det? Og da tenker jeg skikkelig musesteg, typ starte med noen sekunder og ta det derfra. Fordi det er det jeg tror hunden vår trenger for å kunne bli trygg alene hjemme.

Vi har en 7mnd gammel valp som vi trener på å være alene hjemme. Fra 4-6 mnd klarte han 2-3 timer alene, men da med katten som selskap. Nå er katten dessverre død, og vi ser at vi må starte alenetreningen på nytt. 

Hunden skal være i gangen med tilgang til soverommet vårt (der han sover på natten) når vi er ute. I gangen har han seng, vannskål og noen leker. Han er selvstendig i huset så lenge vi er hjemme, og velger ofte å være i gangen eller soverommet uten oss. Altså ikke en som fotfølger oss rundt om i huset.

Når vi går, gir jeg han kong og sier "ha det, kommer snart". Deretter går jeg inn og ut av ytterdøra med ujevne mellomrom. Men per dags dato begynner han å bjeffe/ule etter ca 5 minutter alene, så da sørger jeg for å poppe inn igjen før den tid. 

Skjønner at hjemme-alene trening er enkelt for noen hunder, men for andre vil det ta tid. Han er jo også bare 7 mnd, så tenker at det blir lettere å øke tiden jo eldre han blir. 

Endret av elisabhansen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • elisabhansen changed the title to Erfaringer med gradvis alenetrening (musesteg)?
  • 1 month later...

Min erfaringen med alenetrening med musesteg, er at det fungerer, men kan ta tid. Kommer så klar an på hunden hvor lang tid det tar. Første hunden min trengte ingen trening. Han var ganske komfortabel og rolig når han var alene hjemme. Brydde seg ikke om vi gikk eller kom, og lå bare å slappet av eller sov. Men hunden jeg har i dag var et lite mareritt når det kom til alenetrening. Men vi gjorde akkurat det samme som dere da vi begynte å trene, startet med sekunder, økte til minutter og timer. Gikk inn og ut tilfeldig uten å gjøre noen stor greie ut av det.

Resultatene var varierende. Noen dager gikk det strålende og han kunne ligge flere minutter eller 1 time alene, andre ganger kom vi oss ikke ut av rommet før han ulte og hylte.

For oss tok det ganske lang tid for å gjøre han trygg på å være alene. Da han var yngre kunne han for eksempel være alene på rommet noen timer, men om man flyttet på senga eller buret, så måtte man starte helt på nytt igjen. Han hadde skikkelig seperasjonsangst, og det gikk i bølgedaler. Høye lyder eller noe forandring under treninger kunne lett sette oss tilbake til start. Men med trening, tid og tålmodighet så kom vi i mål. Nå er han 5 år og kan bli med til nye plasser og på besøk, og være litt alene uten oss, uten noe trening eller tilvenning i forkant.

Han var vel mellom 1,5 og 2 år når han klarte å være hjemme alene i 2-4 timer, og 3 år når han klarte å være hjemme i rundt 5-6 timer. Og nå som han er 5 år, så kan han egentlig være hjemme alene så lenge blæra holder, men liker selv ikke at han skal være alene lenger enn 6 timer selv om han klarer det.

Viktigste er vel å ikke øke tiden for fort, eller fortere enn han er klar for. Noen hunder er ganske komfortable og klarer lett å være alene hjemme. Og da trenger man ikke å øke tiden med sekunder. Så man må egentlig bare se an hunden og hvilken dagsform han er i. Noen dager går bedre enn andre. Men dere kommer i mål til slutt, så stå på og lykke til med treningen :)

Endret av Hannah
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
På 6/21/2022 at 3:40 PM, Hannah skrev:

Min erfaringen med alenetrening med musesteg, er at det fungerer, men kan ta tid. Kommer så klar an på hunden hvor lang tid det tar. Første hunden min trengte ingen trening. Han var ganske komfortabel og rolig når han var alene hjemme. Brydde seg ikke om vi gikk eller kom, og lå bare å slappet av eller sov. Men hunden jeg har i dag var et lite mareritt når det kom til alenetrening. Men vi gjorde akkurat det samme som dere da vi begynte å trene, startet med sekunder, økte til minutter og timer. Gikk inn og ut tilfeldig uten å gjøre noen stor greie ut av det.

Resultatene var varierende. Noen dager gikk det strålende og han kunne ligge flere minutter eller 1 time alene, andre ganger kom vi oss ikke ut av rommet før han ulte og hylte.

For oss tok det ganske lang tid for å gjøre han trygg på å være alene. Da han var yngre kunne han for eksempel være alene på rommet noen timer, men om man flyttet på senga eller buret, så måtte man starte helt på nytt igjen. Han hadde skikkelig seperasjonsangst, og det gikk i bølgedaler. Høye lyder eller noe forandring under treninger kunne lett sette oss tilbake til start. Men med trening, tid og tålmodighet så kom vi i mål. Nå er han 5 år og kan bli med til nye plasser og på besøk, og være litt alene uten oss, uten noe trening eller tilvenning i forkant.

Han var vel mellom 1,5 og 2 år når han klarte å være hjemme alene i 2-4 timer, og 3 år når han klarte å være hjemme i rundt 5-6 timer. Og nå som han er 5 år, så kan han egentlig være hjemme alene så lenge blæra holder, men liker selv ikke at han skal være alene lenger enn 6 timer selv om han klarer det.

Viktigste er vel å ikke øke tiden for fort, eller fortere enn han er klar for. Noen hunder er ganske komfortable og klarer lett å være alene hjemme. Og da trenger man ikke å øke tiden med sekunder. Så man må egentlig bare se an hunden og hvilken dagsform han er i. Noen dager går bedre enn andre. Men dere kommer i mål til slutt, så stå på og lykke til med treningen :)

Takk for svar - det er motiverende å høre at man med tiden kan få til å gjøre hunden komfortabel med å være hjemme alene. Har også opplevd det slik at det går veldig opp og ned i treningen. Nå er han på et stadie hvor han begynner å pipe bare jeg er ute av døra noen sekunder, så skjønner at vi nå må kun trene veldig korte økter av gangen. Heldigvis har vi kapasitet og mulighet til gradvis trening, så får bare ta den tiden det trenger :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...