Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Hei,

For de med hunder som har/hadde det vanskelig for å være alene hjemme, har dere noen erfaringer med å sakte men sikkert øke tida man er ute av huset? Funket det, og hvor lang tid tok det? Og da tenker jeg skikkelig musesteg, typ starte med noen sekunder og ta det derfra. Fordi det er det jeg tror hunden vår trenger for å kunne bli trygg alene hjemme.

Vi har en 7mnd gammel valp som vi trener på å være alene hjemme. Fra 4-6 mnd klarte han 2-3 timer alene, men da med katten som selskap. Nå er katten dessverre død, og vi ser at vi må starte alenetreningen på nytt. 

Hunden skal være i gangen med tilgang til soverommet vårt (der han sover på natten) når vi er ute. I gangen har han seng, vannskål og noen leker. Han er selvstendig i huset så lenge vi er hjemme, og velger ofte å være i gangen eller soverommet uten oss. Altså ikke en som fotfølger oss rundt om i huset.

Når vi går, gir jeg han kong og sier "ha det, kommer snart". Deretter går jeg inn og ut av ytterdøra med ujevne mellomrom. Men per dags dato begynner han å bjeffe/ule etter ca 5 minutter alene, så da sørger jeg for å poppe inn igjen før den tid. 

Skjønner at hjemme-alene trening er enkelt for noen hunder, men for andre vil det ta tid. Han er jo også bare 7 mnd, så tenker at det blir lettere å øke tiden jo eldre han blir. 

Endret av elisabhansen
  • elisabhansen changed the title to Erfaringer med gradvis alenetrening (musesteg)?
  • 1 month later...
Skrevet (endret)

Min erfaringen med alenetrening med musesteg, er at det fungerer, men kan ta tid. Kommer så klar an på hunden hvor lang tid det tar. Første hunden min trengte ingen trening. Han var ganske komfortabel og rolig når han var alene hjemme. Brydde seg ikke om vi gikk eller kom, og lå bare å slappet av eller sov. Men hunden jeg har i dag var et lite mareritt når det kom til alenetrening. Men vi gjorde akkurat det samme som dere da vi begynte å trene, startet med sekunder, økte til minutter og timer. Gikk inn og ut tilfeldig uten å gjøre noen stor greie ut av det.

Resultatene var varierende. Noen dager gikk det strålende og han kunne ligge flere minutter eller 1 time alene, andre ganger kom vi oss ikke ut av rommet før han ulte og hylte.

For oss tok det ganske lang tid for å gjøre han trygg på å være alene. Da han var yngre kunne han for eksempel være alene på rommet noen timer, men om man flyttet på senga eller buret, så måtte man starte helt på nytt igjen. Han hadde skikkelig seperasjonsangst, og det gikk i bølgedaler. Høye lyder eller noe forandring under treninger kunne lett sette oss tilbake til start. Men med trening, tid og tålmodighet så kom vi i mål. Nå er han 5 år og kan bli med til nye plasser og på besøk, og være litt alene uten oss, uten noe trening eller tilvenning i forkant.

Han var vel mellom 1,5 og 2 år når han klarte å være hjemme alene i 2-4 timer, og 3 år når han klarte å være hjemme i rundt 5-6 timer. Og nå som han er 5 år, så kan han egentlig være hjemme alene så lenge blæra holder, men liker selv ikke at han skal være alene lenger enn 6 timer selv om han klarer det.

Viktigste er vel å ikke øke tiden for fort, eller fortere enn han er klar for. Noen hunder er ganske komfortable og klarer lett å være alene hjemme. Og da trenger man ikke å øke tiden med sekunder. Så man må egentlig bare se an hunden og hvilken dagsform han er i. Noen dager går bedre enn andre. Men dere kommer i mål til slutt, så stå på og lykke til med treningen :)

Endret av Hannah
  • 2 weeks later...
Skrevet
På 6/21/2022 at 3:40 PM, Hannah skrev:

Min erfaringen med alenetrening med musesteg, er at det fungerer, men kan ta tid. Kommer så klar an på hunden hvor lang tid det tar. Første hunden min trengte ingen trening. Han var ganske komfortabel og rolig når han var alene hjemme. Brydde seg ikke om vi gikk eller kom, og lå bare å slappet av eller sov. Men hunden jeg har i dag var et lite mareritt når det kom til alenetrening. Men vi gjorde akkurat det samme som dere da vi begynte å trene, startet med sekunder, økte til minutter og timer. Gikk inn og ut tilfeldig uten å gjøre noen stor greie ut av det.

Resultatene var varierende. Noen dager gikk det strålende og han kunne ligge flere minutter eller 1 time alene, andre ganger kom vi oss ikke ut av rommet før han ulte og hylte.

For oss tok det ganske lang tid for å gjøre han trygg på å være alene. Da han var yngre kunne han for eksempel være alene på rommet noen timer, men om man flyttet på senga eller buret, så måtte man starte helt på nytt igjen. Han hadde skikkelig seperasjonsangst, og det gikk i bølgedaler. Høye lyder eller noe forandring under treninger kunne lett sette oss tilbake til start. Men med trening, tid og tålmodighet så kom vi i mål. Nå er han 5 år og kan bli med til nye plasser og på besøk, og være litt alene uten oss, uten noe trening eller tilvenning i forkant.

Han var vel mellom 1,5 og 2 år når han klarte å være hjemme alene i 2-4 timer, og 3 år når han klarte å være hjemme i rundt 5-6 timer. Og nå som han er 5 år, så kan han egentlig være hjemme alene så lenge blæra holder, men liker selv ikke at han skal være alene lenger enn 6 timer selv om han klarer det.

Viktigste er vel å ikke øke tiden for fort, eller fortere enn han er klar for. Noen hunder er ganske komfortable og klarer lett å være alene hjemme. Og da trenger man ikke å øke tiden med sekunder. Så man må egentlig bare se an hunden og hvilken dagsform han er i. Noen dager går bedre enn andre. Men dere kommer i mål til slutt, så stå på og lykke til med treningen :)

Takk for svar - det er motiverende å høre at man med tiden kan få til å gjøre hunden komfortabel med å være hjemme alene. Har også opplevd det slik at det går veldig opp og ned i treningen. Nå er han på et stadie hvor han begynner å pipe bare jeg er ute av døra noen sekunder, så skjønner at vi nå må kun trene veldig korte økter av gangen. Heldigvis har vi kapasitet og mulighet til gradvis trening, så får bare ta den tiden det trenger :) 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Interessant undersøkelse. Jeg lurer litt på hvor relevant spørsmål om kjønn er. Og er det uinteressant med folk som ikke eier hund per i dag, men kanskje passer, har hatt, skal ha osv?
    • Hei! Vi er en bachelor-gruppe fra Høgskolen i Østfold som skal utvikle en applikasjon for hundeeiere. 🐶 Målet med appen er å gi en bedre turopplevelse for deg og din hund, ved å gjøre det enklere og raskere å finne turstier som passer deres behov. Vi vil derfor stille hundeeiere noen spørsmål, og håper du vil ta deg tid til å svare på vår undersøkelse. Det vil ta rundt 3 minutter 😊 https://docs.google.com/forms/d/e/1FAIpQLSdBufjg3yT9ZUTtD9Qd1aG_mtBd6xKl91J0VVUJpInzE_nh-Q/viewform?usp=header
    • Har gått helt fint med tispen min, ho spiste andre dagen mer normalt og nå spiser ho som før igjen. Ho går veldig bra også er veldig aktiv nå både før også etter fjernet stingene så tror det er temmelig individuelt det der egentlig fra hund til hund. Tispen min har endelig lagt på seg mer igjen også etter operasjonen da ho gikk ned i vekt før operasjonen ettersom tilstanden så det begynner bli veldig bra 😊
    • Har nylig vært gjennom det samme med min tispe på snart 9 år. Hun var for det meste i sengen sin den første uken, så vi gå henne våtfor og vann ved sengen (hun nektet å spise tørrfor, så hun fikk vårfor i ca 10 dager). hun beveget seg litt mer etter 7 dager, men ble ikke seg selv før stingene ble tatt av
    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...