Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som ikke klarer hilse på mennesker og hunder samtidig.


Jaan
 Share

Recommended Posts

Hei. Vi har en Cockapoo på 3 år som er utrolig glad i mennesker, og i veldig liten grad bryr seg om andre hunder. Hun er veldig tøff i personligheten i forhold til størrelsen.

Noen hunder er greie, imens andre liker hun ikke og man kan se på kroppspråket at hun er "på hugget". Dette er forsåvidt greit nok, man trenger ikke like alle andre hunder.

Det som har skjedd noen ganger er at hun blir så sinnsykt glad når hun får hilse på andre mennesker, og senest idag (har også skjedd når hun var enda mindre) er at når hun hilser på en fremmed person, og den andre hunden er veldig på og fortsetter og vil lukte og hilse på henne samtidig som hun hilser på denne personen, så snapper det helt for hun og hun går rett i angrep på den andre hunden. Heldigvis er hun ikke så stor, men det er veldig irriterende at hun skal være sånn.

Er det noen som har noen tips til hva vi kan gjøre utover at vi må be andre holde hunden deres vekke når hun hilser? Må vi bare finne oss i at hun er slik og ha klare regler slik at vi unngår det? Det er jo en form for at "jeg eier denne personen, og hvis du kommer her nå så tar jeg deg". Hun er absolutt nederst på hiearkiet, så det er ikke meg hun skal beskytte. Setter pris på tips til hva vi evt. kan øve på for at hun skal bli litt mer tolerant og/eller ydmyk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må hun hilse på folk på tur da? Eller folk generelt som dere ikke "henger" med?
Først og fremst må dere unngå å hilse på folk med hund.  Jo mer erfaring hun får med atferden, jo mer vil hun utvise den atferden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være resursforsvar, som du nevner, men det handler ikke om dominans. I en familie med flere hunder vil man ofte se at hundene har forskjellige ting de bryr seg mer om enn de andre. F.eks. vil den ene hunde kreve avstand når den har en viktig leke, mens den andre vil kreve avstand når den har en deilig liggeplass. Ingen av dem er dominante over den andre. Normalt sett vil resursforsvar i møtesituasjoner handle om at hunden vokter om sin egen eier dersom en annen hilser på DEG, men du beskriver det som om at det er din hund som hilser på det andre mennesket?

Det kan også være at hun er engstelig i møte med noen hunder og skjuler det med knurring/glefs, noe som er ekstremt vanlig. Veldig ofte er hunder litt engstelige rundt de som er en del større en dem selv, lager mye lyd med enten bjeffing eller pust/pesing. Eller at den andre hunden er så pågående at det ikke blir en rolig og trygg hilsesituasjon. 

Men det kan også være at hun rett og slett er kresen på hvem hun liker, og blir sur når den andre hunden forstyrrer/plager henne når hun vil hilse på eieren. 

Det er veldig vanskelig å gjette seg frem til årsak bak adferden uten å se situasjonen, men siden hun går rett forbi fremmede hunder for å hilse på eier, så høres hun ikke redd ut. Og hun har neppe behov for å forsvare eierskap over noen hun ikke har hilst på engang, så jeg ville satt en knapp på at hun blir sur når andre hunder ikke følger hennes regler. 

Jeg ville droppet hele hilsemaset siden hunden viser at den ikke er komfortabel med det. Hun bryr seg jo ikke om å hilse på de andre hundene, så du får heller la henne hilse på folk som ikke går med hund. ? 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Pingeling: Takk for utfyllende svar / tanker. Vi har vært innom mange av de tingene du nevner, og har egentlig kommet frem til akkurat det samme! :) Hun er kresen på hvem hun liker, og blir sur når den andre hunden forstyrrer/blander seg inn. Mennesker er absolutt det hun bryr seg mer om enn andre ting og ryggen går nesten ut av ledd:- ) Vi får nok bare slå oss til ro med hilseforbud på eiere med hund, da hun tydeligvis ikke klarer å respektere den andre hunden samtidig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...