Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som ikke klarer hilse på mennesker og hunder samtidig.


Recommended Posts

Skrevet

Hei. Vi har en Cockapoo på 3 år som er utrolig glad i mennesker, og i veldig liten grad bryr seg om andre hunder. Hun er veldig tøff i personligheten i forhold til størrelsen.

Noen hunder er greie, imens andre liker hun ikke og man kan se på kroppspråket at hun er "på hugget". Dette er forsåvidt greit nok, man trenger ikke like alle andre hunder.

Det som har skjedd noen ganger er at hun blir så sinnsykt glad når hun får hilse på andre mennesker, og senest idag (har også skjedd når hun var enda mindre) er at når hun hilser på en fremmed person, og den andre hunden er veldig på og fortsetter og vil lukte og hilse på henne samtidig som hun hilser på denne personen, så snapper det helt for hun og hun går rett i angrep på den andre hunden. Heldigvis er hun ikke så stor, men det er veldig irriterende at hun skal være sånn.

Er det noen som har noen tips til hva vi kan gjøre utover at vi må be andre holde hunden deres vekke når hun hilser? Må vi bare finne oss i at hun er slik og ha klare regler slik at vi unngår det? Det er jo en form for at "jeg eier denne personen, og hvis du kommer her nå så tar jeg deg". Hun er absolutt nederst på hiearkiet, så det er ikke meg hun skal beskytte. Setter pris på tips til hva vi evt. kan øve på for at hun skal bli litt mer tolerant og/eller ydmyk.

Skrevet

Må hun hilse på folk på tur da? Eller folk generelt som dere ikke "henger" med?
Først og fremst må dere unngå å hilse på folk med hund.  Jo mer erfaring hun får med atferden, jo mer vil hun utvise den atferden. 

Skrevet

Det kan være resursforsvar, som du nevner, men det handler ikke om dominans. I en familie med flere hunder vil man ofte se at hundene har forskjellige ting de bryr seg mer om enn de andre. F.eks. vil den ene hunde kreve avstand når den har en viktig leke, mens den andre vil kreve avstand når den har en deilig liggeplass. Ingen av dem er dominante over den andre. Normalt sett vil resursforsvar i møtesituasjoner handle om at hunden vokter om sin egen eier dersom en annen hilser på DEG, men du beskriver det som om at det er din hund som hilser på det andre mennesket?

Det kan også være at hun er engstelig i møte med noen hunder og skjuler det med knurring/glefs, noe som er ekstremt vanlig. Veldig ofte er hunder litt engstelige rundt de som er en del større en dem selv, lager mye lyd med enten bjeffing eller pust/pesing. Eller at den andre hunden er så pågående at det ikke blir en rolig og trygg hilsesituasjon. 

Men det kan også være at hun rett og slett er kresen på hvem hun liker, og blir sur når den andre hunden forstyrrer/plager henne når hun vil hilse på eieren. 

Det er veldig vanskelig å gjette seg frem til årsak bak adferden uten å se situasjonen, men siden hun går rett forbi fremmede hunder for å hilse på eier, så høres hun ikke redd ut. Og hun har neppe behov for å forsvare eierskap over noen hun ikke har hilst på engang, så jeg ville satt en knapp på at hun blir sur når andre hunder ikke følger hennes regler. 

Jeg ville droppet hele hilsemaset siden hunden viser at den ikke er komfortabel med det. Hun bryr seg jo ikke om å hilse på de andre hundene, så du får heller la henne hilse på folk som ikke går med hund. ? 
 

Skrevet

@Pingeling: Takk for utfyllende svar / tanker. Vi har vært innom mange av de tingene du nevner, og har egentlig kommet frem til akkurat det samme! :) Hun er kresen på hvem hun liker, og blir sur når den andre hunden forstyrrer/blander seg inn. Mennesker er absolutt det hun bryr seg mer om enn andre ting og ryggen går nesten ut av ledd:- ) Vi får nok bare slå oss til ro med hilseforbud på eiere med hund, da hun tydeligvis ikke klarer å respektere den andre hunden samtidig.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...