Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som ikke klarer hilse på mennesker og hunder samtidig.


Jaan
 Share

Recommended Posts

Hei. Vi har en Cockapoo på 3 år som er utrolig glad i mennesker, og i veldig liten grad bryr seg om andre hunder. Hun er veldig tøff i personligheten i forhold til størrelsen.

Noen hunder er greie, imens andre liker hun ikke og man kan se på kroppspråket at hun er "på hugget". Dette er forsåvidt greit nok, man trenger ikke like alle andre hunder.

Det som har skjedd noen ganger er at hun blir så sinnsykt glad når hun får hilse på andre mennesker, og senest idag (har også skjedd når hun var enda mindre) er at når hun hilser på en fremmed person, og den andre hunden er veldig på og fortsetter og vil lukte og hilse på henne samtidig som hun hilser på denne personen, så snapper det helt for hun og hun går rett i angrep på den andre hunden. Heldigvis er hun ikke så stor, men det er veldig irriterende at hun skal være sånn.

Er det noen som har noen tips til hva vi kan gjøre utover at vi må be andre holde hunden deres vekke når hun hilser? Må vi bare finne oss i at hun er slik og ha klare regler slik at vi unngår det? Det er jo en form for at "jeg eier denne personen, og hvis du kommer her nå så tar jeg deg". Hun er absolutt nederst på hiearkiet, så det er ikke meg hun skal beskytte. Setter pris på tips til hva vi evt. kan øve på for at hun skal bli litt mer tolerant og/eller ydmyk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må hun hilse på folk på tur da? Eller folk generelt som dere ikke "henger" med?
Først og fremst må dere unngå å hilse på folk med hund.  Jo mer erfaring hun får med atferden, jo mer vil hun utvise den atferden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være resursforsvar, som du nevner, men det handler ikke om dominans. I en familie med flere hunder vil man ofte se at hundene har forskjellige ting de bryr seg mer om enn de andre. F.eks. vil den ene hunde kreve avstand når den har en viktig leke, mens den andre vil kreve avstand når den har en deilig liggeplass. Ingen av dem er dominante over den andre. Normalt sett vil resursforsvar i møtesituasjoner handle om at hunden vokter om sin egen eier dersom en annen hilser på DEG, men du beskriver det som om at det er din hund som hilser på det andre mennesket?

Det kan også være at hun er engstelig i møte med noen hunder og skjuler det med knurring/glefs, noe som er ekstremt vanlig. Veldig ofte er hunder litt engstelige rundt de som er en del større en dem selv, lager mye lyd med enten bjeffing eller pust/pesing. Eller at den andre hunden er så pågående at det ikke blir en rolig og trygg hilsesituasjon. 

Men det kan også være at hun rett og slett er kresen på hvem hun liker, og blir sur når den andre hunden forstyrrer/plager henne når hun vil hilse på eieren. 

Det er veldig vanskelig å gjette seg frem til årsak bak adferden uten å se situasjonen, men siden hun går rett forbi fremmede hunder for å hilse på eier, så høres hun ikke redd ut. Og hun har neppe behov for å forsvare eierskap over noen hun ikke har hilst på engang, så jeg ville satt en knapp på at hun blir sur når andre hunder ikke følger hennes regler. 

Jeg ville droppet hele hilsemaset siden hunden viser at den ikke er komfortabel med det. Hun bryr seg jo ikke om å hilse på de andre hundene, så du får heller la henne hilse på folk som ikke går med hund. ? 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Pingeling: Takk for utfyllende svar / tanker. Vi har vært innom mange av de tingene du nevner, og har egentlig kommet frem til akkurat det samme! :) Hun er kresen på hvem hun liker, og blir sur når den andre hunden forstyrrer/blander seg inn. Mennesker er absolutt det hun bryr seg mer om enn andre ting og ryggen går nesten ut av ledd:- ) Vi får nok bare slå oss til ro med hilseforbud på eiere med hund, da hun tydeligvis ikke klarer å respektere den andre hunden samtidig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...