Gå til innhold
Hundesonen.no

Veldig redd og stresset hund/valp.


Lillebabyenmin
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg føler meg helt hjelpesløs og trenger noen andres tanker rundt min situasjon. Dette blir kanskje litt langt/rotete/innviklet, men jeg trenger innspill  

Jeg har en hund på snart et år. Det var en gave fra min kjæreste. Hun kommer fra Romania, så hun kom ikke til meg før hun var 4 måneder gammel. Første gang jeg så henne i buret bjeffer hun som en gal. Hun knurret og virket kjempe redd. Etter en liten stund ble hun vant til meg og vi har vært bestevenner siden. Problemet er at hun fortsatt er livredd for det meste. Lyder hjemme, poser på bakken ute på tur. Hun bjeffer og hopper mot nesten alle som går forbi, både mennesker og hunder, men spesielt barn. Hvis noen kommer brått på eller et barn kommer bort med utstrakthånd (flere meter unna) knurrer og glefser hun. Jeg kan ikke ha besøk da hun oppfører seg på samme måte mot besøkende. Hun KAN sitte på fanget mitt hvis besøket sitter i sofaen helt stille. Men hvis de bytter sittestilling eller reiser seg for å gå på do så begynner det igjen. Hjemme alene med meg og barna er hun en fantastisk hund, og vi elsker henne over alt på jord. Men livet vårt har blitt snudd på hodet. Hun har også alvorlig seperasjonsangst, så hun kan verken være hjemme alene eller på et rom alene. Noe som gjør at hun ikke engang takler at jeg går på do alene. Og hvis jeg skal noe, som å gå og handle eller dra til legen må jeg sørge for at sønnen min er hjemme sammen med henne da ingen andre kan passe henne. 

Kjæresten (som både er en x) har et litt annet syn på hundehold enn hva jeg har. Han har allerede slått henne med sko flere ganger og sparket henne i veggen en gang når hun tisset på teppe. Noe som jeg absolutt ikke synes er greit! Jeg har prøvd å stoppe han, men han er en vanskelig mann. Jeg klarte å komme meg ut av forholdet, men nå skal han ta hevn. Han skal ha til tilbake hunden og sende hun til Romania. Han vil ikke ha henne selv, det er kun for å straffe meg. Han har ikke gått en eneste tur med henne, fylt vann/matskål, stelt eller gjort boe som helst (ikke en eneste gang) siden vi fikk henne. Han var den som kjøpte henne og da er han selfølgelig eieren av hunden. Dumme meg tenkte ikke engang over at han kunne finne på å gjøre noe sånt, men nå står vi her. 

Jeg vet at hunder blir sett på på en helt annen måte nede i Romaina. ( dette vet jeg selfølgelig ikke gjelder alle, jeg snakker bare om hva jeg har sett og hørt fra folk derfra ) Og som kjæresten tenker, er det helt greit å bruke vold som oppdragelse og bare å låse de inne når man skal ut, det er bare en hund. 

Jeg er kjempe redd for nå å tape og at han tar henne ifra meg. Hadde det vært en snill og god familie som jeg vet hadde gitt henne alt hun trenger og at ting ble tilrettelagt for henne så kunne jeg ha overlevd. Men at hun bare blir sendt ned dit uten å vite, det vet jeg ikke hvordan jeg skal takle. 

Hva kan man gjøre i en sånn situasjon?

(Vær snille i kommentarene vær så snill, jeg trenger ikke en leksjon på hvor dum jeg har vært eller at jeg skulle ha visst bedre) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du noen dokumentasjon på at han har gitt deg denne hunden i gave? Er den registrert noe sted som synliggjør hvem som eier hunden på papiret? 

Jeg er i tvil om hvordan slike saker håndteres, men jeg tenker kanskje det er en sak for konfliktrådet hvis det er slik at han vil ta fra deg hunden. Jeg tenker at hvis det du forteller stemmer, så høres det ikke ut som han burde få ansvaret for den hunden. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oida, dette hørtes ikke greit ut!

Eksen din brøt loven ved å utføre vold mot hunden, men det hjelper så lite siden han ikke ble anmeldt. Jeg tenker som Sprettballen at det kan være greit å i allefall snakke med konfliktrådet for å spørre om veien videre. Hunden var en gave.

Vet du om den ble tatt inn i landet på lovlig vis, med pass, ID-chip og den slags?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, Sprettballen skrev:

Har du noen dokumentasjon på at han har gitt deg denne hunden i gave? Er den registrert noe sted som synliggjør hvem som eier hunden på papiret? 

Jeg er i tvil om hvordan slike saker håndteres, men jeg tenker kanskje det er en sak for konfliktrådet hvis det er slik at han vil ta fra deg hunden. Jeg tenker at hvis det du forteller stemmer, så høres det ikke ut som han burde få ansvaret for den hunden. 

Tjsen takk for svar! Jeg har registrert henne på mitt navn på dyreid, så det står jeg som eier. Men det kan jo jeg ha gjort bak ryggen hans for hva de vet. Kanskje det han kommer til å si også. Men i passet og kjøpskontrakten så står det på han. Nei det er det, hvis han hadde gitt henne alt hun trenger og at hun hadde hatt det bedre hos han så hadde det ikke vært noe problem i det hele tatt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Pingeling skrev:

Oida, dette hørtes ikke greit ut!

Eksen din brøt loven ved å utføre vold mot hunden, men det hjelper så lite siden han ikke ble anmeldt. Jeg tenker som Sprettballen at det kan være greit å i allefall snakke med konfliktrådet for å spørre om veien videre. Hunden var en gave.

Vet du om den ble tatt inn i landet på lovlig vis, med pass, ID-chip og den slags?

Tusen takk for svar! Jeg får kontakte de, og se om han har begynt prosessen ennå. Han har nevnt for politiet, i et avhør om noe annet, at han kjøpte en hund til meg i gave, og begge barna har vært vitne til hva han har gjort mot hunden. 

Ja alle papirene var i orden, både pass, id chip og vaksiner. Men tror ikke han stoppet på grensen, han var litt vag når jeg spurte. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 hours ago, Lillebabyenmin said:

Tjsen takk for svar! Jeg har registrert henne på mitt navn på dyreid, så det står jeg som eier. Men det kan jo jeg ha gjort bak ryggen hans for hva de vet. Kanskje det han kommer til å si også. Men i passet og kjøpskontrakten så står det på han. Nei det er det, hvis han hadde gitt henne alt hun trenger og at hun hadde hatt det bedre hos han så hadde det ikke vært noe problem i det hele tatt. 


Da er mitt råd å si i fra til eksen at hunden er registrert på deg hos dyre-ID, og at du er hundens eier i følge Norsk lov.

Men bare hvis du er trygg! Går det bra med deg (også nevnte du barn)? Er det fare for at han blir voldelig hvis du snakker med han om dette? Vær forsiktig og ta godt vare på deg selv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Pingeling skrev:


Da er mitt råd å si i fra til eksen at hunden er registrert på deg hos dyre-ID, og at du er hundens eier i følge Norsk lov.

Men bare hvis du er trygg! Går det bra med deg (også nevnte du barn)? Er det fare for at han blir voldelig hvis du snakker med han om dette? Vær forsiktig og ta godt vare på deg selv.

Ja jeg kan kanskje nevne det, neste gang han står utenfor, kanskje der hjelper (takk). Det går bra med meg, jeg blir bare veldig satt ut av hele situasjonen. Tusen takk ? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...