Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hunden min har det siste døgnet endret fullstendig atferd, hun skriker av smerte når hun legger seg på ryggen for å bli klappet, men også når vi ikke rører henne. Hun skjelver også unormalt mye. Hun har alltid vært kontaktsøkende og vil helst ligge tett ved siden av meg på sofaen, men nå vil hun bare ligge for seg selv på rommet sitt. Hun kommer heller ikke for å hilse på når jeg kommer hjem fra jobb, noe som er svært unormalt, da det som oftest er full jubel når jeg kommer hjem. Hun spiser som normalt, og er normal når vi er på tur. Har prøvd å kjenne på henne for å se om hun har vondt i magen/beina men da skriker hun ikke. går også fint å bli løftet. vet noen hva det kan være? det er snakk om en dansk svensk gårdshund på snart 6 år.

Skrevet
32 minutter siden, ms1234 skrev:

Hunden min har det siste døgnet endret fullstendig atferd, hun skriker av smerte når hun legger seg på ryggen for å bli klappet, men også når vi ikke rører henne. Hun skjelver også unormalt mye. Hun har alltid vært kontaktsøkende og vil helst ligge tett ved siden av meg på sofaen, men nå vil hun bare ligge for seg selv på rommet sitt. Hun kommer heller ikke for å hilse på når jeg kommer hjem fra jobb, noe som er svært unormalt, da det som oftest er full jubel når jeg kommer hjem. Hun spiser som normalt, og er normal når vi er på tur. Har prøvd å kjenne på henne for å se om hun har vondt i magen/beina men da skriker hun ikke. går også fint å bli løftet. vet noen hva det kan være? det er snakk om en dansk svensk gårdshund på snart 6 år.

Her er det bare en ting og gjøre, avgårde til veterinær ASAP!  Både fordi det kan være noe alvorlig som må behandles snarest og fordi det er dårlig dyrevelferd og la hunden gå med store smerter ubehandlet.

  • Thanks 1
  • Confused 1
Skrevet

En hund som skriker i smerte gjentatte ganger skal til dyrlegen snarest. Det kan være være hva som helst. At hunden ikke viser tegn til smerte hele tiden kan være fordi at smerten kommer og går, men det kan også være at den "tar seg sammen" når den går tur, hilser, osv.

Skrevet

Signerer de over., veterinær!  Men vil gjerne ha en oppdatering etter dere har vært der, om de fant ut av det.
Sånn ellers, så kjenner jeg det litt igjen med DSG (uregistrert) vi hadde, men hun var vesentlig gamlere (sikkert 12-13 år) når hun hadde vondt. Husker ikke akkurat hva det var, om det var forkalkninger i hofter/knær som førte til vond rygg, eller om det var forkalkninger i ryggen. Men det var ryggen som var vond. Like symptomer og "friskmeldinger" mellom slagene. 

Skrevet
11 minutter siden, LinL skrev:

Signerer de over., veterinær!  Men vil gjerne ha en oppdatering etter dere har vært der, om de fant ut av det.
Sånn ellers, så kjenner jeg det litt igjen med DSG (uregistrert) vi hadde, men hun var vesentlig gamlere (sikkert 12-13 år) når hun hadde vondt. Husker ikke akkurat hva det var, om det var forkalkninger i hofter/knær som førte til vond rygg, eller om det var forkalkninger i ryggen. Men det var ryggen som var vond. Like symptomer og "friskmeldinger" mellom slagene. 

takk for svar! Hadde besøk av dyrlege i dag, men hun kunna ikke finne noe, hun tok bare en generell sjekk. Burde jeg ta med hunden til en klinikk for å få tatt røntgen? eller stole på at det ikke er noe som feiler henne? er jo bekymret for at dyrlegen overså noe og at hun fortsatt har smerter

Skrevet
11 timer siden, ms1234 skrev:

takk for svar! Hadde besøk av dyrlege i dag, men hun kunna ikke finne noe, hun tok bare en generell sjekk. Burde jeg ta med hunden til en klinikk for å få tatt røntgen? eller stole på at det ikke er noe som feiler henne? er jo bekymret for at dyrlegen overså noe og at hun fortsatt har smerter

Jeg ville nok fått hunden undersøkt noe mer ja, hvis det ikke har blitt noen endring til det bedre, siden du skrev første innlegg.

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Pingeling skrev:

Er hun fremdeles dårlig? Fikk du ikke medisin eller noe som helst? 

Hun er fremdeles dårlig ja, hun klemte på analkjertlene, så hun tror det er der problemet ligger. Men synes det er merkelig at hun ikke viser tegn til bedring

  • Confused 1
Skrevet
16 hours ago, ms1234 said:

takk for svar! Hadde besøk av dyrlege i dag, men hun kunna ikke finne noe, hun tok bare en generell sjekk. Burde jeg ta med hunden til en klinikk for å få tatt røntgen? eller stole på at det ikke er noe som feiler henne? er jo bekymret for at dyrlegen overså noe og at hun fortsatt har smerter

Hvis du sier noe om hvor i landet du holder til, er det kanskje noe soniser som vet om gode dyrleger. Det er stor forskjell på erfaring og hva de er gode på. En erfaren dyrlege, eller et veterinærkontor som også har fysio/kiropraktor eller liknende, kan kanskje kjenne/finne mer. 

Fikk du med noe "beskjed" hjem fra veterinær. Ting dere skulle prøve ut eller følge med? 

Skrevet
6 hours ago, ms1234 said:

Hun er fremdeles dårlig ja, hun klemte på analkjertlene, så hun tror det er der problemet ligger. Men synes det er merkelig at hun ikke viser tegn til bedring

Høres rart ut. Min familie hadde en hund som ble utrolig dårlig pga. analkjertlene, men etter å ha fått dem tømt så ble han synlig bedre med en gang. Var det det vet gjorde? Tømte dem? 

Jeg synes det er dårlig arbeid å ikke si noe om problemet, ingen medisinering eller annen behandling, ingen info om hva som er galt og hva slags bedring du kan forvente, eller når du må ta kontakt dersom det ikke blir bedring. Det er dårlig gjort med tanke på en hund med smerter, og dårlig gjort med tanke på en eier som bekymrer seg.

Nå er det kveld, men dersom hun fremdeles er dårlig i morgen tidlig, så ville jeg absolutt fått en second opinion. 

  • 2 weeks later...
Skrevet

Vår hund ble akutt slapp for en tid tilbake.  Ville ikke hilse, lå mye, skalv og virket daff noen dager, men han ville ut på tur.  Vi tenkte det ville gå over så vi så det an noen dager, men så ble han brått veldig mye værre.  Han ville plutselig verken spise eller drikkke og fikk høy feber.  Hastet til dyrlegen som tok røntgen av magen.  Og jammen hadde han ikke spist noe han ikke burde.  En stor plastikkting stod fast i magen.  Han ble operert og etter to tre dager var han sitt gamle jeg igjen.  Like glad i kos som alltid, kontaktsøkende og matglad.

Ta deg en tur til en dyrlege med mulighet for røntgen er mitt tips.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...